Heia mamma? (NRK nett-tv)

Fluke skrev:

Javel.
Men når jeg (og fler) oppfattet henne som nedlatende, så druknet budskapet hennes, og det er hun absolutt ikke tjent med. Når hun er på tv må hun huske at mange ser dette og at måten hun da oppfører seg vil påvirke folks syn på det hun sier. Dessverre.

Jeg vet at det er mange som misliker henne og oppfatter henne som nedlatende. Det er veldig synd. De går glipp av mye kunnskap og kloke innspill på den måten. Selv oppfatter jeg Nylander bare som en varm, dyktig og meget kunnskapsrik person, som tør å være seg selv og stå for det hun mener selv om hun ofte kritiseres.

Fluke skrev:

Jeg er enig i budskapet til Nylander, iallfall det jeg har fått med meg av det, men jeg reagerte på måten hun snakket til Lindmo og Vaagland.

Jeg har forresten ikke lest noe av Nylander og heller ikke fulgt særlig med når det kommer til denne type litteratur.

Jeg syns også at måten hun svarte på var helt på sin plass. Og jeg er normalt en person som ikke har veldig sansen for ”hersketeknikk”. Jeg oppfattet henne mer som oppgitt enn som nedlatende.

Jeg er enig i at man ikke skal ha dårlig samvittighet for alt. Men den dårlige samvittigheten har også en funksjon – den forteller oss når noe vi gjør eller har lyst til å gjøre ikke nødvendigvis er det som er lurt å gjøre. Og da må man enten ha litt dårlig samvittighet for at man gjør noe man ikke bør gjøre, eller velge bort det som gir den dårlige samvittigheten.

Nå er jo ikke dette noe som alltid gjelder. Har man prøvd, så skal man ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke får det til. Og man trenger heller ikke ha dårlig samvittighet for at man også trenger å dekke egne behov. Men samtidig så lever vi i et samfunn som i veldig stor grad er opptatt av å dekke egne behov. Og nettopp derfor burde vi være flinke til å følge magefølelsen og fornuften uten at det tar overhånd. Det er en vanskelig balansegang, som jeg mener de to damene ikke er gode talspersoner for.

Fluke skrev:

Javel.
Men når jeg (og fler) oppfattet henne som nedlatende, så druknet budskapet hennes, og det er hun absolutt ikke tjent med. Når hun er på tv må hun huske at mange ser dette og at måten hun da oppfører seg vil påvirke folks syn på det hun sier. Dessverre.

Jeg har faktisk diskutert dette innslaget IRL og opplever at de som har lest bøkene hennes grundig (også de som har innsigelser) hadde et positivt inntrykk av Nylander og så på de andre to som noen fjåser.

Jeg er, som ElinM, evig takknemlig for at kvinner som henne kjempet for retten til ett års foreldrepermisjon. Det er det ikke mange andre land i verden som har. Og det tror jeg det er alt for mange som glemmer.

Gaia skrev:

Jeg har faktisk diskutert dette innslaget IRL og opplever at de som har lest bøkene hennes grundig (også de som har innsigelser) hadde et positivt inntrykk av Nylander og så på de andre to som noen fjåser.

Jeg er, som ElinM, evig takknemlig for at kvinner som henne kjempet for retten til ett års foreldrepermisjon. Det er det ikke mange andre land i verden som har. Og det tror jeg det er alt for mange som glemmer.

Jeg er, som sagt, enig i budskapet og er også takknemlig for det kvinner som henne har gjort. Allikevel syns jeg det er trist at hun hadde en sånn (tilsynelatende?) nedlatende holdning, for det påvirker folks syn på det hun står for.
Det er mange som ikke har lest bøkene hennes og om disse fikk negativt inntrykk av henne her så kommer de nok ikke til å lese dem heller.

Jeg syns ikke de andre damene gjorde nor godt inntrykk heller altså. Debatten ble egentlig bare dum og pinlig.

Äsj, dette innslaget fikk jeg ikke med meg. Får ta en titt på nett-TV ved leilighet! Jeg har ikke lest mamma-bökene til Nylander, men synes faktisk boka om svangerskapet ikke var så aller verst (til tross for advarsler på forhånd). Når det gjelder boka til Lindmo & co, har jeg bare lest forhåndsomtalen og bestemte meg for å skygge unna på bakgrunn av den. Jeg har ikke sans for at mödre beskrives som "bedre mennesker" enn andre, om det er aldri så humoristisk ment.

Lindmo & Vaagland skrev:

"Jeg ser på min single unge kollega som gjesper med stram morgenånde og mumler at han ikke er helt i gang ennå. Jeg ser på ham og føler hånlig overbærenhet. Han er et dovendyr, en zombie, han er en daukjørt gammal Mazda. Stakkars! Han har så vidt startet dagen, foreløpig har han bare brukt beina. Jeg har vært oppe i fire timer og har brukt hele meg. Jeg har følt alt som føles kan: sorg, glede, panikk, jubel, styrke, overmot, ydmykhet, svakhet, angst. Jeg har vært morsom, rørt, glad, bitter og panisk. Jeg er en topptrimmet turbomaskin med kraft og smidighet verden ikke har sett maken til. Jeg er uslåelig. Jeg er supermamma. Flytt dere!"

Gaia skrev:

Jeg syns også at måten hun svarte på var helt på sin plass. Og jeg er normalt en person som ikke har veldig sansen for ”hersketeknikk”. Jeg oppfattet henne mer som oppgitt enn som nedlatende.

Jeg er enig i at man ikke skal ha dårlig samvittighet for alt. Men den dårlige samvittigheten har også en funksjon – den forteller oss når noe vi gjør eller har lyst til å gjøre ikke nødvendigvis er det som er lurt å gjøre. Og da må man enten ha litt dårlig samvittighet for at man gjør noe man ikke bør gjøre, eller velge bort det som gir den dårlige samvittigheten.

Nå er jo ikke dette noe som alltid gjelder. Har man prøvd, så skal man ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke får det til. Og man trenger heller ikke ha dårlig samvittighet for at man også trenger å dekke egne behov. Men samtidig så lever vi i et samfunn som i veldig stor grad er opptatt av å dekke egne behov. Og nettopp derfor burde vi være flinke til å følge magefølelsen og fornuften uten at det tar overhånd. Det er en vanskelig balansegang, som jeg mener de to damene ikke er gode talspersoner for.

Kjempebra innlegg, enig i alt som står her.

Nå har jeg sett innslaget og synes ikke det var så verst, i grunnen. Lindmo og Vaagland spiller jo på overdrivelser for å väre morsomme - om de lykkes, er en annen sak. Det går kanskje litt langt når Lindmo vektlegger den storröykende bestemora som hun gjör? Jeg synes ikke Nylander var så nedlatende, og hun hadde flere fornuftige synspunkter enn jeg hadde ventet. Jeg står sjöl midt i spedbarnsperioden med mitt förste barn og ser veldig tydelig dette med at det forelöpig faktisk er jeg som må ta hoveddelen av ansvaret for jenta på 4 måneder. Jeg har en mann som generelt er veldig flink og stöttende, men i denne perioden kommer han litt til kort.

Nå har jeg sett deler av innslaget på nett og Nylander fremsto som nedlatende. Hun snakket til dem som om de var seksåringer. Så fremsto de riktignok litt som verdensvante seksåringer, men allikevel.

Det som irriterer meg er at Vaagland og Lindmo er oppgående feminister begge to, men humoren deres gikk litt på "Åh, jeg er så frigjort at jeg har i grunn aldri engang likt barn og hvertfall ikke giddet å finne ut noe om det å ha barn før jeg fikk dem". Og det gjorde at de fremsto som litt teite tenåringsjenter som tror de kan alt. Og ikke som de oppegående damene jeg vet de er. Og ingen spesielt bra forbilder for damer generelt heller.

Det er veldig rart med Gro Nylander. Jeg kjøpte den gravideboka hennes når jeg var gravid og sambo beordret meg til å legge den bort etter en uke. Da hadde jeg grått meg i søvn hver kveld siden hun beskrev virkelig alt som kunne gå galt. Jeg fikk et ganske dårlig forhold til henne, og syntes hun var dum. Men nå i ettertid; etter fødsel, etter barseltid og etter amming har hun fått en voksende stjerne hos meg, og veldig mye av min uvilje grunnet i hvordan jeg trodde hun var, ikke hvordan hun faktisk er.

Men hun er ingen dyktig forfatter og bøkene hennes er skrevet ganske dårlig. Kanskje hun burde gå sammen med Helle Vågland og Anne Lindmo og skrive en knakandes god mamma-bok?

amor skrev:

MEN når de samtidig tillater seg å si at det er greit om man røyker og drikker alkohol under svangerskapet, så blir jeg helt matt... Vi er jo tross alt kommet n o e lenger i dag og det kan aldri bli galt å tilegne seg mer kunnskap!

Ja, det blir som å si at man ikke gidder sikre barnet i bil fordi en selv ikke var sikret og det gikk helt fint.

Som mor til et barn med spesielle behov må jeg si meg hjertens enig med disse to damene, som jeg også kjenner;

"Nesten skammelig å klage over 2 friske barn som løper rundt 21.02.07 20:24 av Kikki36;


men og ganske latterlig. For klart at den brede hop av foreldre må få lov til å klage, over sitt hektiske liv med å holde alt perfekt. Er virkelig lykken en flott karriere, en jobb med topplønn og mulighet for selvutvikling, og masse tid til kafébesøk og shopping, mens man diskuterer slanking, kropp og mote?Noen må jo fortelle disse forfatterkjendisene, at livet er ikke slik som på forsiden av de glossede ukebladene.Jeg blir provosert på alle foreldres vegne, som har mer mellom ørene , enn disse 2 damene.Selv er jeg i full jobb og enslig mamma til et barn med autismediagnose.Det aner meg, at 1 døgn i mine sko, hadde fått disse damene dåneferdige av utslitthet, og krevd at mannen, foreldrene og svigerforeldrene passet hjemmet i 3 mnd, mens de tok en storbyferie for å lade batteriene.Man får bare håpe at damene blir voksne en gang, og dermed lærer seg til å glede seg over sine barn og hverdagen.Lykken er nemlig 2 barneøyne i tindrende begeistring over livet, og ikke den nyeste bilen, det største huset, og at man har klart å beholde midjen etter fødselen."


Og av Schnuppa1;

"Men tenk litt etter: Man har alt det du skriver, vellykketheten, full jobb, flere unger, veltilpassede barn, og en ektefelle som er flink til å hjelpe hjemme. OG SÅ kommer det multihandicappede barnet, som trenger oppfølging 24 timer i døgnet. Som kan få komplikasjoner når tid som helst, som truer med å ta livet av det. Dette skal du da leve med 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 uker i året. Og på ubestemt tid....

Foreldre med funksjonshemmede barn sliter virkelig! Og vi elsker barna våre like mye som alle andre mødre. Men vi er reflekterte nok til å se hvilken velsignelse det er hver gang et 100% friskt barn plopper ut.
Selvfølgelig forandres livet når man får barn, man trenger ikke høy utdannelse eller IQ over 120 for å skjønne det. Fokuset endrer seg, man er ikke lenger bare elskerinne/fristerinne, kjæreste, kone, søster, datter, karrierekvinne, venninne. Man er MOR!

Og den rollen er den største rollen man noen gang får spille og den varer til den dagen man dør, og betydningen av den innsatsen vi gjør vil fortsette i generasjoner. (En dårlig foreldre kan ødelegge livet til barn/voksne i flere generasjonsledd)

Dersom min mor hadde skrevet en slik bok, ville jeg følt meg uønsket. For jeg kom jo bare å ødela livet deres. Det er DET budskapet jeg sitter igjen med: De har ofret livet og lykken for å sette barn til verden. Stakkars barn!"

ElinM skrev:

Jeg vet at det er mange som misliker henne og oppfatter henne som nedlatende. Det er veldig synd. De går glipp av mye kunnskap og kloke innspill på den måten.

Man også snu det rundt og si at det er Nylanders egen skyld at mange går glipp av budskapet. Jeg mener det er avsenders ansvar å bli oppfattet riktig, og å snakke til voksne mennesker med nutteputte-stemme er ikke et veldig heldig virkemiddel.

Jeg er helt på linje med Gaia og ElinM her. Jeg oppfattet ikke Gro Nylander som spesielt nedlatende, men hadde hun vært det hadde det vært med all mulig god grunn med tanke på at hun snakket til to fjoller. Jada, jeg vet at de greier å fremstå som litt mer modne og reflekterte i andre sammenhenger, men det var jammen sider de valgte å ikke vise frem hos Skavlan.

Det er en fornærmelse mot en dyktig fagperson som GN å dra henne inn i et studio for å skulle diskutere med to så flåsete, kunnskapsløse trettiårsfjortiser som de to der.

glitterchick skrev:

Nå har jeg sett deler av innslaget på nett og Nylander fremsto som nedlatende. Hun snakket til dem som om de var seksåringer. Så fremsto de riktignok litt som verdensvante seksåringer, men allikevel.

De oppførte seg jo som to veslevoksne 6-åringer!
Skjønner godt at Nylander ble både oppgitt og provosert over måten de harselerer med graviditet, amming og barseltid. Det kan, etter min mening, aldri bli ok å gi seg selv "slakk" på en måte som kan skade et barn, om det er i mors liv eller ikke.

Gro Nylander har gjort en fantastisk jobb for norske kvinner OG barn, og jeg gremmes over at råd og anbefalinger til en dyktig fagperson blir latterliggjort i beste sendetid. Nylander har aldri kalt mødre som ikke ammer for annenrangs mødre, det er det endel mødre selv som gjør. Hun sier hva som er det beste for barnet, og at man bør etterstrebe det etter beste evne.

Det er jo strålende at to B-kjendiser legitimerer røyking og drikking i svangerskapet slik at ingen får dårlig samvittighet ...🙄

Jeg er helt enig med deg Canisa, men jeg vil lese boken før jeg uttaler meg altfor bastant. Jeg tror ingen av dem prøvde å legitimere røyking under svangerskap, det var ikke slik jeg oppfattet kommentaren om bestemoren. Jeg tror faktisk begge to er knakende gode mødre, men de gjorde virkelig ingen god profil på Skavlan. Det hadde allikevel ingeting med deres evner som mor å gjøre, men dårlig humorvalg. Og det irriterer meg, at voksne damer skal gjøre seg dummere enn de er, for komisk effekt. Som feminister burde de vite bedre.

For det første: Det provoserer meg egentlig litt at man skal gjøre dette til en elendighetskonkurranse. "Tenk på de stakkars barna i Afrika", liksom. Som mor til et funksjonshemmet barn synes jeg det er skikkelig teit. Urteit.


Om barnelegens utspill:
Hun står frem som barnelege og slenger dritt om andre som MØDRE. Det helt uten å engang ha åpnet boka hun kritiserer dem for.

Hun er slett ikke alene om å ha sett de som har det verre. Jeg kunne jo også trukket paraleller fra de som er på barsel på vanlig vis og de jeg har møtt gjennom jobb på nyfødtintensiven. Barselkvinner som f.eks. har født prematurt eller som har fått barn med store misdannelser.

Men de har også noe til felles med de fleste andre mødre. De har kanskje også revnet og sliter med hormoner som raser. Og vet du; jeg synes at også de må få lov til å klage over "bagateller" selv om de av alle vet at det finnes verre ting.

Jeg har også et funksjonshemmet barn. Kanskje ikke ekstremvarianten (dvs; det dukker visst stadig opp noe nytt, så nå vet jeg snart ikke helt), men nok til at jeg kan relatere til noe av det med både sorg og psykisk smerte. Dette ekskluderer meg ikke fra fellesskapet med andre mødre. Jeg vil alltid ha mye mer til felles med andre mødre enn det er ulikheter. Heldigvis.

Faktisk vet jeg om flere barselkvinner som føler skyld og skam for at de "klager" over vonde sting og såre underliv midt i elendigheten med et barn som ingen vet hvordan det vil gå med. Men deres "bagateller" trenger rom de også. I noen tilfeller kan det å gripe fatt i "bagatellene" og prate om det gi noe av det fellesskapet de kanskje føler seg utenfor. For det er også sårt og ensomt. Kanskje er "bagatellene" mer konkret, håndfast og overvinnelig å fokusere på.

Tror man virkelig at folk som sliter med alvorlige problemer aldri noensinne synes "bagatellene" er kjipe?

Og så er det denne røyken og drikkingen, da.

Selv fant Anne ut at hun var gravid rett etter at hun kom hjem fra seminar i Barcelona.
- Jeg hadde jo omtrent bodd på en sånn herlig liten cava-bar hele uka. Men jeg orket ikke å bli hysterisk av den grunn. Jenter kan bare slutte å lyve om det der. Når det er sagt, så er det selvfølgelig utrolig teit å drikke og røyke bevisst under svangerskapet, sier hun.

(min utheving)
http://www.mozon.no/php/art.php?id=370510

Jeg er forøvrig ganske så enig i det de sier lenger opp også.

- For det første er det for dumt med kritikk fra folk som ikke har lest boka vår. For det andre er det litt typisk at når vi kvinner mener noe blir det kalt sutring, mens når menn mener noe heter det kraftig utspill.

- Det er uttrykk for en ekstrem arroganse når man avfeier prosjektet vårt med å si at vi er priviligerte mammaer som får alt servert på sølvfat og derfor burde holde kjeft.

En krampeklønete opptreden på Skavlan er da for svingende ikke nok til å avgjøre at boken (som få har lest) er teit. Det er ikke alltid at det er de som klarer å holde hodet kaldt og ikke drite seg ut som skriver de beste bøkene.

Jeg synes det er synd at folk med funksjonshemmede barn faller for dette forsøket i å gjøre det til en lidelseskonkurranse og sender inn sine bidrag i debatten mens de tror at de har blitt tråkket på. Bare fordi en barnelege som heller ikke har lest boken forteller dem det.

Jeg løy. Det provoserer meg ikke litt. Det provoserer meg veldig mye.

Hattifnatten skrev:

Nesten så jeg mistenker at hun ikke er så snill som hun virker og da heller kunne lagt bort hele den søte måten å snakke på og heller være litt bitchy i målet. Jeg tror jeg hadde likt Nylander bedre som bitch

Nylander gikk på medisin samtidig som hun hadde eneansvar for fire barn (tror jeg) og så gikk hun videre og spesialiserte seg i en kirurgisk disiplin (som jo gynekologi er) på en tid hvor det var få som gjorde det og storetøffegutta regjerte. Selv om det ikke utelukker at man kan være snill, så er hun nok hard som flint.

kie; Jeg er helt og holdent enig med deg. Dette med "elendighetskonkurrane" var også noe som slo meg da jeg leste innlegget til denne barnelegen.

esme skrev:

Nylander gikk på medisin samtidig som hun hadde eneansvar for fire barn (tror jeg) .

Her leste jeg visst "gikk på medisiner", og alle bitene falt liksom på plass.