Vår forbrukerhverdag

Tjorven skrev:

For å være ærlig kjenner jeg enda mer på dette for min egen del enn for ungene. Det er tross alt jeg som står for innkjøp både til meg selv og ungene. Det er jeg (og mannen) som oppdrar dem til å være små forbruksmonstre.

Vi nekter oss jo ikke all verden vi voksne heller; hytte, fancy ferier, ny bil, iPad, pc nr 3, merkeklær, nok et par sko nesten identiske med de vi har. Vi er ikke all verdens til rollemodeller.

:fordi jeg fortjener det:

Jeg er helt enig, Tjorven. Det er vi som går foran som dårlige eksempler. Jeg synes det er kjempevanskelig, barna ser ikke hva som ligger bak av vurderinger når vi kjøper noe nytt, men det er uansett ikke tvil om at vi kjøper mye mer enn vi har behov for for å leve et anstendig liv. I tillegg bor vi i et område med kjøpesterke familier. Vi er nok av de meste tilbakeholdne både når det gjelder oss selv og ungene, noe ungen forteller oss flere ganger i uka. Vi er visst verdens kjipeste foreldre.

Jeg skal ellers legge meg reglene til Nekets mamma på minnet. Jeg har vel prøvd å leve etter noe lignende selv, men det er vanskeligs når det gjelder gaver til egne og andres barn.

Pelle skrev:

Jeg har selv bursdag i midten av september og er vant til å få feks sykkel da fordi det fremdeles er sesong. Men jeg skjønner hva du mener.

Vi har løst det på en annen måte.
Ungene får gavekort med bilde av sykkel/ski etc. og så får de sykkelen/skia fysisk når sesongen begynner.

Ofte tror jeg foreldre legger listen veldig høyt med den førstefødte, og så ender det opp med overload etter hvert som det kommer flere barn, og det blir mer rot, mindre tid og mindre penger. For å sette det litt på spissen har jeg sett mange ivrige nybakte foreldre som synes fin pakkekalender er sååå koselig å lage istand, men som etter noen år og flere barn hater konseptet.

Bokormen skrev:

Ofte tror jeg foreldre legger listen veldig høyt med den førstefødte, og så ender det opp med overload etter hvert som det kommer flere barn, og det blir mer rot, mindre tid og mindre penger. For å sette det litt på spissen har jeg sett mange ivrige nybakte foreldre som synes fin pakkekalender er sååå koselig å lage istand, men som etter noen år og flere barn hater konseptet.

Der har du meg. Jeg tenkte endel på det da jeg leste denne tråden også, men klarte liksom ikke helt å sette ord på det. Ikke for det, jeg er ikke der at jeg hater riktig enda, men det aner meg at det kan komme. Akkurat nå syns jeg det er kjempestas at toåringen har oppdaget Sabeltann, og hun har fått sjørøverflagg og kikkert. Jeg måtte virkelig legge bånd på meg selv for ikke å kjøpe mer, men heller skrive det ned og tenke at det kanskje er vel så stas til jul.. Alt dette småtteriet, det koster jo liksom ingenting heller, det er så lett å bare ta det med, det velter jo ikke budsjettet. Men jeg ser stadig tydeligere at vi skaper et lite forbruksmonster om ikke vi snart tråkker på bremsen. Det er skremmende.

Det er faktisk en utfordring å lære ungene å ønske seg noe, spare og vente. Og vi er jo ikke noe snille med dem hvis vi ikke lar dem få kjenne på følelsen av å ønske seg noe lenge, drømme om det og så endelig få det. Eller å prioritere mellom to ting man ønsker seg når man har spart opp nok penger.

Katta: Det der sa jeg faktisk til ex'en min i dag da han kjøpte en fjernstyrt bil for at han og sønnen som blir 3 skulle leke med! Han kunne da ventet en stund tenkte jeg.

isola skrev:

Der har du meg. Jeg tenkte endel på det da jeg leste denne tråden også, men klarte liksom ikke helt å sette ord på det. Ikke for det, jeg er ikke der at jeg hater riktig enda, men det aner meg at det kan komme. Akkurat nå syns jeg det er kjempestas at toåringen har oppdaget Sabeltann, og hun har fått sjørøverflagg og kikkert. Jeg måtte virkelig legge bånd på meg selv for ikke å kjøpe mer, men heller skrive det ned og tenke at det kanskje er vel så stas til jul.. Alt dette småtteriet, det koster jo liksom ingenting heller, det er så lett å bare ta det med, det velter jo ikke budsjettet. Men jeg ser stadig tydeligere at vi skaper et lite forbruksmonster om ikke vi snart tråkker på bremsen. Det er skremmende.

Det er akkurat det - ting koster "ingenting" lenger (fordi det blir laget av fattige barn i Asia et sted, dessverre, og fordi kvaliteten er elendig på mye av det man kan kjøpe). Det gjør det så lett å bare ta det med seg, man merker jo ingenting på økonomien. En eller annen (var det Al Gore?) foreslo å prise alle ting og tjenester etter miljøfotavrykket de etterlot seg (dette er virkelig fritt sitert etter humkommelsen, altså). Å kjøpe nye hagemøbler ville bli steindyrt, å bruke hagearkiktekt helt overkommelig. Det er en tanke som umiddelbart lyder forlokkende, uten at jeg har oversikten over alle implikasjoner. Det ville endre hele vår levemåte. Kanskje trenger vi det. Jeg tror kanskje artikkelen stod i Teknisk Ukeblad, men er ikke sikker.

"vi har jo ingenting å gjøre på" "Ingenting å leke med" AS IF. Helt enig med røkla ja.

Jeg var nesten stolt av meg selv i sommer da jeg som svar på "ingenting å gjøre, scheeeedelig, når får jeg spille", foreslo snekring på terrassen (vi har hatt endel avsagde lister og sånn liggende der etter oppussing). Det medførte mer lek enn alle lekene på rommet til sammen det siste året.

Har følt på dette selv i det siste. Mest for min egen del. Tjorven sa det veldig treffende. Det er oss voksne som kjøper og kjøper. Ungene våre har en del leker, men langt fra overflod. Men de ønsker seg veldig lite til bursdager og jul, rett og slett fordi de ikke vet hva de skal ønske seg.

Jeg har som tiltak for min egen del lagt en liten notisbok i vesken min. Der skriver jeg opp ting og tang som jeg ønsker meg. Ting som jeg egentlig bare kan gå å kjøpe meg, men nå skal jeg prøve å være litt fornuftig og heller ønske til bursdag/jul. I boken skriver jeg også opp ting til ungene og ideer som popper opp som jeg kan gi til andre.

Et annet tiltak jeg har innført for meg selv er at jeg skal tenke meg to ganger om før jeg kjøper noe.

Datteren vår fikk nyoppusset rom til bursdagen. Hun ble kjempeglad! Jeg slet litt med at hun ikke fikk innpakket gave, men klarte å la vær og gi noe uteom. Et godt eksempel på at det er oss voksne som er den kjøpegale😎

Vi er nøkterne i vårt forbruk, særlig interiør, ting&tang og tekniske dubbedingser. Men barna vil allikevel ha. Vi bruker penger på å vedlikeholde og oppgradere huset, og reiser. Men det er ikke så synlig for barna.

Barnas klær legger jeg stort sett i skapet, uten å gjøre noe nummer av det. For 4 åringen er særdeles bevisst, danseskjørt, kjoler med vide skjørt og gull ballerina står på ønskelista. Jeg vet hun har sett i barnahagen. Hun er svært oppmerksom på hva andre har.

Jeg vet ikke om jeg gjør riktig i å dysse ned innkjøp, kanskje det trigger henne enda mer til å ønske seg noe?

Hun har heller ikke spurt om DS, er fornøyd med å spille på pappaens gamle trege Acer og å spille på min telefon.

Åja, klærne. Jeg tenkte også sånn - det er plagg hun bare må ha, legg på plass, ikke gjør noe nummer utav det. Det glipper stadig. Skjerpings.

I sommer har jeg og eldste (delvis yngste) gått gjennom alle lekene deres. Og vi har kvittet oss med usannsynlige mengder. Jeg blir helt kvalm av å tenke på det. Nå skal det sies at da snakker vi om leker som de hadde som babyer også. Vi hadde mange sekker i kjelleren. Men det ble MYE.

LoneLone skrev:

Vi er nøkterne i vårt forbruk, særlig interiør, ting&tang og tekniske dubbedingser. Men barna vil allikevel ha. Vi bruker penger på å vedlikeholde og oppgradere huset, og reiser. Men det er ikke så synlig for barna.

Barnas klær legger jeg stort sett i skapet, uten å gjøre noe nummer av det. For 4 åringen er særdeles bevisst, danseskjørt, kjoler med vide skjørt og gull ballerina står på ønskelista. Jeg vet hun har sett i barnahagen. Hun er svært oppmerksom på hva andre har.

Jeg vet ikke om jeg gjør riktig i å dysse ned innkjøp, kanskje det trigger henne enda mer til å ønske seg noe?

Hun har heller ikke spurt om DS, er fornøyd med å spille på pappaens gamle trege Acer og å spille på min telefon.

isola skrev:

Åja, klærne. Jeg tenkte også sånn - det er plagg hun bare må ha, legg på plass, ikke gjør noe nummer utav det. Det glipper stadig. Skjerpings.

Der tenker jeg akkurat motsatt - nemlig at klær de trenger kan de også (lære å) glede seg over. Men jeg vet ikke om det ene eller det andre har mer effekt.

Katta skrev:

Toern har bursdag nå i september og jeg har virkelig ikke peiling på hva han skal få.

Min også, blir 3 år. Han ønsker seg kun en ting: Gravemaskin. Så det har jeg vært og kjøpt til ham i dag. BR Leker har tilbud på Bruder. Kjøper ikke noe mer annet enn noe småtteri fra storesøster, setter penger på konto til ham i stedet. Han får det han ønsker seg aller mest.

Jeg har ryddet i skapet til vesla. Det var overfylt. Nå har vi plukket ut klær hun ikke kommer til å bruke, samt alt som er for smått. Skapet var fullt av 2 x mange poser arveklær, så det meste er det ikke kjøpt, men det hadde blitt så mye at det var null oversikt. Med bare halvparten i skapet tror jeg det som er der faktisk vil bli brukt. Men så er det å finne noe nyttig å gi resten til, da... Vi er nesten sist ute med barn, så det er ingen naturlige arvtakere. Og mye er så pent brukt og fint at Fretex o.l. ikke er det første jeg tenker på.

banana skrev:

Jeg har ryddet i skapet til vesla. Det var overfylt. Nå har vi plukket ut klær hun ikke kommer til å bruke, samt alt som er for smått. Skapet var fullt av 2 x mange poser arveklær, så det meste er det ikke kjøpt, men det hadde blitt så mye at det var null oversikt. Med bare halvparten i skapet tror jeg det som er der faktisk vil bli brukt. Men så er det å finne noe nyttig å gi resten til, da... Vi er nesten sist ute med barn, så det er ingen naturlige arvtakere. Og mye er så pent brukt og fint at Fretex o.l. ikke er det første jeg tenker på.

Asylmottak? Krisesenter? Leker til barnehagen eller barneavdelingen på sykehus?

Viktig tråd.

Vi går i dvale veldig mange av oss...glemmer å tenke over vårt ansvar som voksne, ikke minst overfor barna våre.
Sukk. Jeg er jo i samme sporet selv, selv om jeg ofte tenker "trenger vi dette?" - "blir det lekt med?" og prøver å være bevisst.
Men vi kan alle bli flinkere!

LEGO, som er svinedyrt, syns jeg egentlig er ganske bortkastede penger. Har vel alltid tenkt på det som en "fin ting", i forhold til konstruksjon, oppbygging og hjerneaktivitet. Star Wars Lego til snaut en tusenlapp var ikke så kult etter den var bygget, den gikk fra hverandre her og der og nå står den bare der. Så ble det neste fra Lego: Pirates of The Carribean som var den nye greia å bruke penger på. Ferdig med Star Wars. Jovisst var det flott å glede seg til gaven, bygge den - men etterpå, den bare står der, hel eller stykkevist og delt.

Gruer meg nesten litt til neste helgs gaveras til Vesla, to 4-årsdager (barne- og voksenbursdag). Det blir dessverre og erfaringsvis, mye ræl. Jeg som nettopp har ryddet rommet hennes, mange leker får ikke plass hvis det skal se noenlunde strøkent ut.

Vi skal iallefall lage gjennomtenkte ønskelister til jul, eller - ha gavefri jul for oss voksne?

Vi gir bort en del leker til barnehagen vår. Ikke den store gesten, men der kommer det hele tiden nye barn som ser på dem med nye øyne.

det er fryktelig trasig at det er blitt på den måten...-fattige barn idag,blir enda fattigere i et slikt samfunn og "rike" barn har snart ikke mer å glede seg til 🙁