Kan mannen lage mat?

Jada, det kan han. Og det kan jeg også.

Jepp, riktig flink er han også.
Jeg elsker maten hans.
Det eller koseligste er når vi lager mat sammen.

Min mann er da voksen, og kan selvfølgelig lage mat. Det kan da til og med min 13 årige sønn.

Egentlig ikke, nei.

altså, han fikser jo helt superenkle ting - han er jo ikke tett i pappen heller - men i praksis så skjer det en gang i skuddåret.

Han er på glid, så absolutt. Da vi ble sammen for hundre år siden kunne han ikke koke ris engang, nå fikser han det meste og har blitt rågod på baking. Hverdagsmaten lager jeg, men det er rett og slett fordi jeg kommer hjem en time før han. Helgematen er hans jobb.

Bauche skrev:

But Of Course!
Her i huset lager vi mat omtrent annenhver dag, men jeg må vel ærlig innrømme at han har et begredelig reportoar - ikke fordi han ikke vil, men fordi han liker så veldig rare ting. For han er lykken i livet f.eks amerikansk gryte i pitabrød. Det går da ikke AN å like det, tenker jeg.

Jeg må bare le, igjen, av dette altså! Det er så fantastisk!

Ja han kan lage mat, og er skikkelig flink når han først gidder. Men typisk hverdagsmat tror jeg ikke han synes er så veldig inspirerende å lage, så den blir litt sånn halvhjertet innimellom.

Han lager 95 % av maten! Han er både utrolig dyktig OG kreativ på matfronten. Jeg er superheldig!

(i dag "lagde" jeg pølser med brød...)

Han kan og før var han knallflink, men det har tapt seg etter som han har blitt syk

Selvsagt! Han er kjempeflink også! I forrigårs laget han lutefisk med alt godt tilbehør, tilberedt på ekte nordnorsk vis... Kjæresten min

Nå har ikke jeg en mann, men tanken på et voksent menneske som ikke kan slenge sammen en enkel middag i vårt tilrettelagte samfunn er i mine øyne merkelig. Det behøver ikke være gourmet, men en enkel middag må min fremtidige mann kunne slenge sammen.
Ubegrunnet hjelpeløshet er særdeles lite sexy.

Jepp! I starten var det nok litt vanskelig fordi det er mange ting jeg ikke tåler og en derfor må tenke litt annerledes, men nå er det ingen sak og han lager veldig god mat. Jeg er nok mer glad i og interessert i matlaging generelt, så jeg gjør det oftest, men så tar han til gjengjeld oppvasken oftest, og det er jeg ikke glad i. 😉 Men å lage mat fordi jeg skulle være borte og han og (forhåpentligvis) kommende barn aleine hjemme ville aldri i verden falt meg inn. Slipp ham litt til og la ham svi litt vann, før eller siden får han det til - hvis du vil at han skal det, da. Hovedpoenget er vel å dele på ting hjemme på en rettferdig måte som funker for hele familien

Vianne Rocher skrev:

Jeg må bare le, igjen, av dette altså! Det er så fantastisk!

Det er jo i tillegg "kosemat" ifg han

Min kan lage mat. Men som regel er det jeg som lager maten og bestemmer over den og han som rydder. /

Ja, definitivt.
Siden vi har hvert vårt kokkefagbrev hengende på veggen har vi jo basiskunnskapene inne begge to. Men i familien er det bare han som blir betegnet som kokk, fordi han fremdeles jobber i bransjen.
En uting etter mange år som kjøkkensjef er at han som oftest har folk til å rydde opp etter seg på jobb, og det bærer kjøkkenet preg av til tider.
Men så lenge jeg holder unna oppvasken underveis og får maten servert stort sett daglig klager jeg ikke så mye.
Og så er han rå på kaker, og er den som lager bryllupskaker og alle sånne fancy greier til selskaper i familien og omgangskretsen. Ønsker meg et råkjøkken en vakker dag, og en egen bod til alle kjøkkenduppedittene vi har i hus.
Egentlig skammer jeg meg litt over å være så kravstor og ekstrem i matveien til tider, når jeg tenker meg om er jeg egentlig fryktelig bortskjemt.

GydaG skrev:

Ønsker meg et råkjøkken en vakker dag, og en egen bod til alle kjøkkenduppedittene vi har i hus.

Ja, den nyeste tilførselen av kjekke duppeditter er en italiensk pastamaskin som må fastmonteres på benken, og som er større enn en gjennomsnittlig microbølgeovn. Ikke vet jeg hvor han har tenkt til å gjøre av den.

Han er ikke god på det nei.
Og det å si at mannen er evneveik, teit, dom som et brød, lat osv av den grunn blir bare dumt.
Han lager når han må/får beskjed om det, men sliter når det er fler enn to kjeler.
Jeg sitter heller ikke hjemme å venter på at mannen skal komme fra jobb slik at han får lagd middag. Derfor er det sjelden han lager middag.

Ja, han kan lage mat. Kalkunen julaften er det han som tar seg av, mens jeg tar tilbehøret. Syns det er kjekt å være to om matlagingen.

daffy skrev:

Jeg syns derimot ikke at ihjelkokt pasta er menneskemat.

Da forklarer du ham følgende i en pedagogisk tone: "Vennen min, pasta skal koke i 7 minutter, se det står på pakken her. Her er en klokke."
Vips - al dente! 😀

Min mann kan, men gjør altfor sjelden.

GydaG skrev:

Ja, den nyeste tilførselen av kjekke duppeditter er en italiensk pastamaskin som må fastmonteres på benken, og som er større enn en gjennomsnittlig microbølgeovn. Ikke vet jeg hvor han har tenkt til å gjøre av den.

Hey, noe sier meg at jeg må på besøk til deg igjen snart. Jeg glemmer nemlig ikke da han spurte om jeg ville ha litt rester etter middagen. Jeg var sulten, så jeg takket ja. Og jeg har aldri sett så pent danderte rester noen gang, det var jo penere anrettet enn man får når man spiser ute mange steder. Hvis vi setter din som standard kan ikke min lage mat nei.