Hvem fulgte deg til alteret?

Jeg giftet meg i kirken og pappa var den som fulgte meg opp til alteret.

Det var ikke noe alter på Sorenskriverkontoret, og jeg gikk opp trappa helt selv.

Pappa fulgte meg opp til alteret. For meg var det en flott opplevelse.

Jeg vil ikke si at jeg ble tvangsgiftet eller noe slikt - jeg gikk av egen fri vilje 🙂
Selv etter snart 15 år kan jeg kjenne på følelsen av å ha pappas trygge arm å holde i mens jeg ble ført opp til min kommende mann, som jeg da skulle flytte sammen med og dele resten av livet med

Pappaen min og jeg gikk sammen over plenen. Det var fint.

Min søster bar eldste, på da snart ett år, gikk inn først, min far og jeg kom like bak dem. Min andre søster (forloveren min), hennes mann (forloveren til min mann), og mannen, da samboeren, satt fremme i kirken.

Den var ett nydelig øyeblikk i mitt liv som jeg aldri ville ønsket annerledes, verken da eller nå.

Min bror delte ut programmet ved inngangen før oppstart, min beste venninne leste noe fra bibelen og en annen venninne/nabo sang. Det var en fantastisk og herlig dag.

Far hentet meg forresten på gården til fetteren min - mannen min og jeg bodde der da vi giftet oss - og så gikk vi sammen til kirken, bare han og jeg. Det var spesielt og fint.

Det var pappa som fulgte meg opp. Vi giftet oss i den norsk/svenske kirken i Fuengirola i Spania.

Jeg ville at min far skulle følge meg opp, men det ville ikke min far. Det ble til at mannen min og jeg gikk opp sammen. Det var fint egentlig.

Pappa. 🙂

Pappa fulgte meg, han ba så pent om han ikke kunne få følge meg opp kirkegulvet.
Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg skulle stemme pappa eller stepappa, for biologisk sett er han stepappa. Men det er han jeg har vokst opp med og kun han jeg kaller pappa, så da ble det pappa-alternativet. 🙂

Va'kke no alter i mitt bryllup.

Vi er såpass gammeldagse at vi gikk opp sammen. Pappa hadde ikke noe med saken å gjøre, det var jeg og husbonden som var blitt enige om å dele livet sammen. Dermed gikk vi inn til dommeren og tok hverandre i hånda på det.

Tradisjonen med at faren gir bort dattra er maks 100 år gammel her i landet. Det vanlige før borgerskapet importerte de skikkene, var at brudeparet gikk inn sammen. Og det er laaange tradisjoner for å få unger sammen før man giftet seg. Det var jo ikke så ofte at presten kom til alle utkantsstrøk.

Jeg er ikke gift og kommer nok ikke til å gifte meg heller. Dersom jeg noen gang ombestemmer meg så kommer jeg ikke til å gifte meg i en kirke.

Stefaren min. Dvs siden jeg ikke har kontakt med min biologiske far, så ser jeg på og kaller stefaren min for pappa da.. Avsporing.

Va'kke no alter i mitt bryllup. Men vi rusla opp til dommeren sammen.

Pappan min.

Jeg kunne ikke valgt noe annet, det ville vært helt fjernt for meg. Pappa var alene med meg fra jeg var 4 år, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Han var veldig stolt !

Lillebroren min 😀

Min pappa følger meg opp gulvet neste lørdag 🙂