En sterk kronikk i Aftenposten

Jeg må bare være med på beundringskoret: Inagh,-Du er fantastisk på alle måter!

Jeg må bare bøye meg i støvet Inagh.

Utrolig hvor flink du er til å sette ord på ting, og ikke minst så er du ærlig mot deg selv og oss. Du er et flott menneske og du var den som gjorde sterkest inntrykk på MM-treffet. Veldig glad for å ha møtt deg.

Sterkt innlegg fra deg, Inagh

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

Inagh : Du skriver så gripende og må være et utrolig flott menneske!

Synes forøvrig kronikken i Aftenposten var veldig godt skrevet og jeg er veldig enig.

Polyanna skrev:

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

Nei - jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom å prinsipielt mene at et foster - uansett om det er friskt eller ikke - har like stor livsverd og menneskeverd som et nyfødt barn - og det å dømme en kvinne som har tatt abort...

I mine øyne er det å dømme og gå ut og fordømme om du forstår nyansen jeg prøver å få fram her...

Man kan være dypt uenig med et menneske som har foretatt et valg, spesielt når det valget strider mot hva en selv mener er moralsk/etisk riktig...
Man samtidig som man har lov å være uenig - og til og med en rett til å si seg uenig - kan man møte dette mennesket med empati og forståelse.

Vanskelig - ja - men fullt mulig, tror jeg, om man går litt i seg selv...

Polyanna skrev:

Et generelt og prinsipielt spørsmål, som er oppriktig og ikke retorisk ment:

Hvis man mener noe prinsipielt om en vanskelig sak som dette, for eksempel mener at det er betenkelig at et friskt foster i uke 18 har en mye sterkere rett til liv (juridisk og i folks bevissthet) enn et foster med Downs i uke 18, dømmer man da samtidig de som velger fosteret med Downs bort?

Hvis man mener at et foster har menneskeverd og livsverd på linje med en nyfødt baby, dømmer man da de som har tatt abort?

Nei, det mener jeg at man ikke gjør. Derimot er et slikt prinsipp et prinsipp med konsekvenser. Hvis disse prinsippene skulle vært lovfestet, absolutt, ville det satt mange i fortvilede situasjoner. Så selv om jeg mener at det ikke er å dømme folk å ha slike prinsipper, er det viktig at de som har prinsippene, har tenkt gjennom konsekvensene av en eventuell lovfesting av prinsippene og har prøvd å leve seg inn i situasjonen til dem det rammer, sånn som denne kronikkforfatterens. Hvis man f.eks. er absolutt motstander av abort, bør man være rimelig sikker på at man synes prinsippet er verdt mer enn de uunngåelige konsekvensene av et abortforbud. For ellers vil man framstå som, om ikke dømmende, så, tja, arrogant? kortsynt? ubarmhjertig?

Takk for svar, begge to.

Det var godt å høre, Inagh, for jeg har prinsippielle motforestillinger mot en veldig utvidet rett til å screane for sykdommer og for å skeivstille rettighetene til syke vs. friske fostre. Samtidig så håper jeg inderlig at jeg klarer å se enkeltmennesker ett og ett, likevel, og selv om jeg ikke på noen måte fullt ut kan forstå deres situasjon, så i hvert fall prøve.

Du har helt rett, Tinetoff, og derfor er selvsagt historier som den i kronikken og Inaghs historie helt nødvendige for at man skal kunne se konsekvensene av disse prinsippene. Og historien til han med ryggmargsbrokk, for den del. Den er også gyldig.

Disse spørsmålene ville jo ikke vært så vanskelige dersom det ikke fantest ofre på begge sider. Det ser man jo også i en annen vanskelig debatt, om dødshjelp. Hvis man sitter ved sykeleiet til et kjært menneske i ulidelige smerter, med et vedvarende, intenst ønske om å dø, men ingen mulighet til selv å gjennomføre et selvmord, så må det være ulidelig å høre prinsippielle innlegg mot dødshjelp.

Men man MÅ jo debattere det prinsipielt, må man ikke? (EN ELLER TO p-er på slutten der????)

Polyanna skrev:

Men man MÅ jo debattere det prinsipielt, må man ikke? (EN ELLER TO p-er på slutten der????)

En p. Og ja, det er klart man må diskutere prinsipielt. Men som du sier, prinsippdebattene er vanskelige fordi "the first thing a principle does is to kill someone", det være seg et foster eller en fortvilet tenåring etter en strikkepinneabort. Tenk om alle kunne innse det?

Takk! Det så jo helt vanvittig ut med to, ser jeg.

(Og hvorfor bruke stavekontroll når man vet at du er i tråden?;))

Tinetoff skrev:

En p. Og ja, det er klart man må diskutere prinsipielt. Men som du sier, prinsippdebattene er vanskelige fordi "the first thing a principle does is to kill someone", det være seg et foster eller en fortvilet tenåring etter en strikkepinneabort. Tenk om alle kunne innse det?

Godt sagt, Tinetoff.

Og godt å lese denne tråden, fordi jeg selv har tenkt på hva jeg ville gjøre om jeg havnet i en sånn situasjon - og kommet frem til at jeg sannsynligvis ikke ville sett meg sterk nok til å bære alt det et funksjonshemmet barn medfører.
Jeg vet jo at jeg ikke kan være 100 % sikker på det før jeg eventuelt havner i denne situasjonen selv - men det er likevel godt å høre at ikke alle ville fordømt meg på bakgrunn av valget mitt.

Hadde jeg blitt gravid engang til og det barnet hadde vist seg å være funksjonshemmed så vet jeg ikke hva jeg ville gjort.

Jeg vet ikke om jeg hadde orket et sterkt funksjonshemmet barn i tillegg til hanvi har men jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta det bort dersom jeg fikk vite at noe var galt.

Tror ikke jeg er i stand til å svare på dette før jeg evt. står i den situasjonen at jeg må ta det vanskelige valget, men håper jeg slipper det.

Ingen kan dømme noen før de har stått i dems sko sa min bestemor bestandig.

Jeg har vert i en sånn situasjon i 92/93 da jeg var gravid for andre gang og fikk vite at jeg var bærer av en genfeil som heter fragilt x og at jeg hadde 50% sjanse til å få et barn med genfeilen.
Jeg tok morkakeprøve og da viste det seg at jeg bar på en gutt som hadde dette. Han var rammet hard og kom nermest til å bli en "grønnsak".
Så jo jeg har full forståelse for de som gjør som jeg og avbryter svangerskapet.Man skal ikke dømme andre for man har gått i deres sko.