Herremannen har fått kyssesyke.
Ikke akkurat en drømmesituasjon, men det har ført til noe hyggelig, han bor hjemme for første gang på flere år! Først for å ikke smitte kameraten sin, og nå fordi kameraten er fadder og det er fadderkaos i leiligheten. Å bo midt i fest og leven når man selv ikke er i festmodus, er ikke topp. Så nå har vi ham her, inne i tredje uken.
Han er på bedringens vei, har mer energi og bare litt feber om morgenen. Vi synes det er skikkelig stas å ha ham her.

(I tilelgg er han superflink og konsentrerer seg om internship jobbsøking til neste sommer og forberedelser til en avansert test han skal ta for å komme inn på masterstudier). Det gjør meg også glad.