kie skrev:Nå misforstår du.
Det er flott at barna tør å snakke med en. Men dersom man gir beng i å være foreldre fordi man er redd for å miste den åpenheten, synes jeg det er feil.
Man trenger ikke å være enig i og støtte opp om alt man allikevel tåler å høre om.
Man trenger ikke å være positiv til grøftefyll selv om man gir ungen beskjed om at det når som helst kan ta en drosje hjem som man vil betale. Fremfor at barnet blir gående ute og rave i fylla. Det er en forskjell på å ta avstand til visse ting og å ta avstand til barnet.
Det er sikkert vanskelig. Jeg har heldigvis ikke kommet dithen at jeg har fått behov for den balansen der. Men jeg vet om en del foreldre som har klart det på en glimrende måte. Bl.a. fra egen oppvekst. Selv om man høylytt i vennegjengen satte pris på de "kule" som ikke satte noen grenser i det hele tatt, så tror jeg nok at flere enn meg egentlig satte mest pris på de som var tydelige og tilgjengelige voksne.
'Godt skrevet nok engang.
Min erfaring med tenåringene er nettopp at de unge setter pris på at en er tydelig som voksen og setter grenser. Det med grenser har jeg ikke trengt så mye ennå men det kommer nok, men hva jeg mener vet jenta mi svært godt..
Kommer også ann på måten en har dialogen med de unge på.