Solbrillene til Moxnes, vennene til Trettebergstuen og aksjene til Borten Moe

Ja, er enig med dere altså. Begynte bare å spinne vurderer på tankegangen rundt ulike problemstillinger, også i jobbsammenheng. Ikke bare direkte til Moxnes. Feks gjentagende utroskap. Men det blir en lengre diskusjon og tror jeg er for trøtt i dag til å klare å skille snørr og bart. 😅

Det jeg sliter med å forstå er ikke hvorfor han ikke søkte hjelp etter forrige runde. Jeg skjønner at mange kan finne veien til hjelp lang, men med hans ønske om å fortsette i politikken burde han ha tatt ansvar for å få dette på plass.

Når en er psykisk syk hjelper det ikke så mye å få beskjed om å "ta ansvar for å skaffe seg hjelp", altså. Han har kanskje ikke klart å se rekkevidden eller alvoret selv, nettopp fordi han ikke har vært frisk. Det blir litt som å si at folk bare må skjerpe seg. Hvis det hadde vært så enkelt hadde vi jo vært friske som fisker alle sammen.

C3PO skrev:

Det jeg sliter med å forstå er ikke hvorfor han ikke søkte hjelp etter forrige runde. Jeg skjønner at mange kan finne veien til hjelp lang, men med hans ønske om å fortsette i politikken burde han ha tatt ansvar for å få dette på plass.

Har han sagt at han ikke gjorde det? Utvetydig? Det er ikke sånn at man kan ta en pille og bli frisk. Han kan ha gått til behandling lenge og likevel ha symptomer på sykdommen.

Det er rett og slett ikke særlig enkelt å skjønne forskjellen på "nå må jeg f%#n meg skjerpe meg, for dette går til h****" og innse at du faktisk trenger å oppsøke hjelp.

Jeg tror jeg synes det er ekstra problematisk fordi det åpenbart er store personlige problemer med manglende impulskontroll, samtidig som han innehar tillitsverv. Det er ikke sånn at psykisk helse er i et vakuum, altså at det bare er at han stjeler. Det er åpenbart at dette ikke handler om småtyverier, men personlighetsproblematikk som ikke er forenelig med det tillitsvervet han har innsett lenge. Og det bekymrer meg.

Apple skrev:

Jeg tror jeg synes det er ekstra problematisk fordi det åpenbart er store personlige problemer med manglende impulskontroll, samtidig som han innehar tillitsverv. Det er ikke sånn at psykisk helse er i et vakuum, altså at det bare er at han stjeler. Det er åpenbart at dette ikke handler om småtyverier, men personlighetsproblematikk som ikke er forenelig med det tillitsvervet han har innsett lenge. Og det bekymrer meg.

Ja, jeg er enig med deg der. Både i dette spesifikke tilfellet og generelt (i det spesifikke tilfellet akkurat nå er han jo sykemeldt og jeg antar han får oppfølging. Og her "vet alle alt". Men generelt er jeg usikker på hvordan slike ting foregår? Hva har arbeidsgiver krav på å vite om sine ansatte i forhold til å vurdere deres arbeidsevne?)

Hva slags fare skulle en stortingsrepresentant med manglende impulskontroll i ostedisken utgjøre, mener dere? Skal vi virkelig dit at enhver form for psykisk uhelse skal diskvalifisere deg for politiske verv? Jeg ønsker meg ikke et samfunn der det kun er de perfekte og lytelsesfrie som styrer. Kanskje er det ikke dumt at også politikere har kjent litt på at man kan bli syk på denne måten også og gjøre seg noen erfaringer med et ikke veldig bra fungerende hjelpeapparat? For meg handler mye om evnen til å innse egne feil og søke hjelp når det trengs.

Jeg er langt mer bekymret for politikere ala Erna Solberg som for meg framstår som en dame som bevisst beriker seg selv og ikke evner å se eller innrømme egne feil. Det er farlig, det.

Lhi-My skrev:

Hva slags fare skulle en stortingsrepresentant med manglende impulskontroll i ostedisken utgjøre, mener dere? Skal vi virkelig dit at enhver form for psykisk uhelse skal diskvalifisere deg for politiske verv

Må vel først presisere at jeg tenkte litt bredere enn Moxnes her, så min kommentar var ikke til den konkrete saken.

Når det er sagt så synes jeg ikke det er mer kontroversielt at man kan ha problemer med å utføre arbeidsoppgaver på grunn av psykisk uhelse på samme måte som det kan være problemer med å utføre arbeidsoppgaver på grunn av fysisk helse.

Og det jeg påpeker er at jeg er usikker på dette med hva dialogen med arbeidsgiver faktisk er.

Dette handler jo ikke bare om tyveriene i seg selv. Tillitsmessig er kanskje løgnene og bortforklaringene en vel så alvorlig del av bildet. (For alt jeg veit kan det godt hende at dette også inngår i kleptomanidiagnosen). Det er vel opplagt at dette er alt annet enn tillitvekkende for en person i hans posisjon.

Lhi-My skrev:

Hva slags fare skulle en stortingsrepresentant med manglende impulskontroll i ostedisken utgjøre, mener dere? Skal vi virkelig dit at enhver form for psykisk uhelse skal diskvalifisere deg for politiske verv? Jeg ønsker meg ikke et samfunn der det kun er de perfekte og lytelsesfrie som styrer. Kanskje er det ikke dumt at også politikere har kjent litt på at man kan bli syk på denne måten også og gjøre seg noen erfaringer med et ikke veldig bra fungerende hjelpeapparat? For meg handler mye om evnen til å innse egne feil og søke hjelp når det trengs.

Jeg er langt mer bekymret for politikere ala Erna Solberg som for meg framstår som en dame som bevisst beriker seg selv og ikke evner å se eller innrømme egne feil. Det er farlig, det.

Dette.

Milfrid skrev:

Det det er sykdom altså. Kleptomani. Håper han får hjelp og behandling.

Han er vel ikke diagnostisert med kleptomani, og har vel heller ikke selv sagt at han er kleptoman? Det er godt mulig at han har psykiske problemer, fint at han søker hjelp for dette, men typisk kleptomani er det vel ikke snakk om her (ut fra hvordan jeg leser definisjonen på dette).

Det handler ikke om ost. Jeg synes ikke det skal minimaliseres til en ostedisk. Tyveriene av osten er bare et symptom. Det symptomet vi kjenner til.

Madicken skrev:

Han er vel ikke diagnostisert med kleptomani, og har vel heller ikke selv sagt at han er kleptoman? Det er godt mulig at han har psykiske problemer, fint at han søker hjelp for dette, men typisk kleptomani er det vel ikke snakk om her (ut fra hvordan jeg leser definisjonen på dette).

Nei han er vel kanskje ikke diagnostisert. Men om man tvangsmessig stjeler ting så er det vel fort det som er diagnosen. Uten at jeg skal stille den, aner ikke hva som er kriteriene.

Poenget mitt var vel egentlig bar ep si at når man stjeler på den måten og fortsetter etter at man har blitt tatt så er man vel fort psyk. Det er i alle fall lite rasjonelt.

Apple skrev:

Det handler ikke om ost. Jeg synes ikke det skal minimaliseres til en ostedisk. Tyveriene av osten er bare et symptom. Det symptomet vi kjenner til.

Beundret handler jo ikke om ost. Jeg kjenner ei som stakk random ting hjemme hos folk. Ikke fordi hun trengte dem. Det

Milfrid skrev:

Beundret handler jo ikke om ost. Jeg kjenner ei som stakk random ting hjemme hos folk. Ikke fordi hun trengte dem. Det

Jeg refererte egentlig til Lhi- Mys innlegg. Glemte å sitere.

Og jeg synes man må kunne diskutere dette uten at man må svare for «hva med Erna?» For jeg tenker at det er horribelt at hun blir sittende også. Men det er ikke det jeg diskuterer her.

Vi vet kun at han har tatt ansvar etter at han ble tatt og mediene skrev om det. Altså når han ikke hadde noe valg.

Litt artig at nå er det stakkars tyven, og full diagnoseforklaring. Er vi like forståelsesfulle når det gjelder alle som er straffedømt for tyverier?

Er ellers enig med Lhi-My som skriver om Erna og Høyre som ser ut til å synes det er greit å ta henne inn i varmen igjen.

Gleder meg til Nytt på nytt på fredag.

(Det ble plutselig velidg mange paralelle diskusjoner i tråden!)

-ea- skrev:

Litt artig at nå er det stakkars tyven, og full diagnoseforklaring. Er vi like forståelsesfulle når det gjelder alle som er straffedømt for tyverier?

Tja, jeg vil si jeg er det. Det hadde opplevdes helt anderledes om han ikke hadde fratrådt ledervervet (og andre ting). Det eneste han har nå er jo stortingsplassen og der er han valgt inn. Det er ikke et verv eller en stilling.

Så for meg er det omstendighetene som gjør at jeg kan være raus. Det betyr ikke at jeg synes det er ok om han blir leder igjen. Og slik er det jo med andre straffedømte også. Jeg er raus nok med perifere bekjente som er straffedømte, men det betyr jo ikke at jeg ønsker å ha de som kollega, svigersønn, nabo etc Kommer jo an på hva de har gjort, men generelt er jo den "sosiale straffen" at man ikke lengre viser personer tillit - både i private og profesjonelle relasjoner. Ikke at man synes synd i de eller ikke.

Jeg synes på generelt grunnlag at man skal være rause mot mennesker, også de som ikke er mors beste barn. Altså, ikke mot hardbarka kriminelle voldsforbrytere eller seksualforbrytere, de må gjerne rehabiliteres lenge og vel før man begynner å øse ut raushet, men ellers. Og spesielt rause skal man være mot dem som sliter psykisk.

Så kan man jo diskutere om Moxnes faller i kategorien psyk (der ryktes det vel både dette og hint i den anledning). Men sånn på generell basis så synes jeg ikke man skal slå hånden av en butikktyv. Og jeg sa vel sist se tvile diskutert at det verste her var at han var uærlig og ikke tilstod før han måtte.

Selvsagt har jeg mer medfølelse med en som har kriminell adferd som et symptom på psykisk sykdom, enn en som kynisk tilegner seg rikdom på uærlig vis, for egen vinnings skyld.

Enkelte ganger kan man selvsagt ikke vite hva som er hva, men i dette tilfellet er det ganske åpenbart. Hvis det var for økonomisk vinning ville han nok valgt andre måter å skaffe seg midler på, enn å stjele salmalaks og ost. Svindle på skatten for eksempel, ved å oppgi feil bostedadresse, kjøpe og selge aksjer i selskap som politiske vedtak har innvirkning på, og sånt som normale politikere driver med.

Jeg har medfølelse med han som med alle andre som har selvdestruktiv adferd som bunner i psyisk sykdom, enten de er politikere eller ikke.