[Spinoff] Hvilken bok har gjort dårligst inntrykk på deg?

Filifjonka skrev:

Läckberg, ja. Der måtte jeg gi meg, selv om jeg vanligvis kan leve med litt dårlig språk i krimbøker så lenge historien er spennende nok. Men dette var en klisjeopphopning på et helt eget nivå. Og de dialogene hennes?

Jeg har lest mange av bøkene hennes, og syns for så vidt de er helt ok.
Men jeg blir så provosert av den mannen hennes og hans manglende respekt for taushetsplikten. Han burde jo vært fratatt enhver rett til å praktisere som politimann.

Jeg fasineres av Beatles og Halvbroren, det blir som en historiebok for meg mtp at jeg har vokst opp i de områdene han skriver om. Han har riktignok noen faktafeil i boken.

Beatles er en av mange opphausede bøker jeg har kastet meg over med forventning og spenning for å bli skuffet av at de består av menns endeløse navlebegloing i side opp og side ned.

Beatles var den første skikkelig lange boka jeg leste, faktisk. I sjette klasse.

Da Vinci-koden gikk an her også, sammen med en haug John Grisham-bøker. Page turners, men i kategorien lett underholdning. Grisham forbinder jeg sterkt med ferie, hengekøye i skyggen, en kald Corona og Isla Mujeres. Tror jeg tygde gjennom en fire-fem av de på én ferie.

Shantaram. Det var liksom ikke måte på lovprising av den boka, og så var det jo stort sett bare piss.

Når jeg ikke liker en bok, skyldes det som oftest enten språket eller at hovedpersonen er skikkelig teit og umulig å identifisere seg med. Jeg liker for eksempel ikke sånn typisk krimspråk, og jeg lhar også noen forfattere som jeg ikke har klart å lese fordi språket ikke treffer meg. John Irving er blant forfattere jeg ikke har klart å lese mer enn et par sider i fordi jeg ikke liker språket. Det skal sies at det er fryktelig lenge siden sist jeg forsøkte, så det er mulig jeg bør gi han en ny sjanse.

Av bøker jeg virkelig blir uvel av å tenke på står likevel Haiene av Bjørneboe og Kimen av Vesaas øverst. Det skyldes ikke først og fremst at de er så ekstremt dårlige, men fordi jeg har måttet analysere dem sønder og sammen på hhv. videregående og høgskolen. Som norsklærer håper jeg virkelig at jeg ikke gir elevene mine samme forhold til de tekstene jeg får dem til å lese ...

Señor Peregrino er en sånn bok som får meg til å himle med øyene og si He.Rre.Gud. Oppskrytt, forutsigbart kliss.

rajraj skrev:

Señor Peregrino er en sånn bok som får meg til å himle med øyene og si He.Rre.Gud. Oppskrytt, forutsigbart kliss.

Ja, hjelpes. Jeg tenkte faktisk å nevne denne i innlegget mitt i stad. For ei stappteit bok. Bare møl. Og så prøvde forfatteren seg på magisk realisme og tryna fullstendig.

Jeg leste Isfolkserien to ganger faktisk. Forventningene var ikke mer enn enkel underholdning i en tid alt annet jeg leste var sakspapirer til kommunestyrer og diverse utvalg. På den tiden leste jeg stort sett bare møl og trivdes godt med det, det var helt grei avkobling. Jeg bladde i den første hos en kjenning for et par år siden, og ser jo at språket og plottet ikke er all verden, men det var underholdning. Noen ganger passer det bra.

Flere av bøkene jeg er veldig glad i nevnes her, ser jeg. Jeg liker Saabye Christensen veldig godt og har nettopp hatt et nytt maraton med de gamle bøkene. Shantaram og Mengele Zoo elsket jeg også.

Spennende å lese om de ulike preferansene.

Strå skrev:

Jeg leste Isfolkserien to ganger faktisk. Forventningene var ikke mer enn enkel underholdning i en tid alt annet jeg leste var sakspapirer til kommunestyrer og diverse utvalg. På den tiden leste jeg stort sett bare møl og trivdes godt med det, det var helt grei avkobling. Jeg bladde i den første hos en kjenning for et par år siden, og ser jo at språket og plottet ikke er all verden, men det var underholdning. Noen ganger passer det bra.

To bøker jeg ble dritsur av, husker jeg: Bind 1 av Thomas Covenant-serien til Donaldson (DEN scenen, ja), og Te med Nasse Nøff (samme serie som Tao med Ole Brumm). Han åpnet med en rant over feminister og da var egentlig løpet kjørt for mitt vedkommende, jeg syntes ikke vi hadde så mye mer å snakke sammen om.

Jeg ble ganske grinete av One av Richard Bach også, såpass at alle de andre bøkene han har skrevet plutselig fremsto mye kjipere for meg (rekursiv suck på den, altså! Imponerende!). Har dog tenkt å gi Måken Jonathan en sjanse igjen ved en senere anledning, om ikke annet fordi Mini heter det samme og sikkert vil bli nysgjerrig (og dessuten elsker måker).

Skilpadda skrev:

Nå kom jeg på en forholdsvis populær bok som jeg slett ikke likte: The Lovely Bones av Alice Sebold (den het vel «Alle mine kjære» på norsk). Jeg virkelig mislikte både «afterllfe»-konseptet og selve historien.

Å herregud, den hadde jeg fortrengt, jeg var på bussreise i Uganda, og det tar tid, hadde tatt med kun ei bok og var heldig (trodde jeg) å få bytta den jeg hadde i 'Lovele Bones'. Så der satt jeg da, på busser og på pensjonater, uten annet selskap enn det mølet - grøss og gru!

Jeg likte faktisk The Lovely Bones. Opp til et visst punkt. På slutten ble den ille, husker jeg. Det samme med filmen.

Jeg ser nå at jeg i boktråden for 2010 kalte boken en perle på tross av slutten. Hmm, syntes jeg den var så bra, altså? Skulle gjerne hatt en diskusjon med 2010-utgaven av Divine rundt dette.