"Kioskromaner" og lesevaner

Iset skrev:

Tamlin med superkuken ja. Og Vanja eller hva hun het, som piskadausen klarte å ligge med det monsteret av en manndom. Barn fikk de også, hjelpe meg. Lucifer hørtes litt snadder ut da.

Dette hadde jeg fortrengt at jeg noensinne hadde lest.

Er det rart det kalles husmorporno?

Jeg har lest en god del Anne Karin Elstad da, noen karateriserer det som kiosklitteratur. Jeg kan til en viss grad skjønne hva de mener.

Jeg leser husmorporno.

Hadde ikke så mye som tatt i en slik bok før i fjor sommer, da jeg fikk en "Gratis sommergave" dumpet i postkassa. Jeg måtte jo bare lese da... Og ble hekta! Det var Livsarven.

Så, i påsken i år, fikk jeg "Gratis påskegave". Serien I krig og Kjærlighet. Hekta på den også.

Ble faktisk en Gratis Sommergave i år også. En ny serie som heter Jordmoren. Og siden min store drøm er å bli jordmor, så mååååtte jeg jo bare lese. Hekta igjen.

Men de tre seriene er de eneste bøkene innenfor kiosklitteratursjangeren jeg leser. (Disse med "malerier" av halvnakne damer i klær fra 1800 tallet, og sterke stallkarer utpå, de holder jeg meg unna. )

AnnKi skrev:

Jeg leser mye Marian Keyes og andre bøker den stilen på engelsk.

Eh ... det var nettopp denne typen bøker som gjorde meg i tvil. Det går med ganske mange slike bøker i løpet av ett år for min del også.

MEN; Tinetoff definerte det som ikke-kiosklitteratur, og når det kommer til litteratur så velger jeg å alltid stole på Tinetoff.

Min konklusjon blir derfor: nei, jeg har aldri lest kiosklitteratur. Leste de 20 første sidene i Isfolket da jeg var 13, men konstaterte dermed at det ikke var noe for meg.

Jeg har høyere utdanneing og leser kiosklitteratur i fleng.

Akkurat nå holder jeg på med "Hannah - en slektssaga".

Jeg leser ikke kioskromaner, det fenger like lite som Se&Hør 😉 Jeg leser en del bøker, hvor mange varierer kraftig etter hvor travelt jeg har det med andre ting. Vil anta at snittet ligger på sånn ca 30 i året. Det går mest i engelsk/amerikansk krim på originalspråket, ispedd litt norske og svenske bøker innimellom.

Jeg har ennå til gode å lese kioskromaner (og det kommer aldri til å skje heller), men leste Jackie Collins i min ungdom. På engelsk i det minste.

Og har aldri sett en eneste Hotel C episode.

Jeg har tydeligvis lavere utdannelse enn gjennomsnittet, for jeg sluker i perioder store mengder med kiosklitteratur. Seriene har jeg ikke gått i gang med, men det kan gå med ganske mange riddere og barmfagre damer når jeg er i siget. Visste faktisk ikke at de fleste i Norge har doktorgrad *veldig god til å tolke statistikk*

Opp gjennom årene har jeg også lest mye såkalt "seriøs litteratur", og jeg må si at jeg av og til har vanskelig for å se den store forskjellen mellom sjangrene. Et eksempel er "Og bakom synger skogene" av Trygve Gulbrandsen. Historien og språket minner på mange måter om den masseproduserte husmorpornoen. En periode jeg bodde i nabolandet gikk jeg også gjennom en god del engelske klassikere (billigste bøkene jeg fant). Jeg vil ikke akkurat si at alle disse utfordret hjernecellene i like stor grad som enkelte kioskromaner heller.

En grunn til at det er færre med lang utdannelse som leser slik litteratur kan være at de fleste som tar universitetsutdannelse i Norge har foreldre med akademisk bakgrunn. De har da tilgang på annen litteratur hjemme, og får innprentet at husmorporno ikke er akseptert.

Det er vel litt snevert at husmorporno "ikke er akseptert" syns jeg. Da er man fin på det. Folk får lese hva de liker, og jeg syns også det er flott at man leser bøker uansett.

Jeg har alltid vært en lesehest og har slukt Isfolket som mange her, i 16 års alder. Driver fremdeles og drømmer om at den blir filmatisert, det kunne blitt spennende! 😀 (Bare tenk på Tamlin...)

Jeg har også lest noen andre slike serier som mamma kjøpte på 90-tallet, Arvesynd og Livets døtre kommer jeg på i farta.

Jeg har alltid lest mye, og variert. Kioskromaner er ofte kjedelig syns jeg, det skjer alt for lite og det engasjerer meg rett og slett ikke. Det samme gjelder disse bøkene som Marian Keyes som er nevnt her, kjeeeedelig.

Jeg har lest 2 sånne serier i sin tid, den ene Isfolket og den andre en jeg tror het Raija Dette er vel 20 år siden, så det er ikke så mye sånt jeg leser. Men jeg har lest masse Anne Karin Elstad hvis det teller (hvilket jeg ikke er enig i...). Ofte synes jeg det er godt med en lettlest bok som er fengende og underholdende, men ikke nødvendigvis noe mer.

gajamor skrev:

Opp gjennom årene har jeg også lest mye såkalt "seriøs litteratur", og jeg må si at jeg av og til har vanskelig for å se den store forskjellen mellom sjangrene. Et eksempel er "Og bakom synger skogene" av Trygve Gulbrandsen. Historien og språket minner på mange måter om den masseproduserte husmorpornoen.

Der er jeg enig. Det er en skikkelig dillete romanserie, med såpeoperaaktig handling, pappfiguraktige hovedpersoner og til dels slitsomt språk (selv om språket kanskje er det som i størst grad skiller den fra virkelig dårlige bøker).

Det er vel ellers omtrent 25% som har svart "ja" eller "av og til" på spørsmålet, så om dere er i mindretall, er det et ganske stort mindretall. 🙂 Og selvfølgelig har ikke "de fleste i Norge" doktorgrad, men det er nok uforholdsmessig mange doktorer og desslike her på forumet i forhold til i samfunnet generelt, ja. 😀

Det har vel aldri vært noe mål for dette forumet at vi skal ha en eksakt representasjon av Norges befolkning.

Det er jo faktisk litt interessant dette med hva som underholder oss. Det gjelder jo selvsagt også type tv-program, filmer, musikk osv. Litt rart å tenke på at noe jeg syns er direkte kjedelig er morsomt for andre. 🙂

Tinetoff skrev:

Det har vel aldri vært noe mål for dette forumet at vi skal ha en eksakt representasjon av Norges befolkning.

Slik kan det også sies.

Det eneste jeg vet kan klassifiseres som kiosklitteratur av det jeg har lest, er Sagaen om Isfolket. Pløyde gjennom serien utallige ganger i ungdomsårene. 😛 Har nok lest mange andre bøker også som mange vil putte i samme kategori, men disse er nok kjøpt i bokhandel.

Jeg er veldig altetende når det gjelder bøker, alt til sin tid. Skal jeg ha en bok å lese i mens jeg dovner meg i sola på verandaen (skjer ikke så ofte etter man fikk barn, gitt..) så velger jeg definitivt en lettlest greie fremfor en tung murstein. Andre ganger velger jeg annerledes, fordi lysten til å lese en bok som krever mer av meg som leser da er tilstede.

Nå fikk jeg forresten veldig lyst til å få fatt i noen bøker til kommende høstkvelder.

MokkMokk skrev:

Det eneste jeg vet kan klassifiseres som kiosklitteratur av det jeg har lest, er Sagaen om Isfolket. Pløyde gjennom serien utallige ganger i ungdomsårene. 😛 Har nok lest mange andre bøker også som mange vil putte i samme kategori, men disse er nok kjøpt i bokhandel.

Jeg kjøpte alle mine Isfolket-bøker i bokhandelen, men det er like fullt kiosklitteratur. 🙂

Elinblu skrev:

Jeg kjøpte alle mine Isfolket-bøker i bokhandelen, men det er like fullt kiosklitteratur. 🙂

Joda, jeg vet serien selges i bokhandler også. Men dette er de eneste bøkene av de jeg har kjøpt som jeg vet selges i kiosker.

Jeg har aldri lest det jeg selv tenker på som kiosklitteratur (Margit Sandemo, Frid Ingulstad og liknende) men jeg er vel litt usikker på eksakt definisjon.

Ja, jeg leser kiosklitteratur, husmorporno eller hva man måtte kalle det. Jeg elsker å lese, og pløyer vel gjennom ca. 100 bøker i året. Jeg leser stort sett alt jeg kommer over, bortsett fra poesi, det synes jeg ikke noe om.

Jeg leser kun på engelsk, og det er begrenset her i Norge hva jeg får tak i, så jeg tar det jeg får. Kommer nok til å bestille bøker fra Usa etterhvert, tenker jeg. Men, nå er jeg inni en sånn "lett-å-lese"-periode, så det spiller egentlig ikke noen rolle.

The Devil Wears Prada er forresten en av favorittbøkene mine, for den kunne like gjerne vært om min gamle sjef og meg. Hun var sprøyte gal og spiste Prozac så det suste...

Jeg har lest Isfolket i min ungdom. Det hadde nok ikke fenget meg i dag. Er imidlertid akkurat ferdig med Eremittkrepsene, og jeg sitter igjen med et inntrykk av at nærmere kiosklitteratur kommet man jammen ikke! Skillet mellom høyt og lavt er i denne sammenhengen veldig diffust, synes jeg.