Synger dere for maten hjemme?

Hattifnatten skrev:

Hva er så morsomt med det?

Hun er kanskje en sånn en som ikke synger drikkeviser, eller i dusjen heller ...

Det er i grunnen ganske koselig å synge for maten. Vi har noen venner som leser for maten før den starter, og så har vi noen venner som starter måltidet med at alle holder hverandre i hendene og sier: Gud velsigne denne deilige maten, og la den gjøre godt i kroppene våre". Det synes jeg er veldig koselig i grunnen. Sang er mer høytid, selv om jeg er oppvokst med det daglig.

Nei.

Men når det er sagt, trenger jo ikke matsynging henge sammen med kristendom. Jeg kan minst ti bordvers som ikke har kristent innhold. Vi bruker dem på jobben hver dag.

For oss er det likevel ikke naturlig å synge for maten.

Kirsebær skrev:

å synge før maten har jeg egentlig aldri skjønt helt poenget med.

Ikke hjemme, men når man er mange som skal spise på en gang, særlig små barn, kanskje, er det praktisk. Man markerer at måltidet starter når man er ferdig å synge, det er et rituale, en rutine, en markering. Og en enkel måte å få ro på.

Nix. Vi har hatt et par tilfeller av ormen den lange når eldstemann gikk i barnehage, og yngstemann har hatt en engelsk variant i ny og ne, men ellers er det særdeles lite synging eller bordvers ved bordet.

Eldstemann, som er selverklært kristen lurte en gang på om vi ikke skulle synge bordvers, og jeg sa at det måtte hun gjerne gjøre, men at jeg ikke kom til å synge med. Og da gadd ikke hun heller.

Vi sang forresten alltid O du som metter liten fugl hos farmor og farfar, husker jeg.

Smash skrev:

Det gjør vi, og vi er kristne. Iallfall ved middagsbordet, det blir fort glemt bort når vi spiser frokost og kveldsmat. Men når alle er samlet rundt samme bordet, da synger vi. 🙂

Pingis skrev:

Så praktisk å være kristen kun rundt middagstider!

Skilpadda skrev:

Det kan jeg i grunnen forstå. Særlig ved frokosten.

Lille Ru skrev:

Nei, det gjør vi ikke. Det hender poden synger, men det prøver vi å få slutt på.

Men jeg kan mange synge-for-maten-sanger. Kanskje jeg skal innføre det? Da blir nok min mann veldig glad.

Mandag: Kua mi, vi takker deg ...
Tirsdag: O Gud som metter liten fugl ...
Onsdag: I want to thank you ...
Torsdag: Eh, jeg kan da flere? Vi legger inn en av der der dekke-bordet-salmene som blir brukt i nattverd resten av uken.


:bidrar:

Hørt "gutter og jenter"?

Gutter og jenter,
sitter og venter,
magen er sulten og halsen er tørst.
Nå skal vi spise,
men vi må vise,
at vi kan synge ut verset vårt først.

:deler:


Vi synger ikke, utenom på restaurant, da, og på McDonalds. Jepp, jeg hadde en tøff barndom og fikk et slag i bakhodet ved den minste note, for "VI SYNGER IKKE VED MATBORDET!!"

Skremmern skrev:

Vi synger ikke, utenom på restaurant, da, og på McDonalds. Jepp, jeg hadde en tøff barndom og fikk et slag i bakhodet ved den minste note, for "VI SYNGER IKKE VED MATBORDET!!"

Kom plutselig på hva de "synger" i barnehagen til minstemann før de spiser:

Open -shut them - open - shut them
Place them in your lap-lap-lap

Så skal de sitte meeeget pent med hendene i fanget og vente på maten. Strent regime i barnehage med 24 unger og bare to voksne

Vi synger som regel for maten, og er en familie med blandet livssyn. Jeg er kristen, mannen ikke, og ungene bestemmer selv hva de vil tro. Ofte går det i O, du som metter - i ørti ulike varianter. Eller Gledens herre, Thank you Lord, Gutter og jenter, Kua mi, Melkeku e.l. Vi synger ikke så mye for å "være kristne", men mer for at det er en koselig måte å markere at vi samles i fellesskap rundt måltidet.

Har aldri falt meg inn å synge for maten.

Men jeg husker en gang da jeg var liten, og var med en gutt jeg kjente hjem. Da vi skulle spise, måtte vi synge for maten først. Jeg syntes det var en veldig, veldig rar ting å gjøre, men jeg sa ikke'no da.

Nope, ingen synging. De eneste jeg kjenner som gjør det er steiner-folk.

Nei, kjære vene, det skulle tatt seg ut.

Lorien skrev:

Nei, kjære vene, det skulle tatt seg ut.

Ja, der sa du det. Det skulle tatt seg ut. 😀

Nei, ikke her hjemme. Svigers gjør det, så når vi er der synger vi med. Holdt på å tisse på meg første gangen jeg var med min kjære hjem da, han hadde glemt å informere meg om det der.

Nei det gjør vi ikke, og ikke er vi kristne heller.

annemede skrev:

Så er det jordbær sangen.
Herre din jord bærer mat nok til alle,
takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden
som alle kan reise seg mette fra.

Den er så fin tekst på!

Vi synger for maten, O du som metter. Vi er statskirkekristne. Og alle tre holder hverandre i hendene. Det markerer at vi er en familie og et lite fellesskap liksom.

Vi synger ikke bare for å takke for maten, men mest fordi det markerer for oss at nå starter måltidet, og det gir en fin ramme rundt det.

Etter at jeg tidligere i dag hadde krysset av for at vi ikke synger ved matbordet, kom jammen fireåringen og forlangte sang før middagen i dag 😉 Ja, så her ble det Pulverheksa Abelone OG Ormen lange før vi kunne begynne å spise i dag

Det hender seg at storesøster insisterer på at vi skal holde hendene i fanget og høre henne synge "Kua mi jeg takker deg" som de gjør i barnehagen. Vi holder det nok på det nivået tenker jeg.

Det er dårlig med sang her også før maten.
Det kunne nok hende at vi sang en sang innimellom når ungene gikk i barnehagen, men ikke noe jeg akkurat kan huske.

Vi synger ikke for maten nei Ikke er vi kristne heller. Jeg har aldri opplevd å spise sammen med noen som synger for maten, hadde nok blitt litt himmelfallen da. Min meget kristne mormor sier dog bordbønn...

Jeg har skikkelig fæl fobi mot slanger/orm, og kjenner at bare tanken på at diktet om ormen lange skulle bli sagt eller sunget før jeg skal spise ville fjerne alt som lignet matlyst hos meg.

Skipper'n kan også være med på å fjerne matlysten min. Etter at en gutt i en barnehage hvor jeg jobbet skulle lære meg en ny vri på den sangen, greier jeg ikke la være å tenke på den nye varianten når det skal synges om Skipper'n;

Når skipper'n skal ha seg mat *tut, tut*
Så vil han ha servelat *tut, tut*
Da drar han fram k*ken
og legger'n på duken
Når Skipper'n skal ha seg mat *tut, tut*

Jau.

Nei, takke meg til O' du som metter...