Engelskuttalen til div. politikere

Enig med Poly her.
Jeg synes dessuten det er flott at eldre, slik som min mor, kaster seg ut i det og lærer seg engelsk til hverdagsbruk på reise for eksempel. Hun har jo fullstendig fornorsket uttale, men det er ikke vanskelig å forstå hva hun sier. Jeg er glad dette med uttalen ikke stopper hennes drøm om å kunne et språk de ikke lærte på skolen.

Heyerdal var forresten et glimrende eksempel på en som kunne mer engelsk enn de fleste, men hadde en artig uttale.

Jeg jobber med engelsk språk på universitetsnivå, og må ærlig innrømme at norsk intonasjon ikke plager meg nevneverdig. Derimot opplever jeg oftere enn hva behagelig er at folk, spesielt ungdommer, har overdreven tro på egne ferdigheter, og vulgær amerikansk-aktig uttale, men totalt mangelfullt ordforråd og formuleringsevner. Det er mye verre, og Jagland og Stoltenberg er egentlig ganske flinke, sett fra mitt profesjonelle ståsted.

Jeg synes heller ikke deres uttale er et stort problem. Det er andre som er langt værre. Jeg irriterer meg over ordforråd og gramatikk noen ganger. Jeg synes også den halvamerikanske overkjekke "know it all" uttalen er langt værre.

Når det er sagt er ikke den pompøse Queens English som enkelte skoler fremdeles lærer ungene så mye bedre.

Det viktige er å forstå og gjøre seg forstått. Kursing i vanlige politiske termer og uttrykk er langt bedre enn intonasjon. Spesielt når de øver inn TH-lyd så mye at det blir F. one two freeeeee er ikke så mye bedre enn one two tree, snarere tvert imot.

Jeg hadde selv en britisk aksent for noen år siden, men nå hører briter at jeg er norsk.

Jeg er enig med Nera.

Amerikanere henger seg i hvertfall overhode ikke opp i aksent - det er de vant til - de er opptatt av formuleringer og mestring av språk. Og jeg tenker at det er mye viktigere at vi nordmenn jobber med ordforråd og formuleringer, enn at vi legger oss til en slags kvasi-amerikansk aksent.
Min egen aksent er forøvrig ganske interessant - jeg har amerikanske venner og slektninger som jeg snakker med og lar meg påvirke av. Og da jeg skrev master hadde jeg en australsk veileder - og siden jeg er litt kameleonaktig i det meste jeg foretar meg, så hører jeg godt at jeg hermer litt etter henne også - særlig når jeg snakker om forskning. Og engelslæreren min på videregående var fra Jugoslavia.

Nevnte politikere har kanskje veldig bra engelsk ordforråd, men hvorfor kan de ikke legge et par fingre i kors for å ikke høres så pottit ut? MÅ det være enten-eller?

Men hvorfor skal man høres ut som man er fra Oxford eller New York når man ikke er det? Jeg har aldri hørt andre enn skandinaver mene at det er et problem. Jeg syns det nesten er flauere med en liksom-britisk-overklasse-aksent når man er fra Smøla altså.

safran skrev:

Nevnte politikere har kanskje veldig bra engelsk ordforråd, men hvorfor kan de ikke legge et par fingre i kors for å ikke høres så pottit ut? MÅ det være enten-eller?

Du fikk jaggu sagt det!
Vil jo tru at både Jagland og Stoltenberg leser ferdigskrevne taler stort sett og, skrevet av rådgivere...

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man høres ut som man er fra Oxford eller New York når man ikke er det? Jeg har aldri hørt andre enn skandinaver mene at det er et problem. Jeg syns det nesten er flauere med en liksom-britisk-overklasse-aksent når man er fra Smøla altså.

Men synes du Jonas Gahr Støre høres ut som om han er fra Oxford da?

Jeg derimot blir irritert på at dette er noe de hetses for i Norge absolutt hele tiden. De aller fleste politikere har bra ordforråd og grei nok uttale. Etter å ha bodd et par år i engelskspråklig land så har jeg rett og slett lært meg å drite i dette med aksent. De aller fleste som ikke har engelsk som morsmål har "verre" aksent enn det vi skandinaver har. Vi gjør oss stort sett veldig godt forstått og er gode i et språk som ikke er vårt. På de internasjonale konferansene jeg har vært på så har professorer fra korea for eksempel hatt en delvis sårlig uttale til tross for at alt skriftlig arbeid er levert på perfekt engelsk. Man bør skifte fokus og prøve å legge merke til innholdet og ikke uttalen. :surpomp:

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man høres ut som man er fra Oxford eller New York når man ikke er det? Jeg har aldri hørt andre enn skandinaver mene at det er et problem. Jeg syns det nesten er flauere med en liksom-britisk-overklasse-aksent når man er fra Smøla altså.

Altså, det er ganske langt fra Jagland og Stoltenberg og til Oxford-uttale. Men jeg hadde sett positivt på at det hadde hørtes ut som de forsøkte, i alle fall. Men for alt jeg vet, kan det jo hende at de er stokk tonedøve?

Men at noen mener det skal være flaut å ha god uttale i et fremmedspråk, det kan jeg ikke forstå.

Jeg henger meg på de som synes ordforråd og formuleringsevne er viktigere enn aksent. Dette med å snakke engelsk med _for mye_ norsk aksent er noe som stoppper mange fra å snakke engelsk. Jeg reiser til London med klassen min i morgen, og mange der blånekter å snakke engelsk til engelskmenn, fordi de ikke høres ut som engelskmenn selv.

Engelsklæreren min på vgs hadde en veeeeeldig oxford-aksent når han pratet engelsk. Trodde han. På den tiden var jeg sammen med en britte, fra Leichester, og min engelsk ble naturlig nok farget av det. Jeg fikk beskjed om å snakke "ordentlig" engelsk, og ikke sånn derre cockney-greier. Nå veksler jeg mellom amerikansk og britisk, alt etter hvem jeg snakker med og i hvilken situasjon. Når jeg prater engelsk "for gøy" prøver eg meg litt på amerikansk sørstatsdialekt. Drømmen er å snakke som Sookie i True Blood. *avsporer veldig*

Krinoline skrev:

Men synes du Jonas Gahr Støre høres ut som om han er fra Oxford da?

Nei, men hans aksent stammer vel fra at han faktisk har bodd og studert i utlandet, det har vel verken Stoltenberg eller Jagland.

safran skrev:

Altså, det er ganske langt fra Jagland og Stoltenberg og til Oxford-uttale. Men jeg hadde sett positivt på at det hadde hørtes ut som de forsøkte, i alle fall. Men for alt jeg vet, kan det jo hende at de er stokk tonedøve?

Men at noen mener det skal være flaut å ha god uttale i et fremmedspråk, det kan jeg ikke forstå.

Jeg sa ikke at det var flaut med god uttale. Jeg syns det er flaut med de som er overbevist om at de har det, uten at det nødvendigvis har rot i virkeligheten. Og hvem bestemmer hva som er god uttale? Siden engelsk er et verdenspråk snakkes det ulikt fra land til land. Syns du indere burde se til å legge av seg den bondske indisk-engelsken? Eller zambiere afrikansk-engelsken? Er amerikansk godt nok? Og i såfall hvilken av de amerikanske dialektene? Hva med Minnesota-dialekten som høres ut som norsk-engelsk?

Det høres utrolig lite verdensvant ut å ha et så snevert syn på hva som er god engelsk.

Acsa skrev:

F.eks når den norske bistandsministeren av hunkjønn fortalte en forsamling med afrikanske mannlige embetsmenn og politikere at hun ikke var helt forberedt "because it is in the beginning of my period".

Fantastisk!

Apropos uttale, mener jeg aa ha hört at skolene naa ikke lenger streber etter Oxford English uttale, men en "europeisk English" hvor alle snakker med sin egen "dialekt" eller hva en naa skal kalle det. Det var en engelsklaerer i Tyskland som sa dette etter at jeg hadde en diskusjon paa at jeg ikke önsker at min sönn skal laere Happy Birthday "to jo" uttale (som tyskerne snakker), men "tu ju" (slik det sies paa engelsk).

Enig med de som sier at ordforråd og formuleringsevne er det som er viktig. Det er en stundt siden britisk engelsk var det eneste Riktige - engelsk er et verdensspråk og det finnes i mange varianter. Engelsk med norsk intonasjon er like greit som engelsk med sør-afrikansk intonasjon.

Selv snakker jeg britisk engelsk, for det er nå engang de jeg kan. Britisk engelsk kan sikkert høres pompøst og jålete ut for mange, for vi er i stor grad omgitt av amerikansk engelsk. Men det det er nå ikke det som er hensikten, da.