Skolestart for 5-åringer?

Det kan ikke leses ut fra artikkelen at 20% er en fast grensen, slik jeg leser den, men jeg tror deg når du sier det.

Men han sier også dette:

Undersøkelsen viser hvordan 16-åringene leser, blant 16- til 25-åringer var det faktisk en av tre som ikke var funksjonelle lesere. Andelen svake lesere økte med alderen, forteller Solheim.

Solheim forklarer at manglende funksjonell leseferdighet ikke betyr at man ikke kan lese, men at man ikke kan forholde seg til skriftlig informasjon som bruksanvisninger, skjemaer vi får på postkontoret og selvangivelsen.

Men det er store variasjoner i leseferdighetene i gruppa personer som har funksjonelle lesevansker. Flertallet av dem opplever at de kan lese, men de unngår situasjoner hvor de må forholde seg til skriftlig informasjon.

Er ikke det alvorlig, altså?

Polyanna skrev:

Det kan ikke leses ut fra artikkelen at 20% er en fast grensen, slik jeg leser den, men jeg tror deg når du sier det.

Men han sier også dette:


Er ikke det alvorlig, altså?

Vi bør forvente bedre leseferdigheter hos norske ungdommer, ja. Det er lov å håpe at det at leseferdighetene var bedre jo yngre ungdommene var, er starten på en tendens i riktig retning.

Jeg blir veldig sur av sånne artikler som det der, kanskje urimelig sur, for jeg opplever det som flisespikking rundt noe som man jo ser ikke er bra, men man skal på død og liv ta folk i å bruke definisjonene galt likevel. Men jeg har forståelse for at det kan oppleves som like frustrerende når bekymringsverdige tall brukes til all slags politisk agenda.

Men jeg opplever at det er for lite ALARM-ALARM når noen sliter med lesing, som er en sånn basisferdighet. Jeg prøver å se for meg å sitte gjennom 10 år på skolen uten å skjønne mer enn en brøkdel av hva som foregår, og uten å kunne tilegne seg det heller, fordi man ikke kan lese. Å gå ut i et forvirrende og komplisert samfunn man ikke kan orientere seg i. Alle syns jo det er "huff", men når mer ekstreme tiltak, som å gå om igjen et år til man får dekket basisferdighetene, så er reaksjonene mye mer enn "huff". Da er det liksom "KRISE! STIGMATISERENDE!". Men HVIS alternativet er at man aldri klarer å ta igjen de andre, så er kanskje det stigmaet ikke det verste man kan utsettes for i livet?

Polyanna skrev:

Jeg blir veldig sur av sånne artikler som det der, kanskje urimelig sur, for jeg opplever det som flisespikking rundt noe som man jo ser ikke er bra, men man skal på død og liv ta folk i å bruke definisjonene galt likevel. Men jeg har forståelse for at det kan oppleves som like frustrerende når bekymringsverdige tall brukes til all slags politisk agenda.

Men jeg opplever at det er for lite ALARM-ALARM når noen sliter med lesing, som er en sånn basisferdighet. Jeg prøver å se for meg å sitte gjennom 10 år på skolen uten å skjønne mer enn en brøkdel av hva som foregår, og uten å kunne tilegne seg det heller, fordi man ikke kan lese. Å gå ut i et forvirrende og komplisert samfunn man ikke kan orientere seg i. Alle syns jo det er "huff", men når mer ekstreme tiltak, som å gå om igjen et år til man får dekket basisferdighetene, så er reaksjonene mye mer enn "huff". Da er det liksom "KRISE! STIGMATISERENDE!". Men HVIS alternativet er at man aldri klarer å ta igjen de andre, så er kanskje det stigmaet ikke det verste man kan utsettes for i livet?

Men du, dette med skole og læring er faktisk et enormt og komplekst fagområde. Det er ekstremt sammensatt, gjennomsyrer fundamentale strukturer ved vårt samfunnssystem og berører et utall kompetansefelt. Da blir "ALARM! ALARM!"-artiklene i VG (for det er definitivt flere av de overskriftene enn de som bagatelliserer norske elevers ferdigheter) som å skyte spurv med kanoner all over the place, og fullstendig kontraproduktivt.

En konstruktiv, forskningsbasert debatt foregår kontinuerlig i fagmiljøene, og det bærer også utviklingen i norsk skole preg av, hvis man løfter blikket en smule. For all del, det er flott at foreldre og lekfolk engasjerer seg i norsk skoledebatt, og det er kjempeviktig å høre på erfaringene, men vi må ikke la oss lure til å tro at utfra disse debattene endringene skjer. Eller bør skje.

Nei, det ser jeg. Og jeg ser at ALARM ikke virker konstruktivt. Det er definitivt nok ALARM i VG, altså.

TIEY er jo svaret på dette ALARM-ALARM!, som du etterlyser, Polyanna. I Oslo fokuserer man beinhardt på å få lesekunnskapen på plass fordi det er grunnlaget for hvordan læring foregår i skolen. Men det gir jo ikke utslag på de som allerede er testet og har gått ut. De gikk i første klasse for over 10 år siden.

Ut fra det jeg har hørt om TIEY så er det et strålende svar, også.

Tallulah skrev:

TIEY er jo svaret på dette ALARM-ALARM!, som du etterlyser, Polyanna. I Oslo fokuserer man beinhardt på å få lesekunnskapen på plass fordi det er grunnlaget for hvordan læring foregår i skolen. Men det gir jo ikke utslag på de som allerede er testet og har gått ut. De gikk i første klasse for over 10 år siden.

Dette med at 1/5 er funksjonelle analfabeter er jo også noe som var tema for 10 år siden. Før LK06 hvor vi fikk blant annet lesing som grunnleggende ferdighet.

Polyanna skrev:

Ut fra det jeg har hørt om TIEY så er det et strålende svar, også.

Jupp, det er min oppfatning også. Men da skjønner jeg at skolen kan bli ganske oppgitt når avisen alarmerer om noe som var et problem for ti år siden, og som man er godt på vei til å gjøre noe med. Ikke misforstå, det er horribelt at det finnes barn, unge og unge voksne som ikke har fått denne ballasten med seg, men det krever noe annet enn å skrike om at leseopplæringen er for dårlig, når den ikke er det lenger.

Er det så mange andre enn (den utskjelte) Osloskolen som driver med TIEY?

Polyanna skrev:

Er det så mange andre enn (den utskjelte) Osloskolen som driver med TIEY?

Det er jeg usikker på, så det er et poeng, altså. Nå utalte jeg meg veldig sentralisert.

Men jeg har fått inntrykk av at det er et voldsomt fokus på å få på plass lesing tidlig i hele landet, en med ulike metoder som er ganske like TIEY.

Polyanna skrev:

Er det så mange andre enn (den utskjelte) Osloskolen som driver med TIEY?

Min skole har drevet med tilsvarende TIEY (de har kalt det noe annet, men det er mye av det samme) og vi er ikke Osloskole.

Begge mine har hatt stor glede av det og jeg har sett at den nivådelingen som TIEY tillater har vært veldig lurt hos oss.

Problemet hos oss oppstod da de ble eldre og gikk bort fra stasjonsbasert undervisning og plutselig skulle alle være på samme nivå igjen. Min eldste hadde særdeles dårlig progresjon i tredje og fjerde klasse, for det å ligge langt fremme var ingen fordel når klassen skulle inn på samme spor igjen. Det ble ikke spesielt mange utfordringer for en smart, men lat gutt da.

Nå bare synse/føler jeg, men på tross av TIEY så lærer jo ikke alle å lese så godt som de trenger. (Empiri: en 8-årings beretning om skolehverdagen og klassekamerater.) Men det er godt mulig at man tar et stort skritt i riktig retning.

Ankepunktet mitt mot TIEY er at første skoleår knapt handler om noe annet enn lesing og regning. Men det kommer seg jo etterhvert som lesingen sitter hos flere.

I følge vår skole er nesten ingen under kritisk grense på lesing etter 4 (?) år med TIEY, også i klasser med høy andel ikke-norskspråklige. I motsetning til [insert glemt, men skremmende høyt tall] på samme skole, tidligere klasser.

Jeg oppfattet TIEY anderledes, Tjorven. Ja, det var "bare" lesing og regning, men de knyttet jo lesingen opp mot temaer og de hadde kunst og håndtverk og skiving. Jeg kan ikke huske at vi hadde noe særlig mer enn det i første klasse heller.

Selvsagt vil ikke TIEY til å gjøre alle til superlesere. Noen vil aldri bli superlesere uansett tiltak. Men vi har hvertfall både TIEY og et program som fanger opp dem som ikke når målene og gir dem ekstraundervisning. Jeg har intrykk av at det fungerer.

Tjorven skrev:

Men for å være ærlig: Jeg synes ungene mine lærte ganske masse i barnehagen også. Nå hadde vi riktignok ped.ledere som var utdannet lærere og som jobbet i barnehagen på dispensasjon, så det kan jo hende at vi var ekstra heldige.

I barnehagen der gutten min gikk hadde de masse matematikk siste året. Så de aller fleste i klassen hans kunne både pluss og minus når skolen startet. Da var det nokså frustrerende når det skolen kunne tilby var å sette streker mellom figurer eller ring rundt rett antall. Jeg tok det opp med læreren og hun kunne bekrefte at veldig mange av dem var på et høyere nivå enn læreboken, men det var visst ikke mulig å gjøre noe med. For det var jo det læreverket skolen bruker. 🙄
Mens i norsk bruker de TIEY og da er det visst ikke noe problem å tilpasse.

Vår skole har brukt TIEY i matte og engelsk også.

Tjorven skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det både skal diskuteres tilpasset undervisning og enda tidligere skolestart i samme tråd.

Min erfaring er at de tingene kan, men slett ikke trenger å henge sammen.

Min grunn for å bringe det opp var todelt:

1. Med enda et kull i skolen tror jeg ressursene ville spres enda mer utover, hvilket vil si enda mindre penger til tilpasset opplaæring

2. Dersom man vil satse mer på skole tror jeg mer ressurser til tilpasset opplæring er mye viktigere enn å ha barna på skolen et år lengre.

Samme som Nenne. Man kan oppnå mye av det de maser om ved 1) mer læring i barnehagen, på den måten det er naturlig å gjøre det der og 2) mer tilpasset læring på skolen OG større læringstrykk (jeg syns godt de kunne hatt full skoledag, for eksempel, med større ro til fordypning).

Min eldste begynte på skolen da hun fylte fire og minsten skal begynne neste skoleår når hun er fire.

Vi er veldig fornøyd med skolen her, men den er nok veldig annerledes enn i Norge.

Vår nærskole er en montessoriskole og to og to klassetrinn er sammen. Når eldsten begynte kom hun i klasse med både fire, fem og nesten seksåringer. Klasserommet er delt inn i stasjoner med en krok med byggemateriale, en for lesing, en 'dukkekrok' en formingskrok en puslekrok og bord i grupper hvor man kan sitte å arbeide. I første og andreklasse skal man ikke lære å lese med det legges til rette for aktiviteter som forbereder barna på lesing og skriving, regning osv. Nydelig materiale, de arbeider i temaer slik at de også bygger opp butikker, går og handler, 'skriver' ut kvitteringer osv. Gode læringsfulle aktiviteter. En lærer som er ekspert på akkurat denne aldersgruppen. Her følger ikke læreren klassen, hun har alltid 1/2 klasse.

De har ikke lekser på barneskolen og gym, forming, musikk og lignende får mye plass. Ungene leker masse både ute og inne.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk før eldste begynte, men nå gleder jeg meg tiø minsten skal få starte.