Elleveåring på ti timers togtur alene

Jeg har vært på mange lange bil- og togturer med barn uten andre elektroniske hjelpemidler enn kassett/cd-spiller i bilen, og det er fullt mulig. Litt mer krevende for foreldrene selvfølgelig, men det går an å ha det hyggelig kombinert med å kjede seg litt. På togturer hadde vi med bøker og kortspill etc.

Minsten har med spill i bilen, men på ferieturer så nekter jeg ham å ha det hele tiden for jeg syns det er utrolig usosialt og at det går an å følge med litt på det som foregår utenfor bilvinduet. Hvis det er kun motorvei er det selvfølgelig ikke så spennende, men det er det som regel ikke. Litt vel stusslig å kjøre forbi de fantastiske utsiktene på Sardinia, og det eneste du har sett er Angry Birds-spillet, som du ser hele tiden hjemme.

Minerva skrev:

Wow! Noen ganger tenker jeg at dere må da ha enormt rolige, og tålmodige barn? En slik tur uten tekniske dupeditter - blir det ikke NOE mas, altså? Vi kjører av og til 6-7timers turer med ungene, og pøser på film, DSog Ipad for å få tida til å gå, og for å overleve. En motorvei man har kjørt mange ganger før er ikke en opplevelse, det er transport. Kjører man småveier for å oppleve et annet land er det selvfølgelig noe annet.

Nei, det blir ikke noe mas. De er sikkert tålmodige, men jeg tror ikke de er enestående i sin klasse og tror mange andre barn også hadde kost seg på en sånn tur dersom de ikke var vant til dippedutter. De har bøker de leser i innimellom (de to eldste) og vi hører en del på lydbøker. Ellers snakker vi sammen, ser ut av vinduet, kommenterer det vi ser, osv. Det er fantastisk fin familietid, og det er selvsagt grunnen til at vi gjør det hvert år. Hadde det bare blitt mas og kjas, hadde vi heller tatt fly.

Vi kjører halvt om halvt motorvei og småveier. Ungene ser fram til turen hele året - foreløpig. Vi får se når de blir tenåringer.

Bøker er helt akseptert tidsfordriv på reiser men ikke iPad? Sorry men jeg må bare innrømme at jeg synes det er festlig med smakspoliti på hva som er godkjent underholdning eller ei på lange reiser. Min 9 åring leser jo bøker på iPad, og hører på lydbøker og podcaster på den også.

Mister man mer av opplevelsen det er å reise ved å lese på brett versus bøker?

😀

Jeg lurte på det samme som Lisa, men får virkelig ikke med seg noe mer av det utenfor om man leser en bok eller spiller Angry Birds.

Min tiåring har dysleksi og klarer ikke lese godt nok til å ha glede av det på egen hånd. I stedet hører hun lydbok - på iPhonen. Vi har akkurat kjørt i ni timer for å komme til påskedestinasjonen, og da hørte vi Harry Potter hele familien, og ungene spilte tidvis Minecraft.

Jeg er enig med Lisa: jeg ser ikke helt den store forskjellen mellom en bok og en smarttelefon på reise. Og selvsagt kan man ha det hyggelig sammen som familie selv om man har elektronikk med seg i bilen. Tiåringen og jeg spilte for eksempel Wordfeud sammen store deler av reisen.

Nå måtte jeg knegge litt, av tanken på meg selv da jeg var ti år gammel, med nesa i en bok i bilen, ropende "Jeg vil ikke se på en masse kjedelig stein (Stonehenge, red.anm.). Jeg vil sitte i bilen og lese ferdig boken min!" True story!

Lisa skrev:

Bøker er helt akseptert tidsfordriv på reiser men ikke iPad? Sorry men jeg må bare innrømme at jeg synes det er festlig med smakspoliti på hva som er godkjent underholdning eller ei på lange reiser. Min 9 åring leser jo bøker på iPad, og hører på lydbøker og podcaster på den også.

Mister man mer av opplevelsen det er å reise ved å lese på brett versus bøker?

😀

Ja, man mister opplevelsen hvis man ikke kan reise med tog fordi det ikke er garantert strømuttak ved plassen.

Barna mine er (dessverre) også mer hektet på elektronikk enn på bøker, derfor ville opplevelsen av felles tur vært mye mindre med elektronikk i baksetet.

Jeg er enig i at en fint kan ha det hyggelig med elektronikk i bilen, og ser absolutt nytten av spill og underholdning på lange bil- og togturer. Mitt poeng av igrunnen bare at det fortsatt GÅR AN å være på tur uten det, og at jeg begrenser det fordi jeg syns det kan være usosialt og for oppslukende. De får jo ikke lov å spille ti timer i strekk hjemme, så bare det at en befinner seg i bilen er ikke grunn nok til at det ikke er noen begrensninger.

Elleveåringen leser veldig mye og blir ikke kvalm av å lese i bilen, så han kan gjerne lese ut flere bøker på en lang tur. Jeg har ikke like mye begrensninger på lesing som på spill.

oslo78 skrev:

Ja, man mister opplevelsen hvis man ikke kan reise med tog fordi det ikke er garantert strømuttak ved plassen.

Jeg sa ikke "kan ikke". Jeg sa "vil ikke". Stor forskjell.

Poden blir kvalm når han leser i bil, så det får han ikke lov til. Han får spille og høre på musikk for det blir han ikke kvalm av. Når jeg kjører 9 t alene med han , så orker ikke jeg å underholde han store deler av tiden hvertfall. Nå har han ikke hatt spill med siste to gangene,etter 4 t begynner han å kjede seg å mase. Jeg husker selv hvor ufattelig kjedelig det var å sitte i baksetet på lange turer uten noe å gjøre.

Teofelia skrev:

Jeg sa ikke "kan ikke". Jeg sa "vil ikke". Stor forskjell.

Det er stor forskjell. Jeg håper og ønsker at barna mine når de blir voksne både vil og kan reise på turer uten å stikke nesa ned i noe elektronisk, men jeg er slett ikke sikker. Jeg merker det selv også, dersom jeg har med meg noe elektronisk blir det fort til at jeg blir oppslukt av det og ikke får med meg så mye utenfor vinduet. Derfor dropper jeg det - både for meg selv og for barna.

For barna mine er det helt klart et pluss med masse tid til å snakke sammen og med oss. I hverdagen er de ofte forskjellige steder, det er lekser, aktiviteter, venner, skole, barnehage, osv - så tid til å sitte ned, (kjede seg litt), finne interesse i søsknene sine og bare være sammen er verdifullt - for familien vår.

oslo78 skrev:

Barna mine er (dessverre) også mer hektet på elektronikk enn på bøker, derfor ville opplevelsen av felles tur vært mye mindre med elektronikk i baksetet.

Du snakker som om det er et skille mellom elektronikk og bøker, det er jo ikke det. Det er et skille mellom digital- og papirversjon. Og hvor plasserer du lydbøkene dere hører på i bilen? Er det elektronikk? Avhenger det av hva dere hører lydbøkene på?

Zulu skrev:

Du snakker som om det er et skille mellom elektronikk og bøker, det er jo ikke det. Det er et skille mellom digital- og papirversjon. Og hvor plasserer du lydbøkene dere hører på i bilen? Er det elektronikk? Avhenger det av hva dere hører lydbøkene på?

Det er et stort skille mellom elektronikk og bøker for mine barn. De blir mye mer hektet på elektronikk, og de velger ikke å lese bøker på de elektroniske dingsene, de velger å spille spill.

Lydbøker er elektronikk, men å høre lydbok blir en felles opplevelse for familien og skaper samhold, det gjør ikke individuelle spill.

Slik fungerer det for oss, jeg er fullt klar over at andre barn ikke blir like hektet på spill som våre barn blir. (Men det er nok mange i samme bås som mine, jeg observerer det på skolen at mange blir veldig mye mer hektet på elektroniske ting (spill) enn på bøker.)

Er det ikke innafor med iPad fordi det er elektronisk altså? Hva med Kindle? Eller må man sitte med nesa i en papirbasert bok for at underholdningen skal være verdig nok? 😕

Ok, ser jeg muligens har misforstått deg noe, oslo78. Trodde du snakket mer generelt.

Bille skrev:

Er det ikke innafor med iPad fordi det er elektronisk altså? Hva med Kindle? Eller må man sitte med nesa i en papirbasert bok for at underholdningen skal være verdig nok? 😕

Kindle er jo like bra som papirbasert bok selvsagt (bortsett fra at man må ha strømuttak for å bruke den i lengden selvsagt - det gjør det jo litt vanskeligere på stranda og på tog og sånn), men barna mine velger ikke Kindle dersom de har tilgang til elektronikk. De velger spill. For å gjøre det enkelt, har vi derfor ikke med oss elektroniske ting, og barna våre faller bedre til ro når de vet at elektroniske spill ikke er en option.

Det er ikke noen hemmelighet at jeg ikke synes det er så lurt at mange barn aldri kjeder seg eller lærer å underholde seg selv i dagens samfunn. Derfor er det et prioritert mål at mine barn ikke skal ha tilgang til elektronikk alle dager i året. Vi er jo også tre uker i Spania uten elektronikk med oss, og det er utrolig hvor kreative de blir og hvilket samspill de utvikler seg imellom når ingen av dem tenker på at de har lyst til å spille data. Spesielt for Storebror er den perioden veldig bra, han er fryktelig glad i spilling når han er hjemme og må begrenses en god del.

oslo78 skrev:

(Men det er nok mange i samme bås som mine, jeg observerer det på skolen at mange blir veldig mye mer hektet på elektroniske ting (spill) enn på bøker.)

Det er begrepsbruken din jeg reagerer på. Hvis du hadde skrevet at mange blir mer hektet på spill enn bøker, så er jeg enig med deg, men du setter likhetstegn mellom elektroniske ting og spill, og setter det i motsetning til bøker, og det blir i beste fall upresist og i verste fall helt feil.

Zulu skrev:

Det er begrepsbruken din jeg reagerer på. Hvis du hadde skrevet at mange blir mer hektet på spill enn bøker, så er jeg enig med deg, men du setter likhetstegn mellom elektroniske ting og spill, og setter det i motsetning til bøker, og det blir i beste fall upresist og i verste fall helt feil.

Kindle er like bra som papirbok for meg. Eller ikke for meg, jeg blir sliten av å lese på skjerm, men det spiller ingen rolle for meg hvordan andre folk leser bøker. Litteratur er veldig viktig for meg, så hvordan den "fortæres" spiller ingen rolle. Jeg har ikke observert noen bli hektet på Kindle, det var derfor jeg skrev spill i parantes. Det er det jeg har erfaring med at hekter.

Men hva med slike unger som det jeg var da, som ble totalt og fullstendig oppslukt av bøker. Er det ok i din bok?

Nå er ikke jeg OSlo78, men i min verden er det veldig stor forskjell på å være oppslukt av en bok og på å være oppslukt av å spille angry birds.
Forskjellen er så stor at jeg vet ikke om jeg engang greier å forklare det.
Men jeg er sær. Jeg har barn som ikke spiller.