Spinoff - 80-talls-mimretråd

Mammas bodyer med høy hals.

Levis bukser, Moncler dunjakker, Isba (har både Moncler og Isba fremdeles)
Svære Ball-gensere, doble smale skinnbelter, yeahyeah .... moro å mimre.
Min Moncler jakker er ful av hilsner,merker etc. Heldigvis hadde jeg vett på å spare vesten for mihandlingen. Bruker jakken nå rjeg vasker bilen

Jeg husker tøybleier til midten av 80-tallet, cirka. :bidrar:

MokkMokk skrev:

Noen som husker "kontakttelefonen", forresten? "Hallo?" "Haallo??" "Hvem er du?" (Mulig dette var et lokalt fenomen her da, det er jeg jammen ikke sikker på.)

Husker jeg kjempe godt! Var dødsnervøs før hver telefonregning 😱 - gikk mange kroner på telefonautomaten.

Skinnsekk.
Hjemmestrikket lue med kjeeempe stor dusker i.
Mohairgensere som var børstet opp - helst rosa eller kongeblå.
En slags rød-lilla-burgunder hårfarge.
Clynol.
StudioLine fra Loreal.

Obelix skrev:

Jeg har mine Tuppen og Lillemor ennå.

Nå ble jeg nesten misunnelig. Det må være gøy å ha dem 🙂

Å her var det mye kjent, ja... Husker også STORE briller i plast (rosa, røde, blå...) for oss uheldige nærsynte.

Og så kunne vi ringe hjem til dem vi var forelska i og håpe han svarte. Vi la bare på, men hadde fått høre stemmen. Kunne også tulleringe til folk, lot som vi ringte fra div. organisasjoner og spurte om alt mulig. Dette var før nummervisningens tid (for hvor i all verden skulle man kunne se nr som ringte på den grå telefonen med nummerskive)

Når man fikk kjæreste kunne man ikke ringe direkte til dem på noen mobil. Man måtte værsågod gå via "svigermor", fedre og søsken for å få tak i den utkårede på telefon, med mye stotring og svette hender underveis. Sjansen for at noen lyttet på linjen når man pratet var også tilstede, om man var heldig og hadde flere telefoner i hus.

Å mamma... Jeg hadde rosa uglebriller, diger permanent, knallgul joggedress som jeg omtrent bodde i og rosa trekanter i ørene. Jeg hadde vett nok til å innse at jeg ikke kledde blå øyenskygge - så jeg brukte rosa.

Signalfarger og fingervanter.
Alle jakker var 14 nummer for store. Jeg har fortsatt min gamle Poco Loco dunjakke på loftet -rosa og lilla, i str XL (jeg bruker egentlig S i klær...)

Flo skrev:

Kunne også tulleringe til folk, lot som vi ringte fra div. organisasjoner og spurte om alt mulig. Dette var før nummervisningens tid (for hvor i all verden skulle man kunne se nr som ringte på den grå telefonen med nummerskive)

I gaten vår var det spesielt populært å ringe hjem til folk som het "Bø" til etternavn. De som svarte i telefonen med å si etternavnet sitt, fikk da til svar for eksempel: "Åh, guri! Nå skremte du meg!".

Jeg var selvsagt aldri med på det. :dydsmønster:

For ikke å snakke om stinkbombene fra Jane Helen, både shampo, balsam og spraydeo.

Rosa dunjakke, boots og oppbretta levis, flaggermusgensere og haremsbuske. Virkelig fasong på klærne ja.

Hvite Viking støvler som vi brettet ned kanten på 😎

Å kjære vakre - jeg hadde helt glemt min veldig fine svarte genser med flaggermusermer. Åh hvor flott jeg var når jeg hadde på den, og med et neongrønt belte i livet!

Hattifnatten skrev:

Mamma ble veldig sur da jeg gjorde det og støvlene sprakk midt i bretten.

Jepp- det stemmer

Inagh skrev:

og med et neongrønt belte i livet!

Neongrønt belte...Ja, mitt var neonrosa :uffameien: