Elleveåring på ti timers togtur alene

Da vi tok tog fra Drammen til Mo i Rana sist, så hadde vi med iPad til alle tre ungene, mobil til meg og mannen, samt en bærbar PC. Tror også vi hadde med en liten 'server' med filmer, som de kunne få opp om jeg husker riktig. Den har vi i alle fall med på ferie, med et lite nettverk i bilen.

Minste lekte litt også med andre barn, men ellers var det veldig greit både å ha nettilgang og filmer. Eplene faller ikke så langt fra stammen. Det ble lang nok tur likevel, og da var det sovekupé på en strekning. Lite mas, og jeg fikk lest litt.

Filifjonka skrev:

Men får barna lov å spille i timevis hjemme? Eller er det bare på reiser de teknologiske nyvinningene kan brukes helt fritt?

De styrer i stor grad tiden sin selv, og får bruke det som er tilgjengelig. Vi er veldig lite redd 'teknologiske nyvinninger' - vi er heller motsatt, siden vi jobber med IT begge to, og er veldig interessert i alle aspekter rundt dette, og ser dessuten at ungene klarer fint å bli lei av ting på egenhånd, og gjør/leker med andre ting av fri vilje.

Min 02-er hadde storkost seg, og antagelig regulert fint en miks av lesing, høre på musikk, spilling og å leke med figurer på brettet foran seg. 😛 (Han leker fortsatt fantasileker med figurer, noe jeg syns er helt fantastisk. )

04-eren hadde kjedet seg dønn ihjel av mangel på selskap, også når hun blir 11, tror jeg.

Minsten regulerer ikke spilling selv på samme måte som de store, og reguleres generelt kraftigere enn vi må med dem.

Filifjonka skrev:

Nei, det må jo selvfølgelig hver enkelt familie regulere selv. Jeg mener ikke å ha noen fasit, jeg syns bare ikke det er spesielt bakstreversk og teknologifiendtlig å ikke ha totalt fri flyt av elektroniske spill på reise.

Nei, men det er jeg ikke uenig i heller.

Katta skrev:

Jeg skjønner det der med å ikke kunne komme seg unna altså, det kan også være en slitsom medpasasjer. Som i eldre dame bak seg som snakker høyt i mobilen og nekter deg å legge setet bakover og synes at små barn er til for å oppdras høyt og mye.
Og slike ting er med i det jeg tenker på som litt dårlig gjort. Hvis det imidlertid er en elleveåring som veldig gjerne vil selv og som vet hva han går til tenker jeg at det ikke er uforsvarlig.

Enig med Katta- det kan være litt "dårlig gjort", ikke uforsvarlig eller uhørt. Jeg er ikke spesielt overbeskyttende, men jeg hadde nok ikke sendt min 11-åring alene med tog i så mange timer hvis jeg kunne unngått det, nettopp fordi han neppe har forutsetning for å vite hva han går til.

Jeg ville ikke latt ungen være alene hjemme i så mange timer, og da syns jeg det er uaktuelt å være alene på et tog et sted så lenge. Bare det, egentlig, er nok for meg.

I tillegg kommer at jeg ikke stoler på at alt går greit med NSB. Jeg er ikke bekymret for at ungen klarer seg i setet sitt. Men jeg vet at dersom en situasjon oppstår, og toget blir omdirigert til buss el.l., vil de fleste ha mer enn nok med seg selv om ikke andres unger ved siden av, det er ganske kaotisk med beskjeder og selv om mine barn er oppegående nok er det ikke gitt at de med masse stressa voksne som "krever" konduktøren vil kunne rope "høyt nok" til å få hjelp.

Å bli dugandes mennesker dreier seg om helt andre ting for meg. Å ta ansvar for at ting blir gjort, lære seg vask, matstell og ha orden rundt seg, å kunne håndtere økonomi på kort og lang sikt, å få venner og å kunne både bli uvenner og skvære opp igjen, å reise på turer og leire uten foreldre osv.

For meg er det fint lite å lære av å sitte på et tog i 10-11 timer. Men det er meg.

Buss for tog og annet NSB-surr kan jo være utfordrende nok for voksne.