Lykken skrev:
De har mange av de samme utfordringene i Øst-Europa. De sliter med å få romfolk til å se verdien av skolegang i det hele tatt. De bor i fattigslige områder som er bygget opp av myndighetene, men det blir ikke tatt vare på. Er det noen som husker de raserte sigøynerboligene i Oslo? Eller problemet med å få barna på skolen, tross mye oppfølging fra eget sigøynerkontor og andre instanser. Eller at butikkene nærmest stengte i Oslo sentrum når det ble slått leir. Det er mange års historikk som skaper de myter, holdninger og fordommer som man ser idag.
Jeg anser at det er et stort problem at de tviholder på sin kultur som går så på tvers av dagens samfunn i de fleste land i Europa, samtidig som de ber om hjelp. Jeg mener at et tiggerforbud ville løst at mange kommer hit uten muligheter for å skaffe seg jobb og inntekt på vanlig måte, da de hverken selv eller vi ser det som realistisk at de skal kunne få jobbet her. Bidrag til tiltak i egne land, som faktisk går til nyttige tiltak, bør Norge bidra med og gjør det allerede. En annen sak er at dersom vilkår og levestandard med utdannelse og jobb for romfolket øker vil også holdningene til gruppen endre seg.
Dette er jo OGSÅ sant. De definerer seg selv, og vi definerer dem, på utsiden av samfunnet. De følger ikke våre regler, liker ikke våre normer, og ved å stå på utsiden så har de valgt å ikke følge med på resten av vestens reise mot mer humane verdier, der man har likestilling mellom kjønnene og ikke gifter bort 12-åringer.
Det er en prosess som har pågått i flere hundre år, med dyp, dels godt begrunnet, mistro mellom partene. Det er jo ikke noe etnisk eller genetisk som gjør at sigøynere er arbeidssky eller lærdomssky eller kriminelle. De var opprinnelig høykastefolk fra India. Ressurssterke, arbeidssomme, tilpasningsdyktige og mobile. I Russland har de fått utvikle seg helt annerledes og lever ikke på samme måte som en pariakaste. Samme folk.
Det er klart at å bygge en skole, sette opp noen sigøynerboliger, gi penger til kulturtiltak eller dele ut mat ikke vil hjelpe mye. Se på sigøynerprogrammene i Norge, både de nye og de gamle. Dundrende fiaskoer. De fortsetter å lyge på seg barn for barnetrygd og gifte bort jentungene og ta barna ut av skolen.
Men det skjer bittebittesmå forandringer. Litt flere jenter går på skole. Det finnes kvinnegrupper som slåss for egne rettigheter. Hvis man jobber respektfullt, i dialog og jevnt og trutt så tror jeg faktisk det kan hjelpe. Men naive tiltak som "sende med leker og klær og penger til barna", det tror jeg bare hjelper til å sementere skillet mellom "dem" og "oss", når de gode hjelpere senere reiser ned og ser hvordan milde gaver ikke har kommet til nytte.