Hvis du skulle hatt en tatovering ...

Jeg synes du er akkurat typen til å ha to middels store vinger på ryggen. Min taksering er en fugl på høyre skulder, jeg har vurdert å utvide den med en sol i bakgrunnen. Kanskje 40 års gave til meg selv? 🙂

Jeg har en liggende her.... jeg bestilte meg time i sommer, men feiget ut.
Men jeg satser på at jeg har stirret nok på denne til neste sommer slik at motet er bedre da. Det blir en kombinasjon av disse, men noen justeringer tenker jeg. Jeg skal ha en ranke som går rundt hele foten og ned mot tærne.

Carrera skrev:

Jeg tenkte på tatovering når jeg nærmet meg 40 (om 11 år...), men slo det fort fra meg. For det første så ville jeg, om jeg gjorde det, bli avskrevet som svigerdatter av svigerfar (han HATER tatoveringer), og for det andre så ville jeg ikke kunne gi blod mer.

Noe sier meg at jeg virkelig egentlig ikke ville tatovere meg, og at tanken kun var en desperat 40 års krise. (Om 11 år, altså...)

Jeg har tatoveringer og gir blod. Du får karantene. Men det får du om du reiser til USA o.l. også.

Kirsebær skrev:

Jeg har to tatoveringer som begge sier noe om viktige milepæler i livet mitt.

Samme her.

Jeg har blant annet symbolisert barna mine uten å bruke navn eller dato 😉

Jeg tok en skikkelig harry en i korsryggen under min 30-årskrise - sikkert mest fordi jeg kom meg ut av et dårlig ekteskap og min dominerende eksmann hatet tatoveringer. (han har nå selv tre stk, men det er jo en annen sak)

Vel, jeg skulle ønske at jeg ikke hadde gjort det nå. Takk og lov sitter den i korsryggen da, slik at den er skjult mesteparten av tiden - men den synes jo når jeg går i bikini feks.

Jeg skal ta en tatovering til, sannsynligvis ila året hvis jeg finner noen som kan tegne den og bare jeg klarer å bestemme meg for plassering; alternativene er nederst på leggen eller på innsiden av underarmen. Det jeg ser for meg er en slags "ranke" med tre blomstre på samt initialene til meg selv og begge ungene i midten av hver sin blomst. Størrelse og farger er fortsatt noe svevende, men blåtoner er nokså sannsynlig.

Jeg har styrt unna tatoveringer til nå, mest av forfengelighet og redsel for å gjøre noe jeg kan komme til å angre bittert på, men jeg synes likevel at enkelte "typete" tatoveringer er stilige. Dersom jeg noen gang finner på å tatovere meg, blir det helst for å bli litt mer "gøy", og kommer til å plassere den et sted hvor den ikke forsvinner eller sægger for mye inn i alderdommen (om slike steder finnes ).

Det siste året har jeg vært endel i basseng, blant annet fire uker på et rehabiliteringssenter. (Nei, ikke rus-rehab hvis noen trodde det). Der følte jeg meg faktisk mer spesiell UTEN en eneste tatovering. Omtrent hvert eneste menneske mellom 20 og 60 hadde jo dekorert seg både her og der.

Strutsen skrev:

Hva skal jeg finne på da, som har åtte tattoveringer? :nærmer meg 40: Tattovere puppene, kanskje, for å skjule de gamle, slappe, tidligere ammepuppene?

Kunne dette vært noe?

Bildet av deg selv som krysser mållinjen på NY Marathon?

Neida, men bare halvveis tull. Noe med maraton? En innfløkt greie for hvert helmaraton, som du bygger på etter hvert som du samler?


(Føkk, det vil jeg ha. Dummedumme knær. )

Jeg har tre, nå jobber jeg med å designe en sleeve. Planen er å få den på til sommeren.

Personlig syns jeg tatoveringer skal være mest dekorative, også kan symbolikken komme i andre rekke. Spesielt på store tatoveringer som skal synes godt. Og det syns jeg også at de skal.

Jeg ser ikke noe galt i å tatovere seg første gang når man er førti, faktisk kan det være en fordel, hvis det innebærer at man har brukt alle årene frem til da til å tenke ut hva man faktisk vil ha. Det er mote i tatoveringer også, så det lønner seg jo å være ganske etablert i egen stil før man bestemmer seg. Jeg ser for meg endel partysvensker med perfekte sleeves i en alder av 22 kommer til å bli rimelig lei etterhvert.

Hvis du virkelig vil ha en tatovering, go for it! Men jeg ville ikke latt innspill fra internettet innvirke på avgjørelsen, jeg syns det vitner om at det egentlig ikke er helt gjennomtenkt.

Tallulah er så smart!

Filifjonka skrev:

Der følte jeg meg faktisk mer spesiell UTEN en eneste tatovering. Omtrent hvert eneste menneske mellom 20 og 60 hadde jo dekorert seg både her og der.

Enig. Det er definitivt mest spesielt å være all natural. (Hvis det er det som er poenget med tatoveringen, da.)

him skrev:

(Hvis det er det som er poenget med tatoveringen, da.)

Njæ. Jeg tok en tatovering fordi jeg syns det er pent.

Enig med Tallulah, ikke hør på internettet. Du må vite hva du vil selv.

HVIS jeg skulle hatt en tatovering (noe jeg ikke skal) så ville jeg tenkt som Tallulah, at den skulle være stor og vakkert utført, og symbolikk kom i andre rekke. Det skulle definitivt ikke vært forbokstavene til barna eller mannen eller portrett av mamma.

Tallulah skrev:

Njæ. Jeg tok en tatovering fordi jeg syns det er pent.

Jeg er tatovert av samme grunn som urfolkene - min tatovering var et symbol (for meg selv) på at jeg gjorde en stor endring i livet mitt. En rite, rett og slett. Kommentaren min var ikke rettet til deg Tallulah. 🙂

him skrev:

Kommentaren min var ikke rettet til det Tallulah. 🙂

Nei, jeg bare svarte sånn generelt. 🙂