Min største tabbe, eller sånne flaue ting vi har gjort

I grove trekk så inneholder den et spekulum som sitter der det skal, et nys, og et flyvende spekulum. Eller noe i den duren. (Lenge siden jeg leste den, men jeg har fremdeles det mentale bildet av et flyvende spekulum i hodet. )

Nei, Spekulumhistorien er ikke min. Den har jeg ikke hørt, men skulle gjerne!

Spekulumhistorien vil jeg også høre!
(Selv om jeg regner med høydepunktet ble fortalt et par innlegg lenger opp.)

Jeg dør nesten av latter her

Å, guuuuud!!!

Jeg har mange tabber på merittlisten, men en av de jeg alltid kommer tilbake til er denne (selv om den gjør seg best muntlig);

For noen år siden jobbet jeg som salgskonsulent rettet mot dagligvarehandelen. Siden jeg er rimelig stø i engelsk, ble jeg alltid plukket ut da våre utenlandske leverandører skulle være med ut på butikkrunde. Jeg hadde med meg to fyrer fra et stort internasjonalt konsern. Den ene var en hyggelig, uformell engelskmann som het John, mens den andre var en skikkelig "stiff upper lip" bissnissmann fra USA. Han het forøvrig Robert, men presenterte seg selv som Bob...

De spurte meg ut om både det ene og det andre når det gjaldt salg og produkter og gud vet hva, og plutselig ante jeg ikke hva jeg skulle svare, og tok automatisk en OJ/Espen Bredesen variant med full mimikk og repliserte; "Well, it's a bit bob-bob-bob, you know!" (med skikkelig håndbevegelse og hoderisting). Engelskmannen trodde han skulle dø av latter, amerikaneren ble en smuuuuule stiv i maska - og jeg ble bare helt satt ut... . Gud som jeg stotra frem en forklaring på akkurat dét uttrykket!!! Og så fniste jeg litt for meg selv...

Har en litt søt en da.

Den gang i tiden jeg gikk på folkehøyskole og fikk meg kjæreste i byen.

Greia var også at han gikk i militæret så allerede to dager etter jeg traff han så måtte han tilbake. Etter 2 mnd. og mange kontantkort og frimerker fattigere så skulle vi endelig møtes igjen. Jeg spent og nervøs 16 åring(snart 17) skulle ta buss til byen. Det må også sies at vi prøvde lenge å gå på barnebilett fattiglapper som vi var mange av oss på skolen.

Bussen kommer og jeg tripper inn, barnebilett til byen takk. Bussmannen trodde lite på meg og spør når jeg er født. Noe jeg har glemt, både den falske og min egne. Så jeg ender opp med å bli 10 år eldre. Stotrer og stammer verre, men får da min barnebilett.Går så å finner en fin plass og idet jeg skal sette meg, så hopper bussen fram med et kjemperykk. Jeg ender med et brak i sete og oppdager at jeg har knekt av armlenet. 😱
Gjemmer det under den røde jakka mi og er like sprutrød i ansiktet som den. Da bussen endelig når byen og vi skal rusle av, så klare kløna Misteri å gå på huet ut av bussen. Etter litt hjelp er jeg på beina igjen og med hevet hode setter jeg nesa mot kjæresten.

Husk nå det er 2 mnd. siden jeg har sett han, jeg husker såvidt hvor han bor litt i utkanten av byen, men etter litt fomling finner jeg nå fram til slutt. Jeg ringer på døra og ut kommer kjæresten, nervøs som jeg er, så vet jeg ikke helt om jeg skal gi han en klem eller et kyss. Jeg ender opp med å skalle han ned.

Det må også sies at vi var sammen i 7 mnd. etter det...

Ms.Lee skrev:

Den med rakettspekulumet? Den humrer jeg av, helt for meg selv, hver gang jeg tenker på den. Og det gjør jeg hver gang jeg hører ordet spekulum.

Ja, det er den. Kommer aldri til å glemme det.

Jeg ler meg ned av stolen her. Det er kanskje på tid at jeg bidrar fra mitt nærmest uendelige utvalg. Gynekologen var nevnt, og da jeg var gravid var jeg en hyppig gjest der grunnet høyrisikosvangerskap. Det ble etterhvert en kjent rutine; kneppe ned buksa litt, ultralyd på magen, kneppe ned buksa helt og opp i Stolen mens den merkelige gynekologen tok en tur ut av rommet. Dereter innvendig ultralyd og sjekk av tappen.

På en av de siste kontrollene gik jeg nok litt på automatgir. Gynekologen mumlet noe etter utvendig ultralyd og gikk ut, jeg kledde av meg og la meg i Stolen. Og ventet. Ventet. Før jeg ventet litt til. Etter langt om lenge kom gynekologen inn igjen, ble litt rar i fjeset og sa noe i dur med "Ligger du her?". " Ja du sa jo at vi skulle se nedentil" mente jeg, men gynekologen hadde ment at vi var ferdige. "Jaja, siden du er så ivrig kan vi jo ta en titt likevel", sa han og deretter fulgte noen ytterst ydmykende minutter.

Nå synes jeg det er på tide å løfte frem denne tråden igjen 😀

Haha, her var det mye moro.

Jeg har noen episoder jeg og. En av dem foregikk en søndag morgen i Oslo sentrum. Jeg var i innspurten med hovedoppgaven, og skulle dra og jobbe litt. Jeg syklet avgårde i kort kjole og svart tynn strømpebukse, og nedenfor St Olavs Plass skulle jeg trille sakte over Ring 1, rett ved Philadelphia. Der var pent søndagskledde pinsevenner på vei til møte, og det var en del trafikk på ring 1 også. Jeg trillet sakte over veien da det ble grønn mann, så sakte at jeg ikke kom meg opp på fortauskanten. I stedet tippet jeg sakte sidelengs, og på et eller annet vis klarte jeg å sette fast foten min i bagasjebrettet med det resultat at jeg ble liggende uten å kunne røre på meg med kjolen sklidd opp (dvs egentlig ned) rundt livet og min strømpebuksekledde rompe som det høyeste punktet på denne haugen av syklist og sykkel. Foran alle bilene som ventet på grønt lyst og alle folka på vei til møte. Det var et svært pinlig øyeblikk - eller øyeblikk og øyeblikk, det tok noen minutter (føltes det i hvert fall som) før en snill mann kom og hjalp meg å lirke foten min ut av basgasjebrettet.

En annen gang hadde jeg vandret rundt i sentrum en times tid da jeg plutselig oppdaget at ut av det ene buksebeinet mitt slepte jeg på en halv lengde strømpebukse; en fin liten hale. Og så var det jo ikke bare å stoppe midt på Karl Johan og trekke den ut heller - slike nylonsstrømpebukser kan bli skrekkelig lange - så jeg forsøkte å late som ingenting inntil jeg kunne smette inn i et portrom og fått bort tegnet på min skjødesløse avkledning kvelden før...

Fornøyelig tråd!

Her er en fra meg: Jeg hadde jobbet et par uker i en skobutikk hvor kundene som oftest er av det litt eldre slaget. En dag jobbet sjefen min lenge og vel med en dame som led av beslutningsvegring, så jeg tenkte jeg skulle steppe inn og bidra litt. Kunden var i 40-årene. Damen snur seg mot meg og sier "du syns ikke disse er litt for sånn gammeldamesko da?", hvorpå jeg eplekjekt kvitterer med "neida, jeg skal vise deg gammeldamesko jeg!" og trekker frem et par av "bestselgeren", meget fornuftige mokkasiner med kilehæl. "Åh, sånne har jeg", kom det fra damen da.

Jeg hadde mest lyst til å dukke bak reolen og legge meg i fosterstilling og dø. 😮

Å herregud her var det mye hysterisk morsomt

Har bare en historie jeg kommer på i farta: Jeg var på apoteket å skulle hente en boks med 100 paracet jeg får på resept. Den unge, pene ferievikaren spør meg om jeg vil ha originalen eller synonympreparatet. Jeg sier jeg tar sistnevnte, er jo det samme bare forskjellig form. Ja, synonympreparatet er jo lettere å svelge også, sier mannen i kassa, hvorpå jeg svarer: Jeg har aldri hatt problemer med å svelge noe som helst

Har en fra en kollega også: hun skulle fortelle om den nye vedovnen til en i familien, og utbryter: Du sku ha sett peisen t han Svein 🙄