Superlæreren?

Jeg vet ikke helt om det er slik at lærere tror vi som ikke er i klasserommet ikke kan ha et inntrykk og en formening om hvordan en lærer er? Jeg har 3 barn, hvorav 2 av de er relativt store, og det er ikke vanskelig å forstå utfra hvordan barna snakker om lærerne hvilke lærere som "har det", og hvilke som ikke "har det". De lærerne som evner å behandle elevene med respekt, og som utøver myndighet på en ok måte får ihvertfall mye respekt tilbake fra mine jenter. Vi hører det godt på måten de snakker om lærerne på.

rine skrev:

Tjora er utvilsomt flink til å kommunisere, ellers ville han vel neppe vært på TV, og jeg kan være med på at det sikkert finnes noen lærere der ute som har litt å gå på når det gjelder kommunikasjon, men jeg tror ikke vi snakker om mange.

Jeg blir litt sjokka over dette utsagnet. Man kan da alltid bli bedre på kommunikasjon, uansett om man er lærer eller et annet yrke. Når er man ferdig utlærd og ikke har mer å hente innen kommunikasjon liksom, det går jo ikke an å måle heller.

Og så synes jeg det er interessant det Zoe tar opp, at det er forholdet mellom lærer og elev som danner grunnlaget for best læring, ikke om læreren bare kommer seg gjennom pensum. Dessverre har jeg nok hatt nesten bare lærere av disse slaget. Skulle ønske jeg hadde lærere som så meg, utfordret meg. (Har ikke lest hele tråden, og ikke sett programmet.)

Jeg jobber med kommunikasjon og føler aldri at jeg blir utlært. Seminarer og konferanser bruker jeg både for å hente opp igjen kunnskap jeg allerede har, men som kanskje har havnet i bakhodet, finne nye måter å gjøre samme jobb på og høre og lære om nye kanaler, metoder og forskning. Jeg blir inspirert av folk som brenner for jobben sin.

Jeg syns det er en merkelig holdning å ikke se at kanskje særlig innen kommunikasjon kan man alltid bli bedre, eller at man ikke har noe å lære av noen bare fordi de har vært på TV.

Zoë skrev:

Men det man kan finne dokumentasjon på er at en god relasjon til lærerern er den aller viktigste forutsetningen for læring. Faktisk! Dette har vi fått framlagt undersøkelser om under foredrag, og de lærerne som gjespet og mente at foredragsholderen ikke hadde noe å lære oss, var de lærerne som ikke vektlegger relasjonen til elevene i særlig grad. Det er grunnen til at jeg tror at dette er et vanskelig område å endre seg på, kanskje særlig for lærere som har vært i skolen i flere tiår.

Jeg har veldig stor tro på relasjonsbygging/relasjonslæring i klasserommet. Og jeg har sett det samme som deg: De som tror de er ferdig utlærd er ikke utlærd, men ferdig. De som bare fokuserer på fag og som ikke bygger relasjoner med elevene kommer heller ingen vei i faget.

Etter seks år i ungdomsskule og på vidaregåande skule er det ingen lærarar som har festa seg hos meg som gode lærarar. Dei kunne faget sitt, ja, men evnet ikkje å kommunisera med elevane skikkeleg. Mogeleg at det er fordi alle tilhørte vår foreldregenerasjon, og det er mykje yngre lærarar i skulen i dag. Dei krevde respekt hos elevane utan å gjera seg fortent til det. Dei var overhodet ikkje villige til å møta oss på halvvegen, og meinte heilt tydeleg at me var for unge til å ha fornuftige meinigar, og ta ansvar.
Undervisninga var fastspikra, og det var ikkje rom for alternativer. Elevane som sleit i fag vart tatt ut av klassen, om dei i det heile vart oppdaga. Det var ikkje snakk om "å sjå" elevane, meir om at me skulle halda kjeft og høyra etter.

Heldigvis går verden framover, men det eit fremdeles eit stykke igjen. Eg trur me trenger folk som Håvard Tjora til å setja lys på kva som foregår, og kva som kan endrast.

Tallulah skrev:

Jeg jobber med kommunikasjon og føler aldri at jeg blir utlært. Seminarer og konferanser bruker jeg både for å hente opp igjen kunnskap jeg allerede har, men som kanskje har havnet i bakhodet, finne nye måter å gjøre samme jobb på og høre og lære om nye kanaler, metoder og forskning. Jeg blir inspirert av folk som brenner for joben sin.

Jeg syns det er en merkelig holdning å ikke se at kanskje særlig innen kommunikasjon kan man alltid bli bedre, og at man ikke har noe å lære av noen bare fordi de har vært på TV.

Henger meg litt på denne. Tjora var også lærer for en helt vanlig stor klasse i utgangspunktet, og ble vel plukket opp og havnet i rampelyset nettopp på bakgrunn av at han ved hjelp av utradisjonelle metoder klarte å snu vansklige klasser i positiv retning. Ingen sier han er den eneste av sitt slag, men i alle fagmiljøer finnes det alltid noen som utmerker seg og kanske brenner litt ekstra. Om ikke han tilfører lærere så mye (det vet jeg ingenting om), kan det vel hende han inspirerer ungdommer med lærevansker og foreldre som forsøker å hjelpe. Jeg vet om mange guruer i min bransje, og har jeg mulighet tar jeg alltid tiden til å høre på disse, det er alltids et og annet å plukke med seg.

007 skrev:

Jeg har veldig stor tro på relasjonsbygging/relasjonslæring i klasserommet. Og jeg har sett det samme som deg: De som tror de er ferdig utlærd er ikke utlærd, men ferdig. De som bare fokuserer på fag og som ikke bygger relasjoner med elevene kommer heller ingen vei i faget.

Jeg er utrolig enig. For meg er det en veldig overraskende innsikt, personlig opplever jeg ikke at jeg trenger å ha en god relasjon til noen for å lære noe av de. (Altså, normal høflighet er nødvendig. Jeg hadde neppe lært noe spesielt bra av å bli kjeftet opp hele tiden, eller at læreren hadde himlet med øynene så snart h*n så meg. Men jeg har aldri følt at jeg må ha noe mer enn en nøytral relasjon til læreren, og der er det mange som er forskjellig fra meg. Jeg ser det om og om igjen at det å ha en positiv relasjon til den som driver med innformasjon, undervisning, opplæring - ja kort sagt kommunikasjon, er veldig viktig for mange. Og jeg er overrasket, men det er nå slik.)

Her står det litt om hvilket opplegg læreren i "Blanke ark" har rundt seg:

Blanke arks pedagogiske team er ledet av professor Kjell Skogen fra Universitetet i Oslo, Mette Bunting fra Høgskolen i Telemark og Lene Heibø Knudsen fra Pedagogisk Senter i Skien. Sammen med lærer Håvard Tjora har de brukt anerkjente pedagogiske metoder kombinert med nye tanker, og resultatene etter kun seks uker er oppsiktsvekkende.

Dette er Blanke ark-metoden

Jeg synes det blir mer og mer tydelig at serien forteller noe om metoden. "Hva skjer når vi tar noen elever som har falt helt utenfor og så gjør alt vi per i dag vet er riktig? Hvilke resultater får vi når alle nødvendige faktorer er på plass?"

Og det sier meg også litt om at vi kanskje litt for ensidig har fokusert på individnivå med diagnoser osv. uten å se at det kanskje kan være litt å hente på en titt på systemnivå.

Om en elev ramler helt av lasset i en setting og blomstrer i en annen. Er det da bare hos eleven svikten lå i det første eksempelet? Var det der kompetansen og gjennomføringen ikke var god nok? Da snakker jeg først og fremst på systemnivå. For jeg tror at det nøyaktig samme systemet som svikter en del elever også svikter lærerne. Og at å hekte altfor mye på enkeltelever og enkeltlærere når det er systemet som feiler, er et blindspor.

polarjenta skrev:

Jeg tror det gjelder mange, og det må jeg jo få lov til å tro.

Lenam skrev:

Det er mulig du jobber ved en superskole, der alle lærerne har fantastisk kontakt med alle elevene sine. Ellers så er du kanskje blottet for selvinnsikt. Når jeg sier at mange lærere kunne lært av måten Tjora kommuniserer på, så er ikke det en gitt konklusjon at få lærere kan kommunisere. Det er tvertimot mange inspirerende og gode lærere. Som både er faglig dyktige og som er godt likt av ungdomene (eller elever generelt).

Er "mange lærere" = rine? Siden du mener jeg er blottet for selvinnsikt? :skjønner ikke resonnementet:

Det faktum at realityserien "Blanke ark" ikke får meg til å bli ellevill av begeistring, er ikke det samme som at jeg mener at jeg (eller andre lærere) er utlært i noe som helst.

rine skrev:

Det faktum at realityserien "Blanke ark" ikke får meg til å bli ellevill av begeistring, er ikke det samme som at jeg mener at jeg (eller andre lærere) er utlært i noe som helst.

Men du skrev tidligere at du ikke trodde mange lærere hadde litt å gå på når det gjelder kommunikasjon. Jeg tror alle har litt å gå på når det gjelder kommunikasjon.

Lenam skrev:

Når jeg sier at mange lærere kunne lært av måten Tjora kommuniserer på, så er ikke det en gitt konklusjon at få lærere kan kommunisere.

Selvsagt kan man lære av ham. På samme måte som han sikkert kunen lært noe av oss. Det går liksom begge veier, det der. Man kan alltid lære noe av hverandre. Du ordla deg på en sånn måte at det virket som de fleste hadde noe å lære av ham (noe de sikkert har), men ikke motsatt.

Jeg synes de er fantastisk at programmet viser at under rette forhold så kan alle lære. Og synes faktisk det bør være en tankevekker for skolen (og de som er ansvarlige for den = politikere). Det er en skam at det er såpass mange som det er som går gjennom skolen uten å lære en brøkdel av det de skal. Om de skyldes mangelfulle ressurser, dårligere lærere eller en kombinasjon er i grunnen ganske uinterssant å diskutere så lenge det ikke stilles krav til at alle skal lære det de skal, og er sikkerhetsnett som fanger opp de som ikke klarer å lære det de skal i en normal klasseromssituasjon.

Som mamma til ei som hadde blitt skoletaper i det norske skolesystemet har det vært mer enn litt interssant å ha barn på en skole (som nok dessverre heller ikke er representativ for det landet vi bor i heller) hvor de ikke tillater at barn faller utenfor, og hvor absolutt alle kluter settes inn for at de skal lære det de skal. For selvfølgelig blir det resultater når enkeltelever får tilpasset pedagogikk og undervisning på det nivået de er til en heve tid, i mindre grupper og 1 til 1.

Når alt det er sagt handler det selvfølgelig også om lærerne, om pedagogiske evner og personlige egenskaper. Det er to helt forskjellige ting som kreves for å være en god lærer for flinke elever og å være en god lærer for svake elever. Og det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å være populær og god lærer, selv om det finnes de som klarer å kombinere det også.

Jeg er helt sikker på at denne fyren (som jeg aldri har sett) har masse å tilføre norsk skole. Og at det er tullete å fjase bort de gode resultatene med at han har helt andre ressurser, for for meg er det et stort og viktig poeng: det kreves elg andre ressurser for å lære noe til mennesker med lærevansker. Det holder ikke å plassere dem i en klasse med alle de andre elevene å tro at de skal klare det alle andre klarer. Det er jo nettopp derfor så mange elever ramler utenfor og ikke lærer det de skal!

Og i Norge blir man irritert når elevene får ny lærer for gang nr x - ny lærer hvert år blir sett på som negativt, for mye uro for elevene. Men baksiden av medaljen er at om amn ikke skifter lærere så risikerer man at den samme gruppen elever er stuck med den samme dårlige læreren (for det finnes dårlige lærere!) gjennom hele barneskolen. Her bytter elevene klasse hvert eneste år, og klassene settes sammen etter behov, og lærerne fordeles etter hvilken gruppe elever de er flinkest til å håndtere.

Og den mindre hyggelige delen for lærernes del er at lærere som flere år på rad ikke klarer å lære elevene det de skal, ikke får fortsette - dårlige lærere får ikke fortsette som lærere.

Jeg er litt mer enn middels opptatt av skolesituasjonen, iom at jeg har en fatter med lærevansker (dysleksi og konsentrasjonsforstyrrelse, bortsett fra det en helt normal inteligent jente). Jeg gruer meg til vi skal tilbake til norsk skole og norsk ressursbruk j kr alle elever i utgangspunktet skal være like og ingen skal skille seg ut. Hvor karakterer er negativt og noe enkelte helst vil fjerne fra skolen - Gud forby at det måles hva ungene faktisk lærer. Jeg vet det er mange flotte flinke lærere i norsk skole - jeg har hatt mange selv. Og min andel av de elendige. Men jeg er skuffer over ressursbruken i skolen, og jeg er skuffet over at det er så elendig oppfølging (på generell basis, jeg vet det finnes hederlige unntak) av elever som ikke er A4 (den ene eller andre veien).

Norge sparer se til fant når de kutter i skolen slik de har gjort i det siste. Vi fikk Mail fra PPT om at vi ikke kunne vente oss særlig mye ekstrahjelp til et barn som "bare" har dysleksi og konsentrasjonsproblemer. Det er ikke nok ressurser.

Men dette ble memememe....

Poenget mitt er at vi trenger programmer som viser hva ekstra ressurser kan gjøre for elever som ikke fikser skolen. Slik at de som bestemmer kan forstå at de fleste kan lære det de skal, om undervisningen tilpasses.

rine skrev:

Er "mange lærere" = rine? Siden du mener jeg er blottet for selvinnsikt? :skjønner ikke resonnementet:

Det faktum at realityserien "Blanke ark" ikke får meg til å bli ellevill av begeistring, er ikke det samme som at jeg mener at jeg (eller andre lærere) er utlært i noe som helst.

Jeg har vel ikke sagt at du er en av lærerne med dårlig relasjonskompetanse og/eller dårlig komunikasjonsevne.

Mange lærere er ikke lik alle lærere.

Men hvis man jobber ved en skole der lærerne er dyktige hele gjengen når det kommer til disse to tingene, da tror jeg den aktuelle skolen er relativt unik. Jeg mener om man virkelig ikke kan skjønne at det er mange lærere som har utviklingspotensiale.

Jeg har jobbet ved en arbeidsplass der den generelle tanken var at vi ikke egentlig hadde noe særlig utviklingspotensiale fordi det vi gjorde var så himla bra. I retrospekt kan jeg vel se at vi i grunn var ganske blottet for selvinnsikt.

Hyacinth skrev:

Selvsagt kan man lære av ham. På samme måte som han sikkert kunen lært noe av oss. Det går liksom begge veier, det der. Man kan alltid lære noe av hverandre. Du ordla deg på en sånn måte at det virket som de fleste hadde noe å lære av ham (noe de sikkert har), men ikke motsatt.

Da tror jeg du leste innlegget mitt med særdeles lange tær.
Mitt innlegg skrev jeg på en måte som et "svar" på alle de innleggene som nærmest latterliggjorde Tjora fordi han "bare" hadde 8 elever og at dette kunne hvilken lærer som helst ha klart med de samme resursene.

Ine skrev:

Men du skrev tidligere at du ikke trodde mange lærere hadde litt å gå på når det gjelder kommunikasjon. Jeg tror alle har litt å gå på når det gjelder kommunikasjon.

Selvfølgelig kan alle bli bedre, men jeg tror ikke Tjora kan gjøre meg bedre, fordi jeg anser meg selv for å være like god som han. (Her tar jeg forbehold om at jeg ikke eier selvinnsikt, så klart.) Med det mener jeg at jeg nok ville snakket på samme måte til elevene under samme omstendigheter. Og jeg er ganske sikker på at veldig mange andre lærere jeg kjenner vill oppført seg på samme måte.

Lenam skrev:

Men hvis man jobber ved en skole der lærerne er dyktige hele gjengen når det kommer til disse to tingene, da tror jeg den aktuelle skolen er relativt unik.

Det er her det skurrer for meg. For jeg er nemlig ikke enig. Jeg tror at mange skoler, kanskje de fleste, ihvertfall veldig, veldig mange, er dyktige hele gjengen på disse tingene du nevner. (Og det betyr ikke at noen ikke kan bli bedre, selvsagt. Jeg sier bare at de er dyktige.)

Jeg sier IKKE at Tjora ikke er flink. Jeg har aldri sutret over manglende rammebetingelser, bare sjekk det jeg har skrevet. Jeg irriterer meg derimot over at media til stadighet drar ham fram som en superlærer. For han ER ingen superlærer. Han er en helt vanlig, flink lærer. Sikkert kjempeflink også. Men veldig mange er minst like flinke. Ikke alle, selvsagt, bare så det er sagt, så du ikke bruker det mot meg. Jeg snakker ikke her om dårlige lærere. Jeg snakker om alle lærerne i Norge som er flinke. Som kommuniserer godt med elevene sine. For det er virkelig, virkelig mange!

Og det jeg sier nå blir kanskje brukt mot meg i neste innlegg, men det ER virkelig forskjell på kommunikasjon mellom lærer og elev i dagens skole kontra da mange av oss gikk på skolen. Jeg sier ikke dermed at alle er gode på det, må jeg igjen presisere, jeg sier bare at det ikke er rettferdig å bruke "da jeg gikk på skolen" som argument.

Min erfaring med lærere er at noen er gode på alt, de fleste er gjennomsnitlige med enkelte områder de er bedre enn snittet på og enkelte lærere er håpløse. Noen er fordomsfulle, noen er ute av stand til å kommunisere med barn som ikke er A4, enten fordi de ikke har kunnskaper, evner eller interresse. Men jeg synes det skorter på kunnskaper oftere enn kommunikasjonsevner i grunnen.

Men dette blir egentlig ganske håpløst, for det er jo ingen tvil om at det ikke finnes noen voksne mennesker som er inne i et klasserom spesielt ofte, med mindre man er lærer selv. Og da er det gjerne ikke så mange andre lærere der. Men som forelder ser man jo noe av det læreren står for og gjør. Og det er ingen tvil om at det er kvalitetsforskjeller.

Men si meg tror dere virkelig at det er så lite forskjeller på lærere? All fornuft strider jo imot akkurat det, i alle yrkesgrupper er det forskjeller. Det skal forundre meg om dette ikke gjelder lærere også. Og hvis Rine er like god som Tjora virker i de programmene sine, synes jeg Rines elever er heldige. Og det kan godt være hun er det. Det blir bare litt småkomisk når alle liksom er like gode og kan lære like mye av hverandre, for sånn er det bare. Akkurat det tror jeg nemlig ikke noe på.

Jeg er enig i at veldig mange lærere er utrolig flinke, som gjør en utrolig jobb med elevene sine.
Men det finnes også de som ikke gjør det. Noen få gjør rett og slett en dårlig jobb, og man har de som gjør en grei jobb.
De fleste av oss som ikke er lærere skjønner også at det er noe helt annet å ha kun 8 elever mot godt over 20 stk, det sier jo seg selv.
Men alikevel kan de fleste av oss tro at de fleste lærere kan plukke opp tips fra Tjora, uten at det gjør de til dårlige lærere.
Det kan være tips om hvordan nå inn til den ene eleven man føler at man ikke når inn til, eller være hvordan gi den flinke eleven rett input til å gjøre litt ekstra.
Selv om man gjør en super jobb, så kan man alikevel ta til seg tips eller andre fremgangsmåter til å nå inn til andre.
Jeg for min del tror at lærere med den holdningen vil være de flinkeste lærerne, de som tror de kan alt har nok mye å lære.

Katta skrev:

Min erfaring med lærere er at noen er gode på alt, de fleste er gjennomsnitlige med enkelte områder de er bedre enn snittet på og enkelte lærere er håpløse. Noen er fordomsfulle, noen er ute av stand til å kommunisere med barn som ikke er A4, enten fordi de ikke har kunnskaper, evner eller interresse. Men jeg synes det skorter på kunnskaper oftere enn kommunikasjonsevner i grunnen.

Jeg jobber med (foster)barn som slett ikke er A4. En del av arbeidet går ut på å jobbe tett opp mot disse barnas skoler og veilede pedagogene. Det er en del flinke lærere og det er også en god del som hverken har mye kunnskap, erfaring eller er spesielt gode på kommunikasjon med barn som ikke viser typisk normaladferd. Det er sørgelig både for ungene og for dem selv. Det blir utrolig mye frustrasjon, bråk og konflikter når forståelsen og kommunikasjonen ikke er på plass.

Min erfaring er at det (selvsagt) er like stor forskjell på lærerene som det er blant folk ellers. Noen er gode fagpersoner og flinke til å skape gode relasjoner og andre ikke riktig så gode. Noen få burde slett ikke ha den jobben de har.


Denne superlæreren har jeg ingen formening om, da jeg ikke har sett noen av programmene.

I Aftenpostens A-magasin var det jo reportasjer om elever som har blitt mobbet av lærere, og at de ikke kommer noen veg med å klage.

Var like mange som følte seg mobbet av lærere som ble mobbet av elever. De lærerne hadde ihvertfall hatt godt av bedre kommunikasjon.