Polyanna skrev:
Jeg blir veldig sur av sånne artikler som det der, kanskje urimelig sur, for jeg opplever det som flisespikking rundt noe som man jo ser ikke er bra, men man skal på død og liv ta folk i å bruke definisjonene galt likevel. Men jeg har forståelse for at det kan oppleves som like frustrerende når bekymringsverdige tall brukes til all slags politisk agenda.
Men jeg opplever at det er for lite ALARM-ALARM når noen sliter med lesing, som er en sånn basisferdighet. Jeg prøver å se for meg å sitte gjennom 10 år på skolen uten å skjønne mer enn en brøkdel av hva som foregår, og uten å kunne tilegne seg det heller, fordi man ikke kan lese. Å gå ut i et forvirrende og komplisert samfunn man ikke kan orientere seg i. Alle syns jo det er "huff", men når mer ekstreme tiltak, som å gå om igjen et år til man får dekket basisferdighetene, så er reaksjonene mye mer enn "huff". Da er det liksom "KRISE! STIGMATISERENDE!". Men HVIS alternativet er at man aldri klarer å ta igjen de andre, så er kanskje det stigmaet ikke det verste man kan utsettes for i livet?
Men du, dette med skole og læring er faktisk et enormt og komplekst fagområde. Det er ekstremt sammensatt, gjennomsyrer fundamentale strukturer ved vårt samfunnssystem og berører et utall kompetansefelt. Da blir "ALARM! ALARM!"-artiklene i VG (for det er definitivt flere av de overskriftene enn de som bagatelliserer norske elevers ferdigheter) som å skyte spurv med kanoner all over the place, og fullstendig kontraproduktivt.
En konstruktiv, forskningsbasert debatt foregår kontinuerlig i fagmiljøene, og det bærer også utviklingen i norsk skole preg av, hvis man løfter blikket en smule. For all del, det er flott at foreldre og lekfolk engasjerer seg i norsk skoledebatt, og det er kjempeviktig å høre på erfaringene, men vi må ikke la oss lure til å tro at utfra disse debattene endringene skjer. Eller bør skje.