Hva har gjort deg glad i dag? #4

Polarjenta.

Her: mindre kvalm! 😀

Jeg sendte en jobb-e-post rett før jeg gikk fra jobb som jeg var litt bekymret for om ville bli tatt ille opp - jeg foreslo veldig forsiktig at noen andre skulle ta over et ansvar som den jeg skrev til egentlig hadde - og nå i kveld fikk jeg svar der vedkommende veldig lettet takket ja til tilbudet.

Våren. Kjenne sola varme i ansiktet, sitte ute på verandaen og bare nyte om så bare et øyeblikk.

At alle tre ungene hadde hatt en så fin dag.

05-jenta og ei venninne hadde ansvar for oppvarminga på fotballtreninga si i dag, og var veldig spent på forhånd (spesielt siden noen fra guttelaget også skulle trene med dem), men det hadde gått kjempefint.

07-jenta var på besøk hos kjæresten, og de to hadde hatt det sååå gøy med å klatre i trær i skogen. :svigermorsdrøm:

07-gutten fikk trene med laget som er ett år eldre på fotballen i dag, 9'erfotball og offsideregel, og det var både utfordrende og stor stas. Og etterpå vant han og kompisene kveldens runde i Fortnite, noe som var minst like stor stas.

Jeg blei glad for hyggelig utviklingssamtale med førsteklassingen. Han har så fin lærer, som tilpassa matteoppgaver for ham på et blunk (han regner med brøk og multipliserer med tosifra tall, så han kjeder seg bittelitt med leksene). Han hadde full pott på kartlegginger med masse tid til overs, og hun skrøyt masse av ham, og ga så fin beskjed om hva han må øve på (som å komme seg ut til friminutt ). Jeg blir så lykkelig når lærere beskriver ungene på en måte jeg kjenner igjen! Dessuten er det en lettelse at han fungerer fint sosialt, tross at han er en snåling.

Var hos tannlegen i dag, og det var 0 hull. Det er utrolig deilig!

Hahaha, polarjenta. Kult. At eg skal bytte til sommerdekk i dag. Juhu.

Skikkelig vårfølelse i dag. Varmt og deilig. Satt litt ute i solen når jeg kom hjem. Måtte bare. 😀

Matilda skrev:

Jeg blei glad for hyggelig utviklingssamtale med førsteklassingen. Han har så fin lærer, som tilpassa matteoppgaver for ham på et blunk (han regner med brøk og multipliserer med tosifra tall, så han kjeder seg bittelitt med leksene). Han hadde full pott på kartlegginger med masse tid til overs, og hun skrøyt masse av ham, og ga så fin beskjed om hva han må øve på (som å komme seg ut til friminutt ). Jeg blir så lykkelig når lærere beskriver ungene på en måte jeg kjenner igjen! Dessuten er det en lettelse at han fungerer fint sosialt, tross at han er en snåling.

Vi var på utviklingssamtale for førsteklassingen i går, og der kjenner ikke læreren ungen, foråsiresånn. Men jeg visste om det, vi hadde samme læreren for eldste og det var akkurat samme greia. Så lenge jeg vet at ting funker i timen og alt er OK på det sosiale og lekser går fint, så orker jeg ikke hefte meg ved det, egentlig.

Noe som har gjort meg glad: Ungene som nettopp gikk ut døra, hånd i hånd, på vei til skolen. (Selvom yngste lurte på hvor pappaen var, fordi han liker ham mye bedre enn meg. )

Musemus skrev:

Vi var på utviklingssamtale for førsteklassingen i går, og der kjenner ikke læreren ungen, foråsiresånn. Men jeg visste om det, vi hadde samme læreren for eldste og det var akkurat samme greia. Så lenge jeg vet at ting funker i timen og alt er OK på det sosiale og lekser går fint, så orker jeg ikke hefte meg ved det, egentlig.

Vi hadde et par sånne runder i barnehagen, jeg har grått i bilen etter et par av dem, der det har virka som om personalet ikke har likt ungene i det hele tatt. I tillegg hadde jeg samtale med en vikar om han her i høst, og hun virka null interessert i hva jeg hadde å si om ungen. Derfor var det så nydelig at kontaktlæreren hans omfavna hele ham, på en måte, både styrkene og svakhetene hans, og tydelig syntes at han var en fin fyr.

Deilig med unger som er venner, da!

Te i sengen og sol ute.

Lærere som ser barna er gull. Jeg har sikkert tatt det som en selvfølge, for vi har hatt det både i barnehagen, på barneskolen og for eldste på ungdomsskolen, så det var litt uvant å ha en sånn "going through the motions"-utviklingssamtale for mellomste på ungdomsskolen nå.

Matilda skrev:

Vi hadde et par sånne runder i barnehagen, jeg har grått i bilen etter et par av dem, der det har virka som om personalet ikke har likt ungene i det hele tatt. I tillegg hadde jeg samtale med en vikar om han her i høst, og hun virka null interessert i hva jeg hadde å si om ungen. Derfor var det så nydelig at kontaktlæreren hans omfavna hele ham, på en måte, både styrkene og svakhetene hans, og tydelig syntes at han var en fin fyr.

Deilig med unger som er venner, da!

En deilig følelse at de kjenner ungene. 🙂 Denne læreren suger på sosialt samspill og det sosiale miljøet, men gutten stortrives og har det veldig bra på skolen, så jeg lar det passere. Jeg visste at det var dette som venta oss, og det er ingen kjemi verken mellom oss og læreren eller gutten og læreren. Men det er god stemning og samarbeid likevel, altså. Jeg trøster meg med at det er den beste læreren innenfor lese og skriveopplæring og grensesetting/ ro i klasserommet, og det er viktig det også.

Polyanna skrev:

Lærere som ser barna er gull. Jeg har sikkert tatt det som en selvfølge, for vi har hatt det både i barnehagen, på barneskolen og for eldste på ungdomsskolen, så det var litt uvant å ha en sånn "going through the motions"-utviklingssamtale for mellomste på ungdomsskolen nå.

Slik har det vært her også, jeg har også tatt det som en selvfølge helt til det ene barnet fikk en lærer som ikke fungerte på den måten. Tenkte først at det kom av manglende erfaring, men så kom jeg på at eldste hadde en vikar i tredjeklasse (tror jeg det var), som var ung og relativt nyutdannet og aldri hadde hatt kontaktlæreransvar før, som hadde utviklingssamtale etter bare noen måneder der han viste tydelig at han ikke bare så barnet mitt, men kom meg i forkjøpet da han satte fingeren på et problematisk forhold som jeg grudde meg litt til å ta opp. Ikke bare hadde han oppfattet problemstillingen helt presist, og plasserte ansvaret der det hørte hjemme, men hadde også en klar plan for hvordan han ville løse opp i det, noe han også lyktes med.

Noen har det bare i seg, mens andre har det ikke, og er avhengig av å lære det, og enda er det ikke sikkert de kommer dit.

Kaffe på sengen, sol og VÅR! :glad:

Det er ingenting som tyder på at jeg har pyrea/perdonitt eller wtf det heter. Tenna kommr ikke til å havne i hånden min, slik Mamma opplevde med flere. Hurra!!!

Så deilig, strå! Her er det sol, å sitte ute og lese og kose seg som tel for tida. Og småbarna i gata har funne fram syklane sine. Dei er så søte!

Boller og milkshake sammen med ungene i sola mens vi ventet på at dyrlegen skulle bli ferdig med å kastrere pusen vår. Og nå er jeg glad for at den nyopererte sakte men sikkert holder på å våkne.

Den fantastiske solen vi har hatt hver dag denne uken, at pusekatten såvidt har begynt å bevege seg litt ut i sola på verandaen og at jeg fant sjokoladeboller i fryseren i går kveld.

Kaffe i sola med noen gode kollegaer jeg skal si "hadet" til i morgen.