Har dere ofte barnevakt?

Husker ikke om jeg har svart her jeg, men nei, vi har aldri barnevakt.
Ikke fordi vi ikke vil altså...

En gang i mnd definerer jeg som mye.
Og de som har barnevakt 5-6 ganger i året syns jeg er veldig heldige.

Bella76 skrev:

Husker ikke om jeg har svart her jeg, men nei, vi har aldri barnevakt.
Ikke fordi vi ikke vil altså...

En gang i mnd definerer jeg som mye.
Og de som har barnevakt 5-6 ganger i året syns jeg er veldig heldige.

Helt enig med deg. Jeg syntes vi skal være takknemmelig for den hjelp vi får og ikke klage. Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!

Vi har ingen familie i nærheten (100 og 80 mil til besteforeldre), så det med barnevakt begrenser seg veldig. Har ei dame over oss som av og til kommer ned, men da må vi legge barna først og komme hjem før midnatt. 6-10 ganger i året blir det nok.

Anneg skrev:

Hvordan ligger dere an der? Har dere ofte barnevakt? (Da i form av besteforeldre o.l) Det lurer jeg på denne lørdags kvelden:)

Nei, vi har aldri hjelp av besteforeldre. Brødrene mine kan stille opp når det er krise eller noe ekstraordinært, men det betyr i praksis kanskje én eller to ganger i året. I det siste har vi fått kontakt med noen jenter som vi har hatt som barnevakter, men ei av dem var ikke helt hederlig, så det var helbom, men vi har to andre alternativer igjen heldigvis. Jeg synes egentlig det er greit å betale barnevakter, så slipper jeg å stå i gjeld til noen.

Sessa skrev:

Helt enig med deg. Jeg syntes vi skal være takknemmelig for den hjelp vi får og ikke klage. Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!

Så hvis man er heldige å ha familie som er kjempeglad for å være sammen ungene, og gjerne stiller som barnevakt hvis det er noe, da tar man ikke ansvar for ungene sine, mener du?

Ta ansvar, Sessa? Regner du antall barnevakter om i en ansvarsfullhetsskala?

Sessa skrev:

Helt enig med deg. Jeg syntes vi skal være takknemmelig for den hjelp vi får og ikke klage. Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!

Ehh, hæ? Det må da være lov å ønske å gjøre ting uten barna også. Man tar da ansvar selv om man bruker barnevakt. Merkelig utspill.

Jeg syns faktisk at om foreldrene har behov for det og tar imot alenetid, så vitner det definitivt om ansvarsfullhet. Jeg har også behov for å være uten barn innimellom, men det skjer jo ikke og pokker heller så lei jeg kan være av ungene innimellom. Jeg blir definitivt en bedre mor av en helg eller en uke fri innimellom. Så det kan absolutt være toppen av ansvar å sette ungene bort iblant.

Sessa skrev:

Helt enig med deg. Jeg syntes vi skal være takknemmelig for den hjelp vi får og ikke klage. Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!

Man tar da ansvar på den måten at dersom man ikke får tak i trygge barnevakter så holder man seg hjemme.

Moren min er vel her 4-5 gang i året. Svigermor er her 2-3 ganger. Vi er nordpå 1-2 ganger. Når vi har besøk eller vi er der så kan vi benytte oss av barnevakt, og det gjør vi - når vi ikke har baby som vil ha pupp. Vi må benytte sjansen når den er der. Jeg og mannen er veldig glad i å gå ut på byen (og ta'n helt ut) når vi har barnevakt vi stoler på. Synes ike det er så sjeldent egentlig, at vi kan gjøre noe sammen.

Lykken skrev:

Så hvis man er heldige å ha familie som er kjempeglad for å være sammen ungene, og gjerne stiller som barnevakt hvis det er noe, da tar man ikke ansvar for ungene sine, mener du?

Klart man gjør. Jeg må jo ha barnevakt jeg også.Men det er ikke ofte, men noen syter for mye syntes jeg da.

Sitron skrev:

Ta ansvar, Sessa? Regner du antall barnevakter om i en ansvarsfullhetsskala?

Nei det gjør jeg ikke. Men noen har mer barnevakt enn de burde, og da tenker jeg ikke på når det er snakk om pass fordi foreldre er på jobb. Forstå meg riktig:)

polarjenta skrev:

Ehh, hæ? Det må da være lov å ønske å gjøre ting uten barna også. Man tar da ansvar selv om man bruker barnevakt. Merkelig utspill.

Klart det, det er jo bra for forholdet også det...

Esme skrev:

Man tar da ansvar på den måten at dersom man ikke får tak i trygge barnevakter så holder man seg hjemme.

Tror jeg har ordlagt meg feil her jeg 😕

Sessa skrev:

Klart man gjør. Jeg må jo ha barnevakt jeg også.Men det er ikke ofte, men noen syter for mye syntes jeg da.

Tror jeg har ordlagt meg feil her jeg 😕

Jeg vet ikke om det er det som har skjedd her jeg, men når man er fersk så er det lett å komme med utsagn som bunner i ting man har opplevd RL. Om man ikke presiserer det, så blir innlegget oppfattet som et innlegg i debatten altså, og da får man ikke med seg konteksten, og jeg kan nesten garantere misforståelser.

Du skrev "Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!" og det er lett å tolke som at du mener at folk som bruker barnevakt er uansvarlige. Om du i stedet har noen spesielle folk i tankene, så blir dette helt feil.

aldri😡

Esme skrev:

Du skrev "Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!" og det er lett å tolke som at du mener at folk som bruker barnevakt er uansvarlige.

Og når du da følger opp med denne:

Sessa skrev:

Nei det gjør jeg ikke. Men noen har mer barnevakt enn de burde, og da tenker jeg ikke på når det er snakk om pass fordi foreldre er på jobb. Forstå meg riktig:)

.. så lurer jeg på hva du egentlig mener. Er det bare greit å ha barnevakt når man har det i forbindelse med jobb, men ikke hvis man vil på byen/kino/fest?

Skal man rangere noe her og gå strupen på hverandre , så må det da være mer "ansvarsløst" å bruke besteforeldre som barnevakt når man skal på jobb (noe man ofte skal), enn at man en gang i blant går ut på fest. Det første er jo en del av daglig livsførsel, mens det andre er noe mer tilfeldig og som kan tas litt ut fra når det passer den ene eller andre parten.

Electronica skrev:

Skal man rangere noe her og gå strupen på hverandre , så må det da være mer "ansvarsløst" å bruke besteforeldre som barnevakt når man skal på jobb (noe man ofte skal), enn at man en gang i blant går ut på fest. Det første er jo en del av daglig livsførsel, mens det andre er noe mer tilfeldig og som kan tas litt ut fra når det passer den ene eller andre parten.

Hvorfor? Jeg bruker ofte mine foreldre som barnevakt når jeg må jobbe utenom barnehagens åpningstider.

alfaCharlie skrev:

Hvorfor? Jeg bruker ofte mine foreldre som barnevakt når jeg må jobbe utenom barnehagens åpningstider.

Det lurer jeg også på. Jeg ville også gjort det sånn som du om jeg hadde hatt mulighet.

Vi har svært sjelden barnevakt. I en periode ville kusinen min passe Posøren endel, men hun er reist på feltarbeid.

Sitron skrev:

Jeg syns faktisk at om foreldrene har behov for det og tar imot alenetid, så vitner det definitivt om ansvarsfullhet. Jeg har også behov for å være uten barn innimellom, men det skjer jo ikke og pokker heller så lei jeg kan være av ungene innimellom. Jeg blir definitivt en bedre mor av en helg eller en uke fri innimellom. Så det kan absolutt være toppen av ansvar å sette ungene bort iblant.

Jeg er rørende enig med Sitron her altså.
Mannen og jeg har alltid vært Kjærester med stort behov for å gjøre ting sammen, og vi merker det godt når dagene blir hektiske og alt dreier seg om barn, jobb og Midnattsrock.
Tiden vi får sammen uten barn er uvurderlig, styrker oss som par og gir oss ny energi til å være Foreldre med fokus på barnet og kvalitetstid sammen med ham.

alfaCharlie skrev:

Hvorfor? Jeg bruker ofte mine foreldre som barnevakt når jeg må jobbe utenom barnehagens åpningstider.

Jeg synes ikke det å ha barnevakt er ansvarsløst i utgangspunktet. Men om man skulle rangere det i forhold til andre ting, så blir man mer avhengig av sine foreldre i en slik situasjon enn f.eks. om man skal på fest en sjelden gang. Da tenker jeg på å "klare seg selv", som noen påpekte tidligere i tråden. Hva som er viktig i livet blir jo en annen sak, og livssituasjon en tredje.

Er man alene og jobber nattevakt så må man jo støtte seg til noen andre, men da blir det vel mer i ordnede forhold vil jeg anta. Man pålegger jo ikke foreldrene en slik varig oppgave om de i utgangspunktet ikke har kapasitet til det.

Noen har heller ikke foreldre eller foreldre nært. De må også organisere livet sitt på en måte.