Raust utsagn fra Gro Nylander

Zoë skrev:

Enig i hovedbudskapet ditt, Mim, men jeg mistenker at det ble litt for mange pølser i slaktetida i en periode, altså - jeg synes man snakker annerledes om amming nå i forhold til for bare få år siden. Budskapet er mer nyansert, og det kjenner jeg er bra.

Ja, helt klart. og det er vel sånn det er her i verden, at når man snur vogna har den en tendens til å veiev litt over streken på den andre siden, før man får den på rett kjøl igjen.

Jeg er helt enig i at ammeperspektivet er bedre, mer nyansert og mer kunnskapsbasert nå enn det var.

Og enda er det mye å gå på, for jeg er helt sikkert på at enda flere kunne ammet mer, lengre og mer problemfritt, dersom ansatte på barselavdelingene var mer samkjørte i fht ammehjelpen de yter til de som akkurat har født.

Jeg har jo selv - som meget motivert og forholdsvis kunnskapsrik ammekvinne - blitt utsatt for til dels håpløse "fagpersoner", som virkelig gjorde alt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for ammingen, snarere enn å hjelpe.

Men jeg kjenner min besøkelsestid og satser på å bli ammehjelper selv etter neste ammeperiode er ferdig, så sant jeg har kapasitet.

Og så må man jo se det i sammenheng med hvordan det var for noen få tiår siden, da bare 25% ammet. Det som har blitt litt for heftig ammepropaganda for noen, er jo en reaksjon på at det var motsatt tidligere.

Madam Mim skrev:

Jeg er helt enig i at ammeperspektivet er bedre, mer nyansert og mer kunnskapsbasert nå enn det var.

Og enda er det mye å gå på, for jeg er helt sikkert på at enda flere kunne ammet mer, lengre og mer problemfritt, dersom ansatte på barselavdelingene var mer samkjørte i fht ammehjelpen de yter til de som akkurat har født.

Jeg har jo selv - som meget motivert og forholdsvis kunnskapsrik ammekvinne - blitt utsatt for til dels håpløse "fagpersoner", som virkelig gjorde alt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for ammingen, snarere enn å hjelpe.

Men jeg kjenner min besøkelsestid og satser på å bli ammehjelper selv etter neste ammeperiode er ferdig, så sant jeg har kapasitet.

Ja, det syns jeg høres lurt ut. Jeg er sikker på du kan bidra med masse bra 😀
Jeg kunne garantert ha ammet mer om noen hadde fortalt meg at jeg kunne amme litt mindre. Jeg ble møtt med spørsmålet "er du motivert" hver gang jeg fortalte at jeg slet, og fikk pekefingeren og "MME er begynnelsen på slutten på ammingen" hver gang jeg forsøkte å antyde at jeg var så utslitt at jeg besvimte daglig, og trengte litt pause. Blandingsernæring var det ingen som nevnte, ei heller da jeg bestemte meg for å slutte.

Lisa skrev:

Så må jeg jo legge til at jeg egentlig gir helt beng i denne dama og hva hun sier men det er nå engang fryktelig morro når the usual suspects her inne sender røde prikker og blir rasende over at noen sier stygge ting om slike GodeMenneskerMedGodeHensikter **puke** som GN

Jeg tror de sender av gårde røde prikker fordi du insisterer på å skrive innlegg etter innlegg i en tråd der du ikke leser, i hvert fall ikke forstår, noe som helst av det noen andre skriver og bare harper videre på det samme tullet hele tiden. Hadde jeg tatt brydderiet med å sende deg en rød prikk hadde det vært derfor i hvert fall.

ElinM skrev:

Før dere kritiserer, bør dere sjekke fakta. Jeg har ganske god kjennskap til Nylander. Hun sier ikke at alle har nok melk. Hun sier at de aller fleste har nok melk ("de aller fleste" betyr faktisk ikke de samme som "alle"). Hun sier videre at enkelte kvinner ikke er i stand til å produsere nok melk uansett hva de gjør. Går man litt nærmere inn i hva hun sier, vil man også se at hun oppgir årsaker til at enkelte kvinner ikke er i stand til å produsere nok melk. Hun sier også at disse kvinnene må selv finne ut selv om de ønsker å delamme for å gi barnet den melken hun har.

Men da er det faktisk slik de må formulere seg da, ikke bruke ordrett "alle har nok melk" for det var det jeg fikk slengt i trynet. På Riksen. Og som førstegangsfødende tror man jo ofte på hva fagfolk sier. 2 ammeperioder senere vet jeg at jeg er av de som faktisk ikke har det.

Polyanna skrev:

Eller er det sånn at det er HELT fy for en partner å overhodet bry seg om hvordan kroppen til kjæresten ser ut, eller helsa eller fysikken?

Jeg må si at jeg hadde ment ett og annet om mannen min valgte å ignorere egen helse, sluttet å trene og ble overvektig.

Hvis man opplever at partneren også en god stund etter fødselen er skrekkelig inaktiv og usunn - er det helt forbudt å føle eller mene noe rundt det?

Tja.
Kankje man kan det - men jeg tror det har fryktlig lite for seg å tro at man har rare innvirkningen på noe så personlig som andres vekt. Om noe, så virker det gjere mot sin hensikt å fokusere på det. Det finnes vel knapt noe menneske som utvikler et overvektsproblem uten å være veldig klar over dette selv? Hva godt skulle det komme ut av at partenren i tillegg uttrykker sin misnøye?

Men nå synes jeg gjerne det er personlighet og attitude som gjør folk hotte - så mannens ekstrakilo og slikt er latterlig irrelevant for meg. Jeg er egentlig ganske fornøyd med at jeg er skrudd sammen sånn, kjenner jeg.

GydaG skrev:

Men da er det faktisk slik de må formulere seg da, ikke bruke ordrett "alle har nok melk" for det var det jeg fikk slengt i trynet. På Riksen. Og som førstegangsfødende tror man jo ofte på hva fagfolk sier. 2 ammeperioder senere vet jeg at jeg er av de som faktisk ikke har det.

Kanskje var det det de sa på Riksen til deg, og det var i så fall beklagelig, men var det Nylander som sa det? Alle steder jeg har lest og hørt Nylander uttale seg om dette, sier hun at "de fleste har nok melk". Dersom det er andre som sier det, skal ikke Nylander ha skylda. Det er ikke hennes skyld at mange i helsevesenet har for dårlig ammekunnskap. Hun jobber faktisk med å spre kunnskap om amming. Det må være tøft for henne innimellom, kan jeg tenke meg, så mye ufortjent pepper som hun får.

Jeg tror at med noen flere forbehold så ville setningen "alle ha nok melk" være temmelig gyldig, men ikke like provoserende, medievennlig eller tåretriggende.

"De aller fleste friske mødre har nok melk, så sant forholdene legges til rette, de får støtte, råd og hjelp og veiledning i amming."

ElinM skrev:

Kanskje var det det de sa på Riksen til deg, og det var i så fall beklagelig, men var det Nylander som sa det? Alle steder jeg har lest og hørt Nylander uttale seg om dette, sier hun at "de fleste har nok melk". Dersom det er andre som sier det, skal ikke Nylander ha skylda. Det er ikke hennes skyld at mange i helsevesenet har for dårlig ammekunnskap. Hun jobber faktisk med å spre kunnskap om amming. Det må være tøft for henne innimellom, kan jeg tenke meg, så mye ufortjent pepper som hun får.

Nei, det var ikke Nylander som sa det, men dette vesenet som sa at "dette har vi faktisk ganske god kunnskap om her" gjorde det ikke akkurat enkelt å stille mer spørsmål rundt dette. Hun henviste også til hva Nylander hadde jobbet med på ammefronten, og da blir man jo overbevist om at det stemmer.

Jeg fødte på Ahus sist, orket ike Riksen en gang til, og hadde veldig god oppfølging på ammepoliklinikken og det var bare min egen "feil" at ammeperioden ble like lei denne gangen. Alle jeg møtte på min kronglete vei mente i alle fall at jeg hadde strukket meg meget lengre enn de aller aller fleste de hadde vært borti, og det var jo bare jeg som fremdeles hadde i bakhodet dette at alle har nok melk. Men jeg håper jeg er litt mer klarsynt neste gang. For jeg er ingen melkemaskin, rett og slett.

Forresten var det ei jeg møtte på Ahus som sa at de hadde erfaring med at kvinner med PCOS slet med melkeproduksjonen, noen som vet om det finnes forskning rundt dette?

GydaG skrev:

Forresten var det ei jeg møtte på Ahus som sa at de hadde erfaring med at kvinner med PCOS slet med melkeproduksjonen, noen som vet om det finnes forskning rundt dette?

Jepp, det stemmer at enkelte med PCOS ikke er i stand til å produsere nok melk. Kellymom (som er min favorittside når det gjelder amming), samt litt kjapp googling gir bl.a. disse linkene (det finnes lite på norsk om temaet, tror jeg).
http://www.kellymom.com/bf/concerns/mom/pcos.html
http://www.breastfeeding.com/reading_room/pcos.html
http://www.mobimotherhood.org/MM/article-pcos.aspx

På ammehjelpens nettsider står det litt om forskjellige årsaker til for lite melk. http://www.ammehjelpen.no/artikkel/153/%C3%85rsaker-til-lite-melk-sjeldne

GydaG skrev:

Forresten var det ei jeg møtte på Ahus som sa at de hadde erfaring med at kvinner med PCOS slet med melkeproduksjonen, noen som vet om det finnes forskning rundt dette?

Ezther Vanky sendte ut et spørreskjema om amming til de som hadde deltatt på pcos-studien hennes for å kartlegge dette. Men jeg vet ikke om resultatet av undesøkelsen er ferdig.

Det ville jo ikke være ulogisk om kvinner med PCOS slet med melkeproduksjonen, slik de sliter med en del andre ting på reproduksjonsfronten. Men et er vel grader og individuelle forskjeller her også, antar jeg.

ElinM skrev:

Jepp, det stemmer at enkelte med PCOS ikke er i stand til å produsere nok melk. Kellymom (som er min favorittside når det gjelder amming), samt litt kjapp googling gir bl.a. disse linkene (det finnes lite på norsk om temaet, tror jeg).
http://www.kellymom.com/bf/concerns/mom/pcos.html
http://www.breastfeeding.com/reading_room/pcos.html
http://www.mobimotherhood.org/MM/article-pcos.aspx

På ammehjelpens nettsider står det litt om forskjellige årsaker til for lite melk. http://www.ammehjelpen.no/artikkel/153/%C3%85rsaker-til-lite-melk-sjeldne

Takk for linker, dette gav meg faktisk mange svar i forhold til hva mine problemer er.

Arkana skrev:

Ezther Vanky sendte ut et spørreskjema om amming til de som hadde deltatt på pcos-studien hennes for å kartlegge dette. Men jeg vet ikke om resultatet av undesøkelsen er ferdig.

Denne studien har jeg visst ikke hørt om, hadde vært spennende å se resultater i grunnen.

GydaG skrev:

Denne studien har jeg visst ikke hørt om, hadde vært spennende å se resultater i grunnen.

Jeg var med da jeg var gravid med mellomste. Studien er avsluttet (kunne akkurat ikke være med med nr 3), men jeg vet ikke hvor langt hun har kommet i arbeidet med den.

Gro Nylander har gjort en viktig jobb og om hun er litt for bombastisk i sine uttalelser, så føler jeg nesten at det må man ta med på kjøpet. Jeg leste en bok eller to av henne da jeg gikk gravid med mine første, og var sikker på at amming skulle jeg få til. Så kom det ut to premature tvillinger med gulsott som ikke var det minste interessert i å måtte suge for å få melk. Natten etter at jeg fødte dem fersket jeg sykepleierne i å koppmate dem, uten å ha snakket med meg om saken. 21 år gammel og sliten etter en fødsel så kranglet jeg ikke på det, og de gikk over til flaske, mens de sendte meg til pumpen. Så har det seg en gang sånn at jeg er usedvanlig tungmelket. Pumpen pumpet melk, men bare på max styrke på to tynnhudete brystvorter. En gang i blant hektet de på ungene mine og nikket fornøyde. Deretter ble jeg sendt hjem, med minimalt med ammeinformasjon og et håp om å få dette til på egen hånd i ro og mak i min egen stue.

8 uker senere satt jeg i stuen, med elektrisk pumpe koblet til to blødende brystvorter og pumpet blod. Melken var rosa og jeg gråt og gråt. Anti-ammepresset var i full gang, samtlige kvinnelige familiemedlemmer mente at jeg burde ha begynt med mme for leeenge siden. Nå mente mannen også at det var nok. Jeg gav opp. Jentene ble store og sterke og fine på mme, og jeg prøvde å legge ammingen bak meg.

På den tiden var det et sårt punkt for meg. Jeg husker jeg pratet med en bekjent som ble stående og måpe: Ammer du ikke!!???!!! og jeg kunne bare svare nei.. Det føltes ikke særlig godt.

Når jeg ble gravid igjen var jeg eldre og mer forberedt. Jeg fortalte jordmor at jeg hadde slitt med ammingen og at det var et stort ønske for meg å få nok veiledning til å få til amming denne gangen. Dagen kom og ut kommer en grådig liten bolle som henger sultent i puppen min allerede minutter etter fødselen. Teknikken satt som et skudd og fornøyde klunkelyder forsikret meg om at ammingen skulle gå bra denne gangen. Og det gjorde det, bortsett fra rundt 4 mnds alder når jeg var plaget med sopp på brystvortene, som igjen var såre og blødende. Denne gangen ba jeg folk som mente mme var løsningen klappe igjen, og bet sammen tennene. Så løsnet det, og ammingen gikk som en drøm frem til snuppa var 11 mnd og ikke hadde det minste interesse av å henge i mammas pupp når hun kunne bruke tiden på så mye annet moro.

Kroppen derimot...hehehehehe, den blir aldri tilnærmet det samme som før, en jente på 1.50 burde ikke egentlig bære tvillinger på tilsammen 5 kg. Jeg trøster meg med at skadeomfanget hadde vært verre om jeg gikk tiden ut og unngår bikini. 🙄

Jeg er ingen GN-fantast, 100 % flaskemamma som jeg er. men beundrer henne for ståpåviljen hun har, og endringene hun har fått til mht amming. Synes ikke uttalelsene hennes var så gæli her, egentlig.

Bli nesten mer provosert av slike hallelujaartikler, jeg....

http://oslopuls.aftenposten.no/aktivitet_friluft/article429415.ece

Dsjeeeses, Pelle. Er det ikke lov å kose seg bittelitt med babyen, ta igjen tapt nattesøvn på dagtid, strikke litt og nyte at man har god tid til de andre barna, middagen og pusle med bilder som bør i album og sånn?

Boot camp. Yeah right.

For min del må de som vil bootcampe gjerne gjør det, altså. Men det gir liksom en del signaler stikk i strid med "det tar litt tid før kroppen kommer til seg selv", og øker vel ikke antall menn og kvinner som er rause med seg selv og partner. Kanskje. Evt er det bare jeg som blir provosert fordi jeg har baby på 6 mnd og aldri i verden hadde orket/giddet og ikke liker å få gnidd i fjeset at andre orker....