Skikk og bruk på fly

Filifjonka skrev:

Vel, jeg forstår ikke hvor du ser den holdningen du ikke kan sette fingeren på. Krenkorama så det holder.

Hallo. Jeg føler meg ikke krenket i lillefingeren engang.

Da jeg reiste til USA og måtte be flyverten komme med verktøy for å kunne slå opp armlenet fordi det var en spiss skrue under armlenet som boret seg smertefullt inn i låret mitt og ødela buksa mi, så skulle jeg gladelig ha betalt mer for å kunne sitte godt og samtidig ikke være til bry for sidemannen.

Floksa skrev:

Nei. Det er faktisk ikke det. Akkurat som det ikke er den som lukter svette eller tåfis som eier det problemet heller.

Du mener seriøst at det ikke er den som forårsaker problemet som eier problemet? Hva i all verden legger du i begrepet "eie problemet"?

Fersken skrev:

Jeg er den, jeg tenkte ikke så mye på brei rygg og skuldre. Mer på baken som skulle få plass mellom armlenene og at låra ikke skulle trenge seg over på det andre setet (som har vært mitt problem).

I denne tråden er det ryggplass som er nevnt. Og breibeinte menn.

Elise skrev:

Du mener seriøst at det ikke er den som forårsaker problemet som eier problemet? Hva i all verden legger du i begrepet "eie problemet"?

Kjell banker Guri. Guri eier problemet, siden hun får blåveisen?

Filifjonka skrev:

Kjell banker Guri. Guri eier problemet, siden hun får blåveisen?

Sånn ca.


Jeg er så enig med deg, Filifjonka! Skal man til Oslo er det ikke noe stort problem med et halvt sete, men på lengre strekninger er det ikke særlig behagelig.

Dersom jeg vet at jeg er såpass stor/muskuløs/bred at jeg kommer til å ta opp halve plassen på setet til sidemannen, så er det da vitterlig ikke sidemannen sitt problem at dette skjer.

Altså dersom jeg er stor/muskuløs/bred og trenger mer plass, så kan jeg ikke kreve sidemannens sete likevel.

På korte strekninger klarer man som regel å bite tenna sammen, uansett hva det måtte være som irriterer.

Hyacinth skrev:

Jeg er så smal at jeg kanskje opptar et halvt sete, og selv da jeg var bredere har jeg aldri sittet trangt i et flysete. Så jeg har iallfall ikke lange tær. Likevel kan jeg faktisk forstå at enkelte av de som sier de trenger ekstra plass i denne tråden kan bli lei seg. Det er ikke bare én enkelt uttalelse, men jeg aner en slags holdning som gir meg flau smak i munnen, uten at jeg kan sette fingeren på et enkelt utsagn.

Enig.

Vet en som kjøper ikke bare et, men to ekstra seter (dvs tre seter) fordi hen har behov for å ligge på flyreiser av medisinske årsaker. Det koster visst en god slump, men det er en prioritet å ikke la helsen hindre reisen på det punktet.

Min desidert mest annoying tur var en flight over dammen, hvor en ung kvinne non-stop, mer eller mindre, hydrerte seg med kremer og sprayer, så man satt i en f**ings parfymebutikk. Virket som en ukebladreportasje om lange flyreiser på steroider.

Ellers mener jeg, litt motstrøms, at man kan legge setet ned, men ikke smelle det ned så fort beltelyset plinger av, og man tar det opp igjen når det er servering og lar det være oppe, en stund. Gjør det ikke selv medmindre jeg skal sove, men syns det er ok.

Liker ikke de nymotens greiene hvor de henger en slynge på min seterygg så de selv kan hvile hodet og føtter ved å henge på mitt sete.

Floksa skrev:

Nei. Det er faktisk ikke det. Akkurat som det ikke er den som lukter svette eller tåfis som eier det problemet heller.
Viss jeg havner ved siden av deg og det blir trangt så blir det faktisk ditt problem. Skammen eier jeg, men problemet eier du.

Nei, det er jeg ikke enig i . Vi har begge betalt for et sete. Jeg får ikke hele mitt - du trenger mer enn ett. Du må da betale for et ekstra - eventuelt breiere seter dersom det finnes.

Dette har da ingenting med fat shaming å gjøre - det er kun facts.

Filifjonka skrev:

Kjell banker Guri. Guri eier problemet, siden hun får blåveisen?

Jepp. Man kan eie et problem, og så bare gi det bort. Da eier noen andre det. Selv om de ikke vet det. Slik jeg tolker utviklingen i tråden.

Venter i grunn bare på å få høre at jeg ikke liker barn, ikke synes barn skal få reise med fly, eller noe i den retningen. Ikke bare noe så ordinært som at jeg synes foreldre får gi barna sine beskjed om ikke å sparke i setet foran.

La oss si at de to personene jeg fortalte om hadde havnet ved siden av hverandre i et stappfullt fly. En på vei til VM i bodybuilding og en på vei til slankeoperasjon, for å sette det litt på spissen. Ingen av dem hadde tatt opp behov for ekstra plass med flyselskapet. Det er fysisk umulig å få dem ned i setene, når de ikke kan bruke av nabosetet. Skal flyselskapet se seg rundt etter de minste personene i flyet, og flytte rundt på folk? Skal noen måtte gå av flyet? Hvem eier problemet da?

Shamingen i denne tråden går vel mer på å beskylde andre for diskriminering og dårlig menneskesyn.

Og for ordens skyld: Dette handlet aldri om personer som bare fyller opp litt ekstra, eller å sitte litt trangt, det er vel alle vant til å forholde seg til. Jeg hadde ikke så mye over halve setet mitt tilgjengelig, og måtte sitte med hoften inn mot setet, vridd inn mot sidemannen på andre siden. Den ene gangen førte det til vondt i ryggen flere dager av ferien. Jeg mener fortsatt det burde være skikk og bruk på fly å ta opp et behov for 1,5 sete med flyselskapet på forhånd, og at den som trenger ekstra plass eier problemet. Ingen andre kan jo vite om det på forhånd.

Jeg har generelt høy toleranse for sånt som medpassasjerene ikke kan gjøre noe med (hylende baby, damen jeg satt ved siden av en gang som tydeligvis hadde en skade som gjorde at albuen hennes stakk stivt ut til siden, langt inn på min side av setet), men om jeg hadde havnet i den sittestillingen du gjorde, Fjonka, ville jeg tatt det opp med kabinpersonalet. Det er jo ikke greit at enkelte passasjerer kommer så dårlig ut, og det er flyselskapets jobb å løse det. For eksempel ved å sette bodybuilderen ved siden av en treåring.

Å «eie et problem» brukes ofte slik Floksa gjør det altså. Nesten. Det er jo et slags tankeverktøy for å ta ansvar for å endre noe selv, der man ikke får endret situasjonen. Men å bruke det som en ansvarsfraskrivelse der man mener at det er den som blir utsatt for et halvt sete, tåfislukt eller barnespark i ryggen syns jeg kanskje er litt passiv-aggressivt. Og som Fjonka sier: som medpassasjer har man ingen mulighet til å endre det på forhånd.

Selvsagt, man kan ta ansvar for å si i fra når man sitter der, skvist. Men da kan man jo bli beskyldt for å fatshame, ser man her. Og jeg vet ikke om den store personen syns det er bedre, at nabopersonen sier i fra at man ikke får plass? Jeg syns helt klart at den som trenger tilrettelegging har ansvar for å fikse på forhånd. Det er da problemet kan håndteres, ergo er det der eieransvaret ligger.

Jeg kan ikke se at flyselskapene noen gang vil få gode ordninger for dette om ikke folk sier ifra. Både den som har for lite plass og den som kommer i skvis.

Selvsagt hadde det vært mye lettere å si ifra i bodybuildersituasjonen.

Jeg har en gang, som jeg husker veldig godt, havnet ved siden av en veldig stor person.
Jeg skulle fly over Atlanteren, heldigvis, på en måte, var de to som reiste sammen, og hadde booket flyet ved vinduet og i midten.
Grunnen til at jeg husker det, var at vedkommende som jeg satt ved siden av tok kontakt med meg, og beklaget at jeg fikk litt liten plass.
Det gjorde meg mye vennligere innstilt.

Enig i at man bør få et helt sete når man har betalt for et. Men litt må man selvsagt tåle av folk rundt seg, det er grenser for hvor stor intimsone man kan ha når man reiser på økonomiklasse. Men innen rimelighetens grenser. Innser at det er leit for folk som på grunn av sin størrelse tar opp plass fra andre folks seter, når dette blir påpekt og problematisert i en diskusjonstråd. Men det er et faktum, med dagens trange flyseter, at dette skjer, problemet forsvinner ikke om man lar være å snakke om det, for at de som opptar stor plass ikke skal bli lei seg. Det er ikke fatshaming å påpeke at det går ut over sidemannen når en person bruker mer enn et sete. Det er fakta, selv om man diskuterer herfra til evigheten hvem som "eier problemet". Og diskrimineringen består ikke i å kreve at de som bruker mer enn ett sete betaler for å få ekstra plass. Diskriminering er å lage flyseter som en del av befolkningen ikke kan bruke. De som tar for stor plass skammer seg (spesielt der det skyldes fedme, kanskje ikke like mye der det skyldes muskler eller bredbenthet, selv om det siste også ofte kommer av lange ben, ikke egoisme), de som får redusert plass får en fysisk ubehagelig reise, og mindre enn de har betalt for. Jeg har ingen problemer med å se at det er ille for begge. Den største forskjellen er vel at en som tar stor plass opplever problemet hver gang, mens den som får redusert plass opplever det en sjelden gang. Det er ikke så mye å gjøre med det, hvis flyet er helt fullt, så lenge flysetene er så trange som de er. Men min erfaring er at det å vise hensyn eller omtanke, og anerkjenne situasjonen hjelper en hel del, selv om det egentlig ikke endrer selve situasjonen noe særlig, slik som annemede beskriver. Foreslår man en eller annen løsning løfter man toleransegrensen enda høyere, også om det egentlig ikke hjelper stort, bare fordi man viser litt velvilje. "Blir det bedre for deg om vi bytter plass?" e.l.

Jeg tror jeg må ha vært utrolig heldig de gangene jeg har flydd, for det er svært sjelden jeg irriterer meg over noe. Kanskje jeg bare ikke er så oppmerksom på det som skjer rundt meg, jeg forsvinner fort inn i ei bok eller sovner. Fulle og høyrøstede folk er selvsagt irriterende, men det gjelder jo ikke bare på fly, men uansett. Veldig små unger, sånn rundt 1-2 år, synes jeg er helt greit at får stabbe litt rundt i midtgangen på lange flygninger. Mye heller det enn at de skal vræle. Store unger har jeg aldri opplevd har løpt i midtgangen. De sitter jo stort sett med ipader og telefoner. Men jeg synes det blir for lettvint å slå fast at andre eier problemet altså, hver gang man utsetter folk rundt seg for ubehageligheter, enten det gjelder kroppslukt, størrelse, smatting eller bråkete barn. Med den holdningen trenger man jo aldri å ta hensyn.

Selv legger jeg aldri bak setet, med mindre setet bak meg er tomt, eller til nød hvis det sitter et veldig lite barn der. Jeg synes det er veldig trangt fra før. Tror ikke det er så vanlig å gjøre det heller, det er ikke ofte jeg opplever at den foran meg legger bak setet. Eller så sitter jeg alltid bare bak veldig hensynsfulle folk.

To personer skal ut å reise. Den ene personen får plass på ett sete. Den andre personen vet at hen trenger 1,5 seter for å få plass. Hvem skal betale mer? Jeg kan ikke skjønne at dette er vanskelig. Skulle førstnevnte sikret seg, måtte hen betalt for to seter hver eneste gang hen skulle fly, for sikkerhets skyld, sånn i tilfelle hen traff på en større person.

Å betale et lite gebyr for et ekstra sete føles rettferdig sier dere, men da er det faktisk flyselskapene som "lider". De kunne jo vanligvis solgt dette setet for full pris. Det er vel heller ikke markedsøkonomisk riktig.

Jeg synes løsningen er at det bør være noen bredere seter tilgjengelige for en høyere pris, akkurat som premium kabin eller som disse setene med mer benplass. Det synes å være den eneste løsningen som er bra for alle. Det eneste problemet jeg ser med dette er at mange som egentlig ikke trenger det, ville ønsket et slikt sete rett og slett for å få bedre plass og man kunne jo ikke sjekket på forhånd at det var bare store personer som booket.

Det som kanskje er mest interessant her er hvor mye ekstra er det greit at folk som er høyere/bredere/har medisinske utfordringer betaler ekstra for å fly?
Hvor går smerteterskelen? 10% 20% 50% 100%


Å eie et problem betyr ikke at du er skyld i det. Men om Pål slår Guri er og blir det Guris problem. Hun eier det, selv om Pål er drittsekken.
Jeg opplever fatshaming i denne tråden. Det problemet eier jeg. Og nei, den blir jo ikke borte av at noen ikke ser den.