Og så er det snart jul igjen

Man gjør jo det. Yule=jul= http://www.home.no/magickworld/witch/pages/Yule.htm

Sitron skrev:

Man gjør jo det. Yule=jul= http://www.home.no/magickworld/witch/pages/Yule.htm

Ja, noen gjør det, og da er det nema problema for meg. Det var det avsnittet om at julefeiringen var en så mektig skikk at kirken adopterte den, som skurrer litt i prinsippene mine. Ikke helt bibelsk, er det vel?

Jul har ingenting med gud og Jesus å gjøre. De pietistiske amerikanerne har til og med laget ordet jul til å definere at det har med Jesus å gjøre. Selv har religion ingenting i min julefeiring å gjøre, verken juletre, kalendre eller gaveåpning er det minste religiøst. Jeg pynter med nisser og troll, typisk norsk. Julen er det man ønsker at den skal være.

Hva med å prøve ut en litt hedensk jul en gang, for å se hvordan du liker det?

alfaCharlie skrev:

For meg blir det jo pussig å feire jul bare fordi "alle andre gjør det".

Det er jo litt det "kultur" (eller "tradisjon") går ut på. 🙂

alfaCharlie skrev:

Hadde man bare kalt det vintersolverv, hadde det vært noe helt annet. Eller romersk lysfest. Men det er bare ideen om å kamuflere det i kristentro og kirke som for meg er usmakelig!

Det er jo en kristen høytid som er lagt til vintersolverv; det er ikke snakk om noen "kamuflering" sånn sett. Men det er ingen som hindrer noen i å feire jul helt uten religiøst innhold - som sagt er det det jeg er vant til selv. Jeg oppfatter det som en kulturell ting og har ingen problemer hverken med de "hedenske" røttene eller de mer moderne "kristne" symbolene.

Jeg forstår godt at dersom man er religiøs av ikke-kristen-jul-slaget, så føles det veldig feil å delta i kristne juleritualer. Det jeg mener, er vel bare at hvis mannen din og barna dine ønsker å ha juletradisjoner, så synes det ikke galt eller hyklersk for meg om du er til stede i disse tradisjonene, i tillegg til at det høres litt trist (ikke grusomt eller fryktelig eller forkastelig, men litt trist) ut for barna dine om du ikke ville være sammen med dem på julaften og dele opplevelsen med dem.

Jeg ville f.eks. ikke hatt noe problem med å spise tradisjonell jødisk påskemat sammen med min jødiske svigerfamilie i påsken (om jeg altså hadde hatt en jødisk svigerfamilie), selv om det ville føltes feil for meg å ta del i et religiøst rituale sammen med dem. Og jeg ville heller ikke føle det unaturlig eller hyklersk å ønske en muslim "god Eid" (om man nå gjør det, det vet jeg ikke) selv om jeg ikke feirer Eid selv - de gjør det jo, og jeg kan jo ønske dem en god feiring.

Men nå er ikke jeg religiøs, da. Det gjør sikkert forskjell.

Åh, det er derfor jeg elsker dette forumet, og er småbetatt av deg, Skilpadda! Konstruktivtkonstruktivkonstruktivt!

First thing first. Siden jeg aldri har feiret jul, er det jo ikke en tradisjon for meg. Litt som at hverken jeg eller min mann er døpt eller konfirmert, ergo er ikke den kulturelle tradisjonen så vanskelig å bryte heller.

Jeg vil gjerne lage mine egne tradisjoner med familien min. Noen som ikke inneholder babyjesuser o.l. For min svigerfamilie er nok ikke dette så lett å takle. Derfor inngår vi kompromisser, de får se sine barnebarn i julen, gi dem gaver osv. Men da vil jeg også ha lov til å videreføre MINE synspunkter, nemlig at ikke alle mennesker i verden feirer jul, og at det er forholdsvis gode grunner for det.

Det er utrolig viktig med respekt over "religionsgrensene", og dette må jo gå alle veier. Det er blant annet derfor jeg er bevisst på at mine barn skal bli en del av et INTERNASJONALT samfunn, og være klar over at det vi gjør her oppe på berget, ikke nødvendigvis er regelen over hele kloden.

Ja, vi feirer jul og jeg synes det høres litt rart ut at kun pappa og ikke mamma feirer jul.
For oss har ikke julefeiringen noe med Jesu fødsel å gjøre (som egentlig er 25.12 hvis jeg ikke husker helt feil).
Julefering i Norge er vel egentlig også en Norrøn/hedensk skikk. Arrester meg hvis jeg tar helt feil her. Da kristendommen kom til Norge ble feiringen mer med et kristentbudskap.

Ellers sier Skilpadda mye fornuftig.

alfaCharlie skrev:

for meg blir det hyklersk og ikke så rent lite patetisk at det blir lagt frem som fakta på skoler at dette er en kristen høytid, og at Jesus ble født 24. desember. Mine barn skal få de REELLE faktaopplysningene, så får de heller velge selv hvordan de vil forholde seg til de.

Vet du, for meg er ikke jul en kristen høytid. Jeg er ateist og humanetiker. De fleste kulturer og religioner har en form for feiring eller markering av at årstider skifter, eller at sola snur. Jeg behøver ikke å ha en tro for å feire at vi går mot lysere tider, og for å ha behov for et lyspunkt med familie, venner og god mat midt i vintermørket. Vi bruker ikke kristne symboler, f.eks har vi et julenek i toppen av treet i stedet for stjerne. Vi har ikke adventskrans. Det flyr ikke engler rundt i vinduskarmer og på juletreet. Vi har ikke julestjerne i vinduet (og kan snart svigermormor slutte å gi oss flere???). Vi leser ikke fra juleevangeliet, vi går ikke i kirken, og vi foretrekker På låven sitter nissen og Musevisa framfor Et barn er født i Betlehem.

Jeg har ikke et problem med at du ikke feirer jul. Men jeg tror ikke jeg ser behovet for å melde seg ut av en kulturell feiring hvis du ikke lenger har den troen som "krevde" det.

Obelix skrev:

Ja, vi feirer jul og jeg synes det høres litt rart ut at kun pappa og ikke mamma feirer jul.
For oss har ikke julefeiringen noe med Jesu fødsel å gjøre (som egentlig er 25.12 hvis jeg ikke husker helt feil).
Julefering i Norge er vel egentlig også en Norrøn/hedensk skikk. Arrester meg hvis jeg tar helt feil her. Da kristendommen kom til Norge ble feiringen mer med et kristentbudskap.

Ellers sier Skilpadda mye fornuftig.

Forskere har vel kommet frem til at Jesu fødsel heller var i september/oktober en gang, uten at jeg har noen linker å vise til.

Hvorfor er det rart at mor ikke feirer jul hvis far feirer jul? Skal man bare hoppe over på et annet livssyn og nye tradisjoner fordi mannen har disse tradisjonene? Når han selv forstår mine grunner for å ikke delta i julefeiringen?

I Norge feiret man vintersolverv. Juletreet kommer av at man la pakker rundt et tre i skogen for å tekkes Odin. Kirken så at disse skikkene var så sterke og dypt forankret i folkesjela, så de "kristnet" det hele og gjorde det til Jesu fødselsdag for å gjøre kirken litt mer poppis.

Det jeg egentlig prøver å si er noe sånt som at det er mange som feirer jul. Jeg skjønner absolutt det, jeg ser gleden ved tradisjonene. Samtidig er det mange som IKKE feirer jul. Mange med gjennomtenkte grunner til det. Går det ikke an å vise litt mer toleranse, prøve å skjønne at det ikke er så forferdelig for barn å se at ting kan gjøres på andre måter også?

Solveigmor skrev:

Sitatet er fjernet.

Jeg tar ingen valg for min mann, heller ikke for hans familie. Hvis ikke de klarer å tolerere at julen ikke er Den Store Gavefesten for alle andre, er det strengt tatt ikke mitt problem.

Med mange års, faktisk min hele barndom, erfaring fra Jehovas Vitner, sliter jeg litt med å skjønne den store skepsisen de blir møtt med. Jeg ser at det er tragiske historier, fanatisme og dårlige mennesker der, men det er det i alle trosretninger. Jeg ser også mennesker som virkelig prøver å leve livene sine på en god, nestekjærlig og ydmyk måte, der som alle andre steder.
…og jeg ser hyklere, der som alle andre steder.

Fremmedfrykt er kjipe greier, det kan være greit å sette seg inn i hva Jehovas Vitner virkelig står for før man ser på det som en skummel, skummel sekt.

Hjemme hos oss feirer vi jul fordi det for oss er en kristen høytid og fordi vi er kristne. At andre gjør noe annet plager meg selvsagt ikke.

Vi feirer jul, men ikke kristen jul. Her er ingen engler og baby-jesuser og vi feirer at sola snur, ikke at Jesus ble født.
Prinsessa var veldig opptatt av juleevangeliet og kristne julesanger i fjor, og vi sang noen av "hennes" sanger da vi gikk rundt juletreet.

Jeg er vokst opp i et hjem hvor juleevangeliet var bakgrunnen for feiringen - uten at foreldrene mine er spesielt kristne, men da jeg og mannen min ble sammen ville vi skape våre egne tradisjoner. For oss står familie og venner i fokus i jula, og vi bruker mye tid rundt store frokost-, lunsj-, middags- og kakebord sammen med folk vi setter pris på.

Man velger selv hvordan man vil feire jul (og andre høytider), og alle må selvfølgelig velge sin måte og OM de i det hele tatt skal feire. Har selvfølgelig respekt for andres valg!

Solveigmor skrev:

Sitatet er fjernet.

Ja, jeg synes jeg møter mye toleranse her. Har ikke sagt noe annet heller, da har jeg i så fall ordlagt meg feil. Men det skulle da bare mangle? (Toleransen, altså... )

Jeg har, som tidligere sagt, ikke tatt noen avgjørelser for mann og barn på egenhånd. Jeg har hele tiden gjort det klart for min mann at jeg ikke har noe problem med at han feirer jul, eller at han har med barna. Det eneste jeg har krevd, er at de skal se hvordan sin mor har vokst opp også.

Ideen med å lage våre egne tradisjoner er et samarbeid, som det meste annet i vårt ekteskap. Enn så lenge bestemmer vi over barna våre, det er sant. Når de blir gamle nok til å ta sine egne avgjørelser, skal jeg (OG mannen min) respektere de.

Hva mine svigerforeldre (eller mine egne foreldre) mener, det tar vi ikke like mye hensyn til, bortsett fra at vi selvfølgelig skjønner og etterkommer deres ønske om å se barnebarna sine i løpet av julehøytiden.

Jeg er ikke religiøs og har aldri feiret en religiøs jul. for meg består julen av at familien samles til en koselig middag og gaver til de man er glad i . Jeg synest det er en fantastisk kosleig tradisjon som jeg unner alle å feire. Uansett på de er jøder, kristne, muslimer eller hinduer.

For meg er det ikke snakk om noe annet enn en koselig tradisjon som jeg vil dele med hele familien min. ikke bare med pappa eller ikke bare med mamma. Fordi felleskapet og samholdet i familien følesk virkelig på en sån dag.

Jeg har muslimske venner som feier jul med gaver og middag fordi de synest det er en så koselig tradisjon. ikke fordi de feierer Jesus fødsel som verken er en viktig poet for de eller som de tror blir født da. ( noe han heller ikke ble)

Jeg skjønner at man kan føle det er galt å feire en høytid kristendommen har stjelt. Kristendommen har gjort mye fælt gjennom alle år for å få makt i verden. men mange mektige menn for flere hundre år siden skal ikke få ødelegge en fantastisk kveld med familien for meg.

Folk har lov til å gjøre som de vil, feire eller ikke feire.. det er ikke problematisk for meg at noen ikke feirer jul. Men jeg hadde følt det ble feil om min samboer ikke feria jul sammen med meg om våre kommende barn.

Jeg mener og man skal være åpen for andre religioner og andre måter å gjøre ting på. spesiellt i et ekteskap/samboerskap. Hadde jeg hatt en jødisk svigerfamilie hadde jeg nok vert med på deres høytider om det hadde vert ønsket fra han jeg var sammen med. Fordi det har noe med familiesammhold å gjøre.

Solveigmor skrev:

Sitatet er fjernet.

Eh. "Juletreff" har jeg aldri hørt om. Nå vil jeg bare klargjøre at jeg IKKE er et Jehovas Vitne, men har vokst opp innenfor den trosretningen.

…og om min mann og mine barn velger å dra til svigerfamilien, er det helt greit for meg. Jeg planlegger sjelden noe for hele familien som jeg ikke vet at de vil gjøre også. Heldigvis har min mann og jeg en såpass god dialog at han anerkjenner mitt ønske om å vise mine barn hvordan jeg har vokst opp, og dette er ikke et stridsspørsmål hos oss. Merkelig nok er det det for mange andre.

Solveigmor skrev:

Sitatet er fjernet

Jeg skjønner at dette er et sårt punkt for deg, og jeg må si at jeg beklager at din brors ekteskap har ført til splittelse i familien. Det aner meg at det ikke er en ideell situasjon for din bror heller.

Selvfølgelig har ikke vi de minst kompliserte familieforhold. Allikevel har jeg såpass tiltro til mine barn at de skjønner forskjellen på sin mormor og morfars hjem, og sin farmor og farfars hjem. Dette kan vel til en viss grad sammenlignes med skilsmissebarn som har to hjem, to forskjellige måter å løse hverdagskabalen på.

Jeg kan kun uttale meg ut i fra egne erfaringer. Jeg feiret aldri jul som barn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri savnet det. Hvis det hadde vært viktig for min mann å feire jul hvert år, med barna OG meg hos sine foreldre, da hadde jeg gjort det. Dette er ingen overkjøring av noens følelser, men et samarbeid.