Nytt forsøk: Klassetilhørighet og barnehagestart

Jeg kjenner også igjen den bokhyllen der gitt 😀

Madam Mim skrev:

Psst, macy. Det er nok ikke mange fra overklassen her inne. Og ettersom vi bor i byen har vi ikke råd til hverken å kjøpe eller bygge hus, de aller fleste av oss.

I hjemkommunen min kunne jeg ha bygget hus eller kjøpt et par-tre gamle hus. Men ikke her i Oslo, gitt. Her er det skoeske og gjeldsslaveri. Til tross for eller på grunn av 6 år på universitetet alt ettersom.

Flytt til bygda du. Kjøpte hus i 2003 for godt under en mill her vi. Nå pusser vi jevnt og trutt opp, jeg er jo sammen med en dyktig snekker.

Hvem er dem i overklassen? Er det Røkke og co? De kongelige? Eller de som tjener best offshore? Rederieiere tenker jeg da på.

Vi går vel innunder middelklasse. Fikk barnehageplass fra ettårsalder, men ønsket fra 2.
Har høyere utdannelse. Ønsker å gå hjemme med barna, tror det er bra. Men tror OGSÅ at barnehage er bra for dem!

macy skrev:

Flytt til bygda du. Kjøpte hus i 2003 for godt under en mill her vi. Nå pusser vi jevnt og trutt opp, jeg er jo sammen med en dyktig snekker.

Hvem er dem i overklassen? Er det Røkke og co? De kongelige? Eller de som tjener best offshore? Rederieiere tenker jeg da på.

Overklassen er Røkke og co, ja. Gamle penger og nye penger, folk helt uten bekymringer og mer enn 20 mill i formue.

Jeg har hus på landet dersom jeg vil ha. Nesten gratis. 350 m2 fra 1801. En liten bagatell, da. det følger med foreldre, 16 kyr og 500 mål dyrket mark. Men jeg har ikke så mye å drive med på landet, dersom jeg ikke skal bli bonde. Jeg trives i byen. Og selv om jeg kan flytte til landet, er det ikke så lett for en radiograf (mannen) å finne noe å drive med når det ikke er sykehus i nærheten.

Vi er vel middelklasse, tenker jeg. Jeg jobbet i bokhandel før jeg gikk ut i permisjon, mamma var hjemmehjelp da hun jobbet og pappa er en tøysekopp, så jeg tilhører egentlig arbeiderklassen. Men jeg snek meg vel opp i middelklassen da jeg giftet meg med en bankmann med universitetsutdannelse og ble hjemmeværende bankfrue. Storesøster begynte i barnehage da hun var 18 måneder gammel, og det regner jeg med at lillesøster også kommer til. Så sant vi får plass når vi flytter hjem, riktignok.

Nå har mim bekreftet at jeg virkelig er arbeiderklasse (selv med mine x antall år med høyere utdanning). Jeg har ikke bokhyller i stua 😱. JEg gjemmer faktisk bøkene mine i hyller i boden og jeg låner masse bøker på biblioteket. De siste åra har jeg lest svært lite annet enn fagstoff. Jeg kan skryte at jeg heller ikke har nips i hyllene da, jeg har jo ikke hyller 😛.

trøtt skrev:

Nå har mim bekreftet at jeg virkelig er arbeiderklasse (selv med mine x antall år med høyere utdanning). Jeg har ikke bokhyller i stua 😱. JEg gjemmer faktisk bøkene mine i hyller i boden og jeg låner masse bøker på biblioteket. De siste åra har jeg lest svært lite annet enn fagstoff. Jeg kan skryte at jeg heller ikke har nips i hyllene da, jeg har jo ikke hyller 😛.

Tsk tsk. Du HAR bøker. Du LESER bøker. Du er middeklasse så det synger, snuppa!

Jeg har vanskelig for å forstå de som hevder at vi lever i et klasseløst samfunn. Jeg synes det er så tydelig i mange sammenhenger. Kanskje ikke nødvendigvis økonomisk, men for eksempel i forhold til viktige avgjørelser som tas i samfunnet, hvem som definerer hva som er "bra kultur" mv.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere meg eller oss. Jeg har fire års høyskoleutdanning, mens mannen min er i ferd med å avslutte en høyere profesjonsutdanning. Sånn sett skulle min man trolig tilhøre middelklassen, mens jeg tilhører det lavere sjiktet av middelklassen.
Men vi kommer begge fra arbeiderklassefamilier, og dette preger oss sjølsagt. Jeg husker godt da dette gikk opp for meg på ungdomsskolen. Jeg forsto at vi hadde det "harry", med seksjon med glasskap i stua, bokhyller fylt med bøker av typen "historier fra virkeligheten", "klassisk musikk" i form av Rock Symphony og jubel for billig alkohol på utenlandsturer.
Så vidt jeg kan huske hadde jeg ikke behov for å definere meg bort fra arbeiderklassen eller skjule min klassetilhørighet, men samtidig begynte jeg gradvis å integrere de sosiale kodene fra mine venner. Ikke så jeg følte det anstrengende, men det kom naturlig.
Det har vel vært ganske likt for min mann også. Jeg tror vi har godt av å ha en noenlunde lik bakgrunn.

Men til saken:
Jeg får kanskje si at vi tilhører den lavere middelklasse. Lillemor begynte i barnehage da hun var tre år, men det kom av at barnehage passet dårlig med daværende jobb- og økonomiske situasjon.
Lilleknerten begynner forhåpentligvis i barnehage når han er ett år.

Fadese skrev:

Jeg har og vansker med å forstå de som hevder at vi lever i et klasseløst samfunn. Jeg synes det er så tydelig i mange sammenhenger. Kanskje ikke nødvendigvis økonomisk, men for eksempel i forhold til viktige avgjørelser som tas i samfunnet, hvem som definerer hva som er "bra kultur" mv.

Enig, det er nok ikke et klasseløst samfunn vi lever i. Men jeg tror kanskje begrepene arbeiderklasse, middelklasse og overklasse er noe utdatert i forhold til Norge i dag. Skillet mellom arbeiderklasse og middelklasse er i beste fall diffust. Kanskje skillet går mellom de med og uten utdannelse?

Anuk skrev:

Enig, det er nok ikke et klasseløst samfunn vi lever i. Men jeg tror kanskje begrepene arbeiderklasse, middelklasse og overklasse er noe utdatert i forhold til Norge i dag. Skillet mellom arbeiderklasse og middelklasse er i beste fall diffust. Kanskje skillet går mellom de med og uten utdannelse?

Jo, jeg er enig i at det er diffust. Utdannelse er nok ofte en av faktorene som avgjør klassetilhørighet, men kanskje ikke det alene? Jeg kjenner for eksempel ganske mange med høyere universitetsutdanning som er blitt uføre tidlig i livet. De er fattige og opplever seg stigmatisert i samfunnet. Tilhører de da middelklassen?
Dessuten har noen tidligere i denne diskusjonen vært inne på at man kan bestitte en typisk middelklasse-stilling uten å ha høyere utdanning.

Fadese skrev:

Jo, jeg er enig i at det er diffust. Utdannelse er nok ofte en av faktorene som avgjør klassetilhørighet, men kanskje ikke det alene? Jeg kjenner for eksempel ganske mange med høyere universitetsutdanning som er blitt uføre tidlig i livet. De er fattige og opplever seg stigmatisert i samfunnet. Tilhører de da middelklassen?
Dessuten har noen tidligere i denne diskusjonen vært inne på at man kan bestitte en typisk middelklasse-stilling uten å ha høyere utdanning.

Det er noe med utdannelse og noe med økonomi, men mest av alt er det rart og vanskelig... Ikke sant : Ramler man fra middelklassen ned i arbeiderklassen fordi man blir ufør, selv om man aldri har hatt en "arbeiderjobb" i hele sitt liv"?

Min far hadde utdannelse, jobbet på kontor og var sjef, så vi var sikkert middelklassen. Jeg hadde et par venninner som hadde fedre som jobbet på fabrikk, så de var sikkert arbeiderklasse. (mødrene våre var hjemme eller hadde deltidsjobber på si, så de telte nok ikke). Vi bodde alle i et byggefelt med hus omtrent i samme størrelse, vi hadde omtrent de samme tingene, reiste omtrent på de samme feriene, vi tok etterhvert omtrent like lang utdannelse osv. Slik jeg ser der har vi så prikklik bakgrunn som det går an, men vi kommer altså fra hver vår klasse fordi fedrene våre hadde forskjellige jobber? Jeg greier ikke helt å identifisere meg med det jeg.

At noen er rikere enn rikest og andre er fattige, ja det vet jeg - men for oss røkla i mellom er det da nesten likt om man har den ene eller den andre jobben?

Fadese skrev:

Dessuten har noen tidligere i denne diskusjonen vært inne på at man kan bestitte en typisk middelklasse-stilling uten å ha høyere utdanning.

Ja, det er akkurat det man kan. I min jobb som designer kan man f.eks. godt komme langt uten høy utdannelse, hvis man er flink og i tillegg kanskje har flaks med jobber osv. Samme gjelder journalister, jeg kjenner journalister i høye stillinger som ikke har annet enn gymnaset.

I min familie har det forresten vært stappfulle bokhyller i flere generasjoner. Besteforeldrene mine var bønder. Er det egen klasse? 😉

Anuk skrev:

Det er noe med utdannelse og noe med økonomi, men mest av alt er det rart og vanskelig... Ikke sant : Ramler man fra middelklassen ned i arbeiderklassen fordi man blir ufør, selv om man aldri har hatt en "arbeiderjobb" i hele sitt liv"?

Min far hadde utdannelse, jobbet på kontor og var sjef, så vi var sikkert middelklassen. Jeg hadde et par venninner som hadde fedre som jobbet på fabrikk, så de var sikkert arbeiderklasse. (mødrene våre var hjemme eller hadde deltidsjobber på si, så de telte nok ikke). Vi bodde alle i et byggefelt med hus omtrent i samme størrelse, vi hadde omtrent de samme tingene, reiste omtrent på de samme feriene, vi tok etterhvert omtrent like lang utdannelse osv. Slik jeg ser der har vi så prikklik bakgrunn som det går an, men vi kommer altså fra hver vår klasse fordi fedrene våre hadde forskjellige jobber? Jeg greier ikke helt å identifisere meg med det jeg.

At noen er rikere enn rikest og andre er fattige, ja det vet jeg - men for oss røkla i mellom er det da nesten likt om man har den ene eller den andre jobben?

Jo, det er innmari vanskelig! Men jeg tror vår klassebakgrunn kan påvirke oss mer enn vi først tror. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på størrelse på hus og hytte.
På videregående var jeg mye på besøk hos en nabo og kamerat. Begge hans foreldre var leger. De var beleste og kunnskapsrike. Min far er også kunnskapsrik, men hans kunnskap er på et helt annet felt. Han har mer enn tilstrekkelig allmennkunnskap og han kan mye om håndtverk. Han er kjempeflink og vi får mye hjelp av ham.
Men da jeg var på besøk hos min kamerat gikk det opp for meg hvor mye "gratis" han fikk i forhold til for eksempel skolearbeid. Rundt middagsbordet kunne familien diskutere bøkene han hadde særemne i. De nærmet seg stoffet på en spørrende, undrende måte. De kunne filosofere sammen med ham på en måte som styrket ham da han entret akademia. De hadde et akademisk språk, noe som gjorde at han kunne briljere med fremmedord jeg aldri hadde hørt før. Der er en av de forskjellene jeg tror skiller mellom særlig den øvre middelklasse og arbeiderklassen.

Jeg er vel arbeiderklasse, eller???Mannen er fagarbeider. Jeg er riktignok snart ferdig med Mastergraden, men fabrikkarbeider som jeg er (ved siden av studiene, men det har alikevel vært fulltidsjobben min i ti år. Før det jobbet jeg som pleierassistent), har jeg i det minste arbeiderklassebakgrunn. Flytter jeg meg over i middelklasse når jeg har femårig universitetsutdannelse, selv om jeg faktisk reduserer inntekten min ganske kraftig???
Bokhyllen min er en salig blanding med alt fra Shakespeare, Chaucer, faglitteratur innen grammatikk/lingvistikk og Historie til Virkelighetens Verden, Harry Potter, Lonely Planet- guider til utallige reisemål osv. Litt av hvert med andre ord.
Jeg satt senest i dag hos et vennepar med begge ben plantet godt i arbeiderklassen om man definerer ut ifra inntekt, bolig (både sted og type), utdanning både hos dem og foreldre.Han hadde lest bl.a. Paradise Lost og Paradise Regained av John Milton (verker jeg til tross for min universitetsutdanning innen engelsk kun har kommet igjennom utdrag av) og hun har også en imponerende samling klassiske verker. Begge har en interesse og ikke minst kunnskaper om emner som kunst og kunsthistorie som langt overgår mine (jeg har temmelig begrensede kunnskaper her, altså) Jeg føler at arbeiderklassen og middelklassen på mange måter flyter inn i hverandre i Norge, og man heller kanskje kan snakke om lavere og høyere middelklasse.
Det der er ikke så lett å definere, i alle fall.
Klassetilhørighet er enklere i England .

Mathias sin mamma er også middelklasse. Dere må ikke skryte på dere mer arbeiderklassecred enn dere har, jenter!

Men det fine med oss som har tatt mer utdannning enn foreldrene våre, er at vi kanskje skjønner at det ikke er lett og at de som kommer etter oss bør få det lettere, ikke vanskeligere, dersom de har ønske om noe mer enn hva de tradisjonelle forventningene tilsier.

Madam Mim skrev:

Mathias sin mamma er også middelklasse. Dere må ikke skryte på dere mer arbeiderklassecred enn dere har, jenter!

Høh. Så du ikke den biten med at jeg kun har hatt fabrikk - og pleierassistentjobber (ett unntak - lærer på vgs et vikariat i 4 mnd. i fjor vår, men jeg måtte altså runde 30 år før jeg fikk en jobb som krever utdannelse) :klynger meg til min arbeiderklasseidentitet:
Faktisk var jeg fabrikkarbeider uten fullført videregående når jeg fikk Mathias for fem år siden. Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse.
Legger til at jeg også har sittet som tillitsvalgt i mange år - i "klubben" på arbeidsplassen, som er tilknyttet transportarbeiderforeningen:D .

Madam Mim skrev:

Men det fine med oss som har tatt mer utdannning enn foreldrene våre, er at vi kanskje skjønner at det ikke er lett og at de som kommer etter oss bør få det lettere, ikke vanskeligere, dersom de har ønske om noe mer enn hva de tradisjonelle forventningene tilsier.

Det er jeg veldig enig i.

Mathias sin mamma skrev:

Høh. Så du ikke den biten med at jeg kun har hatt fabrikk - og pleierassistentjobber (ett unntak - lærer på vgs et vikariat i 4 mnd. i fjor vår, men jeg måtte altså runde 30 år før jeg fikk en jobb som krever utdannelse) :klynger meg til min arbeiderklasseidentitet:
Legger til at jeg også har sittet som tillitsvalgt i mange år - i "klubben" på
arbeidsplassen, som er tilknyttet transportarbeiderforeningen:D .

Jeg var stort sett servitør før jeg var ferdigutdannet.I tillegg til litt lærervikar, litt SFO og en del organisasjonsjobbing. :gølvet:

Madam Mim skrev:

Jeg var stort sett servitør før jeg var ferdigutdannet.I tillegg til litt lærervikar, litt SFO og en del organisasjonsjobbing. :gølvet:

Der ser du. Er ikke vi av arbeiderklassebakgrunn, så vet ikke jeg. Selv om vi kanskje er litt vanskeligere å sette i bås nå.
Helt seriøst ser jeg på det som en styrke å ha vært i kontakt med mange veldig ulike mennesker og miljøer. Jeg har lært mye av å ha jobbet "på gølvet" og har fortsatt et stort nettverk av venner med veldig ulik bakgrunn og klassetilhørighet.

He he føler dette har sklidd ut i forhold til spørsmålet, men for å gjøre bildet komplett begynnte ikke Mathias i barnehagen før han var 3 år. Dette var jo før jeg hadde fullført noen utdannelse, men det har nok mer med at vi ikke fikk plass før da å gjøre, altså.
Hannah, derimot, har fått plass fra i høst...

Jeg tilhører arbeiderklassen og har krysset av for barnehagestart ved 1-2 og 3-årsalder.