Hva har gjort deg glad i dag? #20

På SATS: Vi lå fire tilfeldige folk på rad på hver vår benk ved manualene, og alle holdt tilfeldigvis på med brystpress med manualer. En med 1 kg manualer, en med 15, en med 25 og en med 35. Stort spenn i alder og, åpenbart, styrke, men alle jobbet med sitt, og av en eller annen grunn syns jeg det var veldig fint.

Jeg syns også alltid det er veldig fint å se gutter og menn og gubber som trener sammen, to og to, mens de går og småprater. Man hører små fliker av samtaler, og de snakker om jenter, skole, helse, koner, vennskap, alderdom, livet og andre ting, og jeg syns det er fint. Det har virkelig skjedd noe med hvordan menn kommuniserer om viktige ting, syns jeg.

Polyanna skrev:

På SATS: Vi lå fire tilfeldige folk på rad på hver vår benk ved manualene, og alle holdt tilfeldigvis på med brystpress med manualer. En med 1 kg manualer, en med 15, en med 25 og en med 35. Stort spenn i alder og, åpenbart, styrke, men alle jobbet med sitt, og av en eller annen grunn syns jeg det var veldig fint.

Jeg syns også alltid det er veldig fint å se gutter og menn og gubber som trener sammen, to og to, mens de går og småprater. Man hører små fliker av samtaler, og de snakker om jenter, skole, helse, koner, vennskap, alderdom, livet og andre ting, og jeg syns det er fint. Det har virkelig skjedd noe med hvordan menn kommuniserer om viktige ting, syns jeg.

Ja, dette får meg til å tenke på en samtale jeg overhørte mellom to menn (ca 50-60 år) på jobb nylig.

Mann1: Hei, hvordan går det? Det er lenge siden jeg har sett deg delta i den felles kaffepausen?
Mann2: Ja ... jeg har vært litt ... ute av likevekt i det siste.
Mann1: Har du tid til en kaffe og en prat nå?

Så gikk de og tok en kaffe sammen. Det gjorde meg varm innvendig.

så fint.

Åhh My

My- det var helt nydelig å lese

Ja, nettopp! Sånne samtaler!

Verden går faktisk fremover!

Akkurat nå; pappa. Han er (sprek) pensjonist, og gjør altså alt for barnebarna om dagen. Han syns det er for kaldt (og for mye snø) for dem å gå til skolen, så han kjører rundt på Storesøster og venninnene hennes omtrent hver dag. Og han syns det er så koselig, fordi da prater de sammen og han får være en stor av livet til disse 17/18-åringene. I dag så kunne han ikke hente Storesøster på skolen, så da vippset de henne penger til bussen.
(Det er bittelitt frustrasjon også, fordi det er kun 2km å gå, så vi ønsker egentlig at hun skal gå…)

For en fin pappa, Musemus .

Fintdethei! skrev:

For en fin pappa, Musemus .

Takk, så hyggelig at du sier det. Nå ringte han Storesøster og spurte om han kunne få kjøre henne i morgen tidlig. Som han sier; Jeg har jo ikke noe annet å gjøre på morgenen. (Klokka 7.40, liksom. )

Så utrolig koselig!

Så utrolig koselig og fint gjort av han, Musemus
Og tenk det forholdet de to har.

Den ene naboen som hadde måkt gangsti gjennom hele bakgården i morges (også nedenfor sitt eget rekkehus og helt ned til oss), slik at jeg kom meg til t-banen helt uten utfordringer. Jeg har skikkelig gode naboer!

Da vi plutselig var tomme for kanel på julaften, etter at butikkene var stengt, tok det ca ett minutt før vi hadde kanel allikevel.

Det my skrev! Jeg ble skikkelig rørt i går kveld av det, men orket ikke skrive noe da.

Jeg er glad for at det barnet som hadde de store indre vanskene i høst, turde å flytte sammen med venner nå i vinter.
At det andre barnet klarer seg bedre og bedre i studiene og snart er ferdig.
At jeg skal ha en hjemme alene-helg denne helgen mens mannen tar med de nevnte barna på fotballtur.

Karamell skrev:

Jeg er glad for at det barnet som hadde de store indre vanskene i høst, turde å flytte sammen med venner nå i vinter.
At det andre barnet klarer seg bedre og bedre i studiene og snart er ferdig.
At jeg skal ha en hjemme alene-helg denne helgen mens mannen tar med de nevnte barna på fotballtur.

I dag ble jeg tipset om en artikkel i et EKSTREMT smalt magasin/tidsskrift som har omtalt en rapport som jeg forfattet i fjor. Det var med stor glede jeg kunne konstatere at artikkelforfatteren med vanvittig presisjon oppsummerer alt jeg forsøkte å formidle i rapporten.

Og ikke nok med det - han var helt enig i konklusjonene mine.

Jeg blir glad langt inn i sjela. Både for at rapporten min faktisk hadde et publikum litt utover de 6-7 statlige aktørene som omtales, men også at jeg blir forstått ... så innmari godt. Jeg er ikke snauere enn at jeg klapper meg på skuldra over vel utført jobb og, ikke minst, formidling.

Så fantastisk Tjorven! For en bekreftelse å få!

Jeg startet dagen med ansvarsgruppemøte på Lillesøster. Meg, to fra skolen, fastlegen og helsesykepleier.
Og alle er helt enige om at landbruksskolen er det riktige for Lillesøster. Såpass enige at spes.ped koordinator på videregående allerede er i kommunikasjon med inntakskontoret om at her MÅ Lillesøster få komme dit, da vi har prøvd deres løsning med å gi henne tredjevalget, og det fungerer ikke for Lillesøster. Legen er klar for å skrive legeattest, læreren er klar for å ringe og kjempe, og vi har møte med landbruksskolen på mandag.

Etterpå kjørte jeg for å besøke Samboeren, og da kom tilfeldigvis hun som var mye på han på intensiven ned for å ha en prat. Og jeg tror nesten det var mer nyttig for meg enn for han.
Det var godt å få prate litt med henne, og ikke minst godt for meg at hun fikk se at han er mer enn syk liksom.

Og da jeg dro var i han i gang med fire runder i gangen med gåing, men jeg burde jo skjønt at "fire runder i gangen" ikke var fire runder i gangen, men fire runder rundt hele avdelingen.. Han med prekestol, ergoterapeut etter på halv tolv med IV-apparatet. Men, han har mål om fem runder i morgen, og noe sier meg at det målet når han.

Denne hører også hjemme i gruffetråden, men jeg velger å se positivt på det:

Jeg skifter batterier i bilnøklene mine selv. Har vært så fornøyd med at jeg fikser det uten noen problemer. Til i høst, etter batteriskifte nektet nøkkelen å virke. I julen begynte den andre nøkkelen å rope på nytt batteri, men da turte jeg ikke å skifte selv.

Spol frem til besøk på bilverksted (i annet ærend) i dag:
- Jada, jeg kan ta en kikk på bilnøkkelen din samtidig, jeg.
- Heisann, her er batteriet satt inn feil vei!



Det er i sånne anledninger jeg diskret vrir siving.ringen rundt, så den ikke er så gjenkjennelig.

Stillhet og ro..