En tante (eller onkel) til besvær

~TM~ skrev:

Nå gjør du deg vanskelig og kverulerer for moro skyld. Det er rett og slett for dumt, Vimsen.

Nei jeg gjør ikke det.

Vi kaller de med fornavn. Mannen er litt værre, for han er elendig på fornavn, så da blir det : hu blonde, kineserdama (adoptert fra korea), hippifyren etc...

Jeg har ikke hørt at noen i vår barnehage kaller personalet for "tante" eller "onkel". Heller ikke barna. Det er ved navn, eller "en voksen".

daffy skrev:

Saken er vel at det ikke finnes et godt ord for barnehageansatte!

"Barehageansatt" er for langt, "tante" er et utdatert begrep, assistent og pedagogisk leder er for tekniske begrep å bruke til en toåring foreksempel.

Det synes jeg var veldig rart sagt.

Bauche skrev:

Vi kaller de med fornavn. Mannen er litt værre, for han er elendig på fornavn, så da blir det : hu blonde, kineserdama (adoptert fra korea), hippifyren etc...

Det kunne vært min Rhett. Nå har Sneipen vært der i halvannet år, og de er bare 3 stk., så det begynner å hjelpe.

Jeg klarer fint å kalle de ansatte for Maja, Anne Hilde etc etc.

Jeg hater å bli kalt tante.

Jeg vil gjerne BLI tante.

lykkeliten02 skrev:

I vår barnehage sier man navn eller "de voksne", men på syttitallet da jeg gikk i barnehagen sa vi tante, onkel og frøken uten at det var noe nedverdigende i det. Hører jeg noen som bruker disse betegnelsene nå tenker jeg ikke annet over det enn at de kun er vant til de "gammeldagse" ordene.

Nemlig. Jeg tiltaler ingen som tante eller frøken, men det har nok skjedd at jeg har omtalt dem som dette ved en glipp rett og slett fordi det er så innarbeidet fra barndommen av. Men da sønnen min ikke skjønte hvem jeg mente da jeg snakket om "frøkna hans", måtte jeg le litt av meg selv og legge meg på minne at dette nok var et noget foreldet uttrykk. Så jeg prøver å skjerpe meg, men det er ikke nedlatende ment hvis jeg skulle forsnakke meg.

Har ikke lest igjennom annet enn første side av tråden, så beklager hvis jeg støter noen.

Er ikke dette forrige generasjon? Da var det gjengs å kalle alle for barnehageonkel/ tante. Min mor gjør det ennå, men de på min alder gjør det ikke.
Ser ikke noe problemer med det. Det skal da være måte på "stolthet" over tulleting.

Trulte skrev:

Har ikke lest igjennom annet enn første side av tråden, så beklager hvis jeg støter noen.

Er ikke dette forrige generasjon? Da var det gjengs å kalle alle for barnehageonkel/ tante. Min mor gjør det ennå, men de på min alder gjør det ikke.
Ser ikke noe problemer med det. Det skal da være måte på "stolthet" over tulleting.

Dessverre er det fremdeles en hel del som synes det er er helt ok å kalle ansatte i barnehagen for tanter. Det handler forøvrig ikke om stolthet, men om at man nedvurderer den jobben som gjøres. Teofelia sier det veldig bra:

Teofelia skrev:

Når man bruker begreper som "banehagetante", "frøken" og "sykesøster", så er man kanskje ikke nedlatende eller slem mot dem man snakker om eller til, men begrepene signaliserer uansett en nedvurdering av både kompetanse og sosial status til de yrkesgruppene som omtales. I tillegg til at bruken av begrepene sier en hel del om dem som bruker dem, etter min mening.

Jeg ser ikke det nedverdigende i å kalle det tanter. Men hey, jeg er heller ikke ansatt i barnehage.

Jeg mener... jeg dør liksom ikke om folk kaller meg "brilledame", selv om jeg faktisk har utdannelse.

Vimsen skrev:

Jeg mener... jeg dør liksom ikke om folk kaller meg "brilledame", selv om jeg faktisk har utdannelse.

I hovedinnlegget ser du at jeg ikke skiller mellom førskolelærere og assistenter i forhold til det å bli kalt tante. Så det er ikke utdannelse det handler om.

Har du forsøkt å lese Teofelias innlegg i denne tråden? Hun sier det godt, synes jeg.

Vimsen skrev:

Jeg ser ikke det nedverdigende i å kalle det tanter. Men hey, jeg er heller ikke ansatt i barnehage.

... men når et flertall av de ansatte i barnehagen ikke setter videre pris på å bli kalt tanter er det kanskje en ide respektere det?

Det handler ikke om at man finner det nedverdigende, men at det er en undervurdering av den jobben som faktisk blir gjort i barnehagen. Det signaliserer at "man bare passer barn".

~TM~ skrev:

... men når et flertall av de ansatte i barnehagen ikke setter videre pris på å bli kalt tanter er det kanskje en ide respektere det?

Det handler ikke om at man finner det nedverdigende, men at det er en undervurdering av den jobben som faktisk blir gjort i barnehagen. Det signaliserer at "man bare passer barn".

Om JEG hadde kalt en ansatt tante hadde jeg ikke undervurdert dem av den grunn.

~TM~ skrev:

I hovedinnlegget ser du at jeg ikke skiller mellom førskolelærere og assistenter i forhold til det å bli kalt tante. Så det er ikke utdannelse det handler om.

Har du forsøkt å lese Teofelias innlegg i denne tråden? Hun sier det godt, synes jeg.

Om jeg har "forsøkt"? Er jeg for dum, mener du?

~TM~ skrev:

... men når et flertall av de ansatte i barnehagen ikke setter videre pris på å bli kalt tanter er det kanskje en ide respektere det?

Det handler ikke om at man finner det nedverdigende, men at det er en undervurdering av den jobben som faktisk blir gjort i barnehagen. Det signaliserer at "man bare passer barn".

Man bør respektere de "nye" betegnelsene som er korrekte for stillingene, men jeg mener fortsatt at de fleste ikke mener noe nedvurderende med å kalle noen for tanter eller onkler, det er kun fordi man er vant til det fra tidligere, enten når man selv gikk i barnehage eller er av den generasjonen som kanskje ikke har fått med seg de nye.
Og en stor del av jobben er jo faktisk å "passe barn", det er vel ikke noe galt med det, selv om det også ligger mye pedagogikk, planlegging, tilrettelegging osv...spesielt fra de med førskolelærerutdanning/ped.utdannelse.

Dette har helt klart med yrkesstolthet å gjøre. Forståelig nok. Men det må da være åpning for å innse at mor og far ikke undervurderer ansatte selv om de kaller dem onkel eller tante.

Jeg har mange ganger blitt kalt kontordame...men jeg er tross alt fagansvarlig.

Og hva med "kassadame" eller "vaskekjerring"?