Helt husmorhappy

kie skrev:

Utsagn som oser av forakt overfor andre kvinner er nok særdeles trist lesning på kvinnedagen.

Det er jeg faktisk helt enig i.

rine skrev:

Enig i at Kie skriver bra, men jeg tenker også at det ikke alltid er så lett å se om det er en Jaw breaker eller en Extra folk har i munnen. Det kan også bli feil å gå rundt og tenke at alle andre har det så mye lettere, det vet man ikke alltid.

Det er sant. Og dersom jeg satser på en hemmafrutilværelse i noen år så kan du banne på at jeg ikke kommer til å stille som en bloggende gråtekone, men heller fokusere litt mer positivt jevnt over. Kanskje vil jeg til og med være så frekk at jeg vil trives med livet mitt.

Om andre har det så mye lettere kan man ikke alltid vite, nei. Men noe sier meg at folk på grunn av egne opplevelser kanskje vil stille med bittelitt forståelse i møte med noe de gjenkjenner.

:hopper inn:

Tenk å vokse opp i en familie som har "en lykkelig hverdag" som varemerke?! Denne husmorhappy damen er jo ikke hjemme for å være mer med barna sine - hun har jo ikke mye mer tid med dem enn de som jobber 80%, eller en del som jobber gunstige skiftordninger.

Hun er hjemme for å iscenesette denne "lykkelige hverdagen", komplett med interiørdetaljer, bakst, blonder og akkurat passe lykkelige barn som fine accessoirer. , for så å tjene penger på å vise det frem, alt sammen. Ikkenoe lykkepress DER i gården, nei.


Beklager om jeg er helt ute av kontekst etter så mange sider.

Acsa skrev:

Derfor er det ikke et like stort problem om mannen velger å være hjemme, for det er ikke et valg han er ledet inn i av forventninger i samfunnet og kjønnsroller.

Så menn velger og kvinner blir ledet?
En av de tingene jeg synes jeg ser gjentatte ganger fra kvinner som har valgt å være hjemme er at de føler seg undervurdert og sett på som ute av stand til å ta et valg. Fordi de valgte noe annet enn forventet.

Mitt inntrykk er at mange av de som har valgt å være hjemmearbeidende i noen år har gjort et meget bevisst valg og at de har tatt med i beregningen de negative aspektene ved det i denne prosessen. Det er mye "enklere" sosialt sett å følge strømmen og gjøre som forventet, har jeg inntrykk av.

Polyanna skrev:

:hopper inn:

Tenk å vokse opp i en familie som har "en lykkelig hverdag" som varemerke?! Denne husmorhappy damen er jo ikke hjemme for å være mer med barna sine - hun har jo ikke mye mer tid med dem enn de som jobber 80%, eller en del som jobber gunstige skiftordninger.

Hun er hjemme for å iscenesette denne "lykkelige hverdagen", komplett med interiørdetaljer, bakst, blonder og akkurat passe lykkelige barn som fine accessoirer. , for så å tjene penger på å vise det frem, alt sammen. Ikkenoe lykkepress DER i gården, nei.

Hvilke skader tror du mine barn får av at jeg har en blogg som heter "Fullt hus og stormende jubel"? Jeg ber dem da vitterlig om å dempe seg rett som det er.

Polyanna skrev:

:hopper inn:

Tenk å vokse opp i en familie som har "en lykkelig hverdag" som varemerke?! Denne husmorhappy damen er jo ikke hjemme for å være mer med barna sine - hun har jo ikke mye mer tid med dem enn de som jobber 80%, eller en del som jobber gunstige skiftordninger.

Hun er hjemme for å iscenesette denne "lykkelige hverdagen", komplett med interiørdetaljer, bakst, blonder og akkurat passe lykkelige barn som fine accessoirer. , for så å tjene penger på å vise det frem, alt sammen. Ikkenoe lykkepress DER i gården, nei.


Beklager om jeg er helt ute av kontekst etter så mange sider.

Omtrent dette tenker jeg også om artikkelen. Jeg har faktisk fulgt bloggen hennes et par måneder, og den er nesten litt sånn freakshowaktig syns jeg. Vannkjemmede barn dresset opp i tweed og nikkers, sjokolade på høye stettefat - til pynt (!)- og nærbilde av "se så høye kaker jeg kan bake, "se så pene gardiner jeg kan sy" og "se så fint jeg fargekoder hele familien på søndagstur" bilder

daffy skrev:

Omtrent dette tenker jeg også om artikkelen. Jeg har faktisk fulgt bloggen hennes et par måneder, og den er nesten litt sånn freakshowaktig syns jeg. Vannkjemmede barn dresset opp i tweed og nikkers, sjokolade på høye stettefat - til pynt (!)- og nærbilde av "se så høye kaker jeg kan bake, "se så pene gardiner jeg kan sy" og "se så fint jeg fargekoder hele familien på søndagstur" bilder

Ja, det er virkelig et skalmanleellergråte-scenario.

Vi så jo hvor fucka up barna til Bree Van de Kamp ble. :underbygger påstand med såpeoperabevismateriale:

Jeg falt av lasset når det sto noe om ryddige barnerom.

Zoë skrev:

Ja, det er virkelig et skalmanleellergråte-scenario.

Vi så jo hvor fucka up barna til Bree Van de Kamp ble. :underbygger påstand med såpeoperabevismateriale:

Godt poeng!

Jeg kan forøvrig skilte med en ekstremt ryddig mor (dog ikke med Bree-personlighet ut over det), som med ryddigheten sin kun oppnådde at jeg roet i trass. Og som har ført til at jeg er et ryddig menneske i en rotete kropp, med de frustrasjonene det fører med seg. Snakk om å ha splitta personlighet .

kie skrev:

Så menn velger og kvinner blir ledet?
En av de tingene jeg synes jeg ser gjentatte ganger fra kvinner som har valgt å være hjemme er at de føler seg undervurdert og sett på som ute av stand til å ta et valg. Fordi de valgte noe annet enn forventet.

Mitt inntrykk er at mange av de som har valgt å være hjemmearbeidende i noen år har gjort et meget bevisst valg og at de har tatt med i beregningen de negative aspektene ved det i denne prosessen. Det er mye "enklere" sosialt sett å følge strømmen og gjøre som forventet, har jeg inntrykk av.

Det er dine inntrykk. Når det gjelder kvinner som har valgt å være 100% hjemme, så er jeg et stykke på vei enig med deg i at det er gjennomtenkte valg at en av dem skal være hjemme. Og at det sikkert ikke er et lett valg å ta. Men hvorfor er det nesten alltid sånn at det "tilfeldigvis" passet best at det var kvinnen? Og så har jeg møtt titalls kvinner som jobber redusert, både her inne og IRL, som grunngir at det er nettopp de som gjør det og ikke mannen, med 1) Lønn (han tjener mest) og 2) Holdninger på mannens arbeidsplass. Og da synes jeg at en smule systemkritikk er på sin plass - de færreste tar sine valg i en boble.

daffy skrev:

Omtrent dette tenker jeg også om artikkelen. Jeg har faktisk fulgt bloggen hennes et par måneder, og den er nesten litt sånn freakshowaktig syns jeg. Vannkjemmede barn dresset opp i tweed og nikkers, sjokolade på høye stettefat - til pynt (!)- og nærbilde av "se så høye kaker jeg kan bake, "se så pene gardiner jeg kan sy" og "se så fint jeg fargekoder hele familien på søndagstur" bilder

Det er nettopp det som er mitt inntrykk også. Jeg prøvde å si noe om det tidligere. Ut fra blogg og artikler skulle man tro at det vesentlige er et perfekt ytre, og det er klart, skal man klare å ha et perfekt ytre hele tiden, er det vanskelig å jobbe heltid.

Det ser ut som hun har et bilde av hvordan livet hennes skal se ut, og at hun regisserer det som en teaterkulisse. Ikke ulikt damen i Telemark som bodde på et småbruk og skulle gjøre alt på "gamlemåten", mens hun selv kledde seg i bunad til hverdags.

Men "regiserer" ikke de fleste livene sine, da? Noen som hemmefru eller deltidarbeidenede med fokus på det som er viktig for dem, andre som fulltidsarbeidende og opptatt av lønnsvekst og karriere og at de selv ikke skal være underlegen mannen og what ever? Jeg ser virkelig ikke forskjellen, jeg.

Chanett skrev:

Men "regiserer" ikke de fleste livene sine, da? Noen som hemmefru eller deltidarbeidenede med fokus på det som er viktig for dem, andre som fulltidsarbeidende og opptatt av lønnsvekst og karriere og at de selv ikke skal være underlegen mannen og what ever? Jeg ser virkelig ikke forskjellen, jeg.

Til en viss grad, men ikke alle legger det ut i en åpen blogg.

Acsa skrev:

Det er dine inntrykk. Når det gjelder kvinner som har valgt å være 100% hjemme, så er jeg et stykke på vei enig med deg i at det er gjennomtenkte valg at en av dem skal være hjemme. Og at det sikkert ikke er et lett valg å ta. Men hvorfor er det nesten alltid sånn at det "tilfeldigvis" passet best at det var kvinnen? Og så har jeg møtt titalls kvinner som jobber redusert, både her inne og IRL, som grunngir at det er nettopp de som gjør det og ikke mannen, med 1) Lønn (han tjener mest) og 2) Holdninger på mannens arbeidsplass. Og da synes jeg at en smule systemkritikk er på sin plass - de færreste tar sine valg i en boble.

Amen.

Where's the muffin man?


Madam Mim: Jeg får ikke prikke deg før jeg har drysset noen prikker over andre mennesker, men jeg liker det du skriver og er stort sett enig.

Chanett skrev:

Men "regiserer" ikke de fleste livene sine, da? Noen som hemmefru eller deltidarbeidenede med fokus på det som er viktig for dem, andre som fulltidsarbeidende og opptatt av lønnsvekst og karriere og at de selv ikke skal være underlegen mannen og what ever? Jeg ser virkelig ikke forskjellen, jeg.

Forskjellen er at her virker det som det eneste viktige er et perfekt ytre. Og jeg understreker virker som. Kanskje er inntrykket helt feil.

allium skrev:

Forskjellen er at her virker det som det eneste viktige er et perfekt ytre. Og jeg understreker virker som. Kanskje er inntrykket helt feil.

Jeg synes ikke det virker som det eneste viktige, men så er jeg også kjent med bloggsjargongen og vet at det blir fokusert på en side ved livet. Har man f. eks en interiørblogg så er det jo interiør man skriver om, ikke tunge, politiske saker. Og har man en familie/mammablogg skriver man ikke om unger som sengevæter eller ikke vil legge seg (det ville jo virkelig være overgrep å legge ut). Man skriver om små og store ting som skjer i heimen. Positive ting. Og ofte det ytre. Det er jo ikke så lett å ta bilde av indre ting, og skriver man om mer personlige ting utleverer man jo og det vil man jo ikke. Så da blir søndagsturer, kaker, middagsmat og interiør trygge ting å skrive om.

Chanett skrev:

Jeg synes ikke det virker som det eneste viktige, men så er jeg også kjent med bloggsjargongen og vet at det blir fokusert på en side ved livet. Har man f. eks en interiørblogg så er det jo interiør man skriver om, ikke tunge, politiske saker. Og har man en familie/mammablogg skriver man ikke om unger som sengevæter eller ikke vil legge seg (det ville jo virkelig være overgrep å legge ut). Man skriver om små og store ting som skjer i heimen. Positive ting. Og ofte det ytre. Det er jo ikke så lett å ta bilde av indre ting, og skriver man om mer personlige ting utleverer man jo og det vil man jo ikke. Så da blir søndagsturer, kaker, middagsmat og interiør trygge ting å skrive om.

Men av en eller annen grunn synes jeg det er veldig stor forskjell på denne bloggen og for eksempel din. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men din gir meg et helt annet inntrykk.

Chanett: Folk flest regisserer selvfølgelig ikke livet sitt - med mindre du med "regissere" mener "organisere"? For det gjør vi selvfølgelig alle - men det er jo noe helt annet.

allium skrev:

Men av en eller annen grunn synes jeg det er veldig stor forskjell på denne bloggen og for eksempel din. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men din gir meg et helt annet inntrykk.

Joda, jeg kan være enig i at hun virker mer perfekt enn gjennomsnittet. Men noen er jo bare slik. Bare se rundt deg i rl. Jeg føler i all afll at noen bare virker som om de alltid har alt på stell, virker opplagte, er velstelte, ungene ser ut som om de aldri skitner seg ut og huset er veldig ryddig uansett når du kommer uanmeldt. Jeg ser i alle fall noen slike rundt meg og jeg innrømmer at jeg av og til håper å se dem på en drittdag. Knis.

Zoë skrev:

Chanett: Folk flest regisserer selvfølgelig ikke livet sitt - med mindre du med "regissere" mener "organisere"? For det gjør vi selvfølgelig alle - men det er jo noe helt annet.

Med "regisserer" så mener jeg at vi er jo med på å lage rammene rundt livet vårt. Vi har kjøpt oss et hus, vi har valgt en utdannelse, vi har valgt våre interesser. Vi velger hva vi vil fokusere på. Hva som betyr noe for oss.

Chanett skrev:

Jeg synes ikke det virker som det eneste viktige, men så er jeg også kjent med bloggsjargongen og vet at det blir fokusert på en side ved livet. Har man f. eks en interiørblogg så er det jo interiør man skriver om, ikke tunge, politiske saker. Og har man en familie/mammablogg skriver man ikke om unger som sengevæter eller ikke vil legge seg (det ville jo virkelig være overgrep å legge ut). Man skriver om små og store ting som skjer i heimen. Positive ting. Og ofte det ytre. Det er jo ikke så lett å ta bilde av indre ting, og skriver man om mer personlige ting utleverer man jo og det vil man jo ikke. Så da blir søndagsturer, kaker, middagsmat og interiør trygge ting å skrive om.

Ah. Fasadeblogging.