Barnslig glad, faktisk... Min, særdeles sosialt klønete, sønn på 17 har fått en kompis han har tysk med på vg1. Guttungen har til nå blånekta være med på noe sosialt med klassen, han stortrives med skolen, fagene, klassevennene, men er altså ikke sosial.
Denne kompisen han nå har fått går på forskerlinja. (Sønnen min går ikke der.) I forbindelse med romrakettoppskytinga i morgen skal en gjeng fra forskerlinja møtes et sted, grille og følge oppskytinga. Kompisen min inviterte sønnen min med - og guttungen har nå sagt ja!
Tenk å bli så barnslig lykkelig for at en 17-åring frivillig forlater rommet sitt for å henge med jevnaldrende!
