Vår forbrukerhverdag

For min del handler konflikten ikke om hva jeg må avstå fra, men mer om hvordan jeg skal håndtere ungenes krav om mer, mer, mer. Når de slår i bordet med at alle andre har ditt og datt, og ikke er fornøyd med noe.

Fakse skrev:

Ja, selv de "flinke" av oss må skifte livsstil om det skal bli bærekraftig. Jeg synes ikke det er så vanskelig å se for seg egentlig, for jeg tror livskvaliteten blir minst like god uten så vanvittig mange ting og høy utskiftningsfrekvens.

Sant nok!

Floksa skrev:

Tråder som omhandler å begrense andres frihet til å velge ting de har råd til blir sjelden spesielt lange på FP. Det hender jeg lurer på hvorfor, for de fleste liker jo å framstille seg som miljøbevisste og samfunnsengasjerte...... I allefall helt fram til det kommer i konflikt med hva man ønsker seg .

Men til gjengjeld er shoppingråden veldig lang, da.

Det er litt ekkelt å tenke på at selv vi som er såpass nøysomme som vi er, er fullstendig på bærtur i forhold til jordas evne til å ta vare på oss mennesker.

oslo78 skrev:

Det er litt ekkelt å tenke på at selv vi som er såpass nøysomme som vi er, er fullstendig på bærtur i forhold til jordas evne til å ta vare på oss mennesker.

Ja, og enda eklere å tenke på vår evne til å fornekte dette totalt.

Hvor har det blitt av den store Miljøtråden vi hadde her på FP for et par år siden? Hva gjør DU for miljøet, eller noe sånt? Har prøvd å fiske den opp igjen, men ikke funnet den. Evt lage "Den Store Miljøtråden II".

Forresten, jeg synes veldig ofte det blir trukket likhetstrekk mellom det å være nøysomme økonomisk og det å leve miljøvennlig. Det er klart, lar man faktisk være å kjøpe noe, så er det bedre enn å kjøpe. Lar man være å reise, er det bedre enn å reise, lar man være å bruke er det bedre enn å bruke. Men, gitt at man har råd til det, synes jeg det er et veldig viktig poeng å kjøpe kvalitet, kjøpe noe skikkelig i stede for å kjøpe "ræl" som går i stykker eller kastes i løpet av kort tid. Vi forsøker å tenke gjennom om vi trenger ting eller ei. Vi bruker stort sett det vi har til det er utslitt eller ødelagt. Vi følger ikke moter, og vi oppgraderer ikke til nyeste teknologi til tross for at vi er teknologer begge to. Men når vi først kjøper ting legger jeg gjerne pengene i en ting som er tre ganger så dyrt som "standard", for å få noe som er kvalitet (ikke alltid sammeneheng men ofte), og for å få noe vi kan være fornøyde med lenge. Jeg tror det er veldig bra for miljøet å gjøre det på denne måten når man først skal kjøpe (og det skal man noen ganger).

Ja, det er klart man må kjøpe ting som varer istedenfor ting som går i stykker fort. Men min erfaring er at sofaen vår fra Skeidar nå har holdt i 10 år (med tre barn) og ikke ser ut til å være i nærheten av å bli slitt enda. Den holder nok kjapt 10 år til og kanskje litt mer. Vi skifter aldri ut noe som helst før det er utslitt, jeg har blant annet mobiltelefon fra 2003. Og da tenker jeg at nøysomheten som vi praktiserer forhåpentligvis også er miljøvennlig.

Ja, det er det da absolutt! Men det er jo litt det jeg mener da, hadde du kjøpt sofa på Jysk i stede hadde du kanskje byttet den ut for andre gang nå (min erfaring med Jysk-"kvalitet"). Vi har møbler arvet fra mannens bestemor. De er de beste, og varer sikkert i hundre år til. Jeg har definitivt planer om å finne noen som kan stoppe og trekke dem om dersom det blir behov, for nytt kjøpes ikke i stede for dem!

Gøy og inspirerende å lese om dere som virkelig er bevisste!

Eg har ikkje god råd, men vel likevel å kjøpa kvalitet. Eg har i alle fall ikkje råd til å kjøpa noko som ikkje held mål, det er pengar eg ikkje har ut av vindauga. Når det er sagt, treng det ikkje nødvendigvis vera slik at kvalitet = dyrt. Ein kan finna gode varer til langt billigare pris enn dei dyraste merkene. Det ein ofte ser seg blind på er merket. T.d. Bergans er kjent for god kvalitet, men prisen er for høg for meg. Eg går for rimelegare merker, og mine born er likevel varme, tørre og har klær som held heile sesongen. Og dei er særdeles aktive og sliter verkeleg på klær.
Nespresso lager god kaffi, men det gjer min billige Senseo og. (Miljøvenleg er den også.) Eg kan gå til frisør med borna og betale 200 kr pr born, men min nabo som er tidlegare frisør gjer same gode jobben for ein 50- lapp.
Eg bevisstgjer også borna mine på at det går ann å spare, det går heilt fint med eit rimelegare alternativ og ikkje minst: få dei til å tenkja over om dei egentleg saknar noko av ting/ forbruksvarer. Til no er einaste svaret eg har fått på det spørsmålet at dei saknar ein hund.
Storesøster kunne fortelja at ei venninna meinte vi var fattige, fordi vi ikkje har vært i "syden". Dessuten har vi ein gamal bil, og storesøster har ikkje eigen tv på rommet. Eg spurte om ho følte seg fattig, men nei, ho hadde jo egentleg alt ho trengte.

Det er i grunn snakk om prioritering, og kva ein ynksjer å læra borna sine. På supernytt i dag snakka dei om fattige born i Noreg. Storesøster reagerte ikkje på at det fantes born som var fattige her i landet, ho syntes heller det var hårreisande at det fantes lego til 2000 kr. Det var jo berre lego jo.

Jeg har ren samvittighet på forbrukssamvittigheten. Eller, det burde jeg kanskje ikke ha, for alt er liksom bygd opp rundt at vi skal være forbrukere og forbruke og forbruke og forbruke hvis alle skulle vært "flinke" til å hoppe av forbrukerkjøret, så måtte jo hele økonomien bli lagt om. Det hadde ikke vært holdbart. Logistikkarbeidere, barne- og voksenarbeidere i tekstil-, elektronikk- og leketøyproduksjon over store deler av verden, selgere, importører, eksportører, trykkerier, emballasjeprodusenter, avfallshåndteringsarbeidere, - - - de skal ha et arbeid de også.

Vi sparer mye søppel og penger på å bo på landet og ikke kjøre bil - vi har bare nærbutikk. Ikke store sjansen for impulskjøp der, nei Og dette er merkelig: før bodde vi i gangavstand til Rema, Prix og Kiwi. Alle sammen priser rimeligere enn nærbutikken vi har her - og likevel gikk husholdningsbudsjettet ned så snart vi kom oss vekk fra sjokkselgere og "godt utvalg".

Og jeg innbiller meg at vi lever greit uten fjernsyn også. Joda, vi HAR det - men ingen kanaler. Bare DVD og spillkonsoll. Da slipper vi mye mas om ting, ting, ting. Det er merkelig hvor mye mindre man trenger om man ikke stadig blir eksponert for reklame på fjernsynet altså.

Julegaver blir, så langt det er mulig, Ting Som Forsvinner: spiselig, drikkelig, skrapelodd og gavekort. Kanskje ikke så spennende, men det slår aldri helt feil heller.

men så var det dette med å ikke delta helt i samfunnet. Vi lever jo i et forbrukssamfunn som er bygd opp rundt å forbruke. Jeg velger å leve bittelitt på siden, og tar dels det valget for ungene mine også. Jeg vet ikke om jeg har så mye bedre grunn til å ha god samvittighet enn Familien Superforbruker som bytter ut salongen og bilen hvert år og gir hverandre flatskjermer, hjemmekino, vannseng og smarttelefoner til jul. Men det er i hvert fall mye mindre arbeid og søppel - for meg.

Jeg søkte på "julegave mannen" og fikk frem denne tråden, som jeg visst skrev selv for noen år siden. Jeg må bare si at jeg er så enig med meg selv! Men har jeg klart å ta et oppgjør med forbrukersamfunnet? Nei. Jeg er helt rådløs på det området.

Det er så mange fine svar og innspill i tråden at jeg måtte skrive litt her for å få den høyere på lista igjen.

Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden og husker ikke om jeg skrev noe her den gang, men vi har gått helt bort fra å kjøpe gaver til barnas venner ved bursdag. Vi gir 50,- kroner og så får det bli opp til bursdagsbarnet og/eller dets foreldre å avgjøre til hva eller hvordan de brukes.

Selv går som regel alt av penger barna får på sparebøsse. De har en egen feriekasse/sparebøsse og i tillegg en pengepung som de får lov til å legge noen av pengene i slik at de har noe å bruke når de ønsker seg noe veldig, veldig. De må altså spare selv, og lærer på den måten at det ikke bare er å få og få - eller at penger vokser på trær for den sakens skyld. Selvfølgelig får de også ting, helts sikkert altfor mye selv om vi prøver å begrense så godt vi kan, men vi er opptatt av å lære dem at man må jobbe for penger og de tingene man har/får, at man må spare hvis man ønsker seg noe og at man gjerne kan vente med å kjøpe til man er helt helt sikker på at det er akkurat DET man vil ha. Og så er konsekvensen at det forsvinner noen penger og at man da ikke kan sutre fordi man egentlig ville ha noe annet en uke senere osv.

Mange har nevnt gaver i denne tråden, og da lurer jeg på hvorfor det er så nødvendig å kjøpe gaver til hverandre til både jul og bursdag? Jeg kan jo forstå at man gjerne vil gi gaver til barn, de vokser og trenger jo nye ting etterhvert, men voksne? Er det virkelig nødvendig å kjøpe gaver til mannen/kona/kjæresten/foreldre/venner osv. Hadde det ikke vært bedre om man heller kjøpte det man trengte selv ...
Hvis man absolutt vil gi noe kan man jo lage noe spiselig for eksempel.

Selv er jo nokså bevisst på å ikke kjøpe ting jeg ikke trenger syns jeg. Jeg har dårlig råd, men har bestemt meg for å heller bruke litt mer penger og kjøpe ting som varer.
Jeg er også aktiv på side på Facebook der man kan gi bort alt mulig rart. Ting som er brukende gir jeg bort, og ellers prøver jeg å resirkulere så mye jeg kan.
Her i England kan man levere både hele og ødelagte klær til HM. Vil tro man kan det i Norge også, eller?

Neida, jeg er ikke perfekt, jeg faller for fristelser litt for ofte jeg og. Jeg har heller ikke klart å kutte ned på antall julegaver jeg kjøper. Skal prøve å få gjort noe med det til neste år.

frukt skrev:

Her i England kan man levere både hele og ødelagte klær til HM. Vil tro man kan det i Norge også, eller?
.

Tror de har sluttet med det, men vet at Name it forsøkte enkelte steder. Men ellers finnes det jo både Fretex og UFF containere overalt, så å finne steder hvor man kan gi bort klær er absolutt ikke vanskelig.

Bomull skrev:

Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden og husker ikke om jeg skrev noe her den gang, men vi har gått helt bort fra å kjøpe gaver til barnas venner ved bursdag. Vi gir 50,- kroner og så får det bli opp til bursdagsbarnet og/eller dets foreldre å avgjøre til hva eller hvordan de brukes.

Jeg tror vi går i den retningen selv, for det er jammen ikke lett å finne på gaver synes jeg til barn som har det meste og som man gjerne ikke kjenner så godt.

millact skrev:

Tror de har sluttet med det, men vet at Name it forsøkte enkelte steder. Men ellers finnes det jo både Fretex og UFF containere overalt, så å finne steder hvor man kan gi bort klær er absolutt ikke vanskelig.

Sto en plakat på H&M forrige uke hvertfall, så det gjelder ennå.

Har ikke lest hele tråden, men dette er en av grunnene til at jeg ikke er begeistret for at det har blitt vanlig med kjempebursdager. Jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal få femti bursdagsgaver, jeg har ikke lyst til å kjøpe femti gaver til hele trinnet på skolen, og jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal gå i en bursdag i uka. For de med flere barn er det jo bare å gange med X antall. Det er altfor, altfor mye.

Filifjonka skrev:

Har ikke lest hele tråden, men dette er en av grunnene til at jeg ikke er begeistret for at det har blitt vanlig med kjempebursdager. Jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal få femti bursdagsgaver, jeg har ikke lyst til å kjøpe femti gaver til hele trinnet på skolen, og jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal gå i en bursdag i uka. For de med flere barn er det jo bare å gange med X antall. Det er altfor, altfor mye.

Hos oss er det kjempebursdager, men ganske vanlig nå at 3-5 av samme kjønn går sammen om bursdagsfeiringen og det er satt maksgrense på 50 kr i gave. Det gjør at nesten alle gaver er femtilapp, noe ungene er veldig fornøyd med og det endte opp med i vår at niåringen her kunne kjøpe seg en stor eske lego.
De er ca 20 gutter på trinnet og det blir ikke mange selskap når det blir sammenslått på den måten.