Skremmern skrev:
Jeg opplever at folk her inne ikke tør å putte grønt på gutten sin engang, da det blir for "jentete". Jeg sier at jeg ikke har noe problem med å kle ungen min i både grønn og brun og sort og blå og rosa, og er i likhet med Isolde litt oppgitt over disse snevre kjønnsinndelingene hvor noe enten er guttete eller jentete.
Joda usikre folk finnes jo overalt. Man har jo de som tror at ei rosa skjorte gjør gutten homofil. Men av og til handler det jo også om smak og hva man vil eller ikke vil se barna sine i. Selv kler jeg ikke lillebror i lilla, men desto mer i rosa. Han ser ofte ut som en BI-student i miniatyr. 😀
Jeg opplever at en del her inne drar overdriver enormt i forhold til dette med klær og hva det fører til. F.eks: Majsas innlegg over her, beskriver jo til dels en fryktelig skjebne. Som om f.eks en rosafase i barnehagealder skulle føre til varig mén senere. Får her inne tar høyde for et variert spekter av både klær, interesser og meninger, og at barn i både barnehage- og skolealder ofte påvirkes av venner, reklame og det de ser i butikker, uten at det nødvendigvis trenger å spille inn på mental utvikling. Man undervurderer jo andre stimuli totalt. Det handler jo ikke om noe
press i så måte, men mer å akseptere at i en periode av livet er det og det viktig, og at i neste fase er det andre ting viktig. Sånn var det jo også når vi selv var barn. Det samme gjelder jo for voksne. Vi ønsker jo alle å kle oss på en viss måte. Noen ønsker ikke å skille seg ut, og går relativt anonymt kledt. Andre igjen vil være mer synlige og mer individuelle. Jeg ønsker forøvrig å bli respektert selv om jeg er og ser ut som en dame. Jeg ønsker ikke å måtte være som en mann for bli respektert. Det er også viktig.
Sønnen til ei venninne av meg dyrket forøvrig Spiderman til 1.dag på skolen. Da kom han til slutningen om at ingen brukte Spidermanklær på skolen, og da var det over og ut med det. Sånn er det også ofte med fargen rosa, og sikkert mye annet. Plutselig er ting barnslig.