Stadig økende antall aborter av fostre med Downs syndrom

Jeg var bare på desperat jakt etter en fornuftig forklaring på abort i uke 22, siden jeg synes det er helt spinnvilt å foreta abort når fosteret er å regne som levedyktig om noen få, små dager 🙁. Ok at man ikke har lyst/ork/hva som helst til å få et barn selv - men hva med adopsjon??

Ok, innser at det kan være grunner, feks om mors liv er i fare, feks om man har en sykdom som krever behandling nuh, og behandlingen vil drepe barnet/ødelegge barnet osv. Men likevel. Det er trist.

Turner er forresten en MONOsomi. *spikker*

Katta skrev:

Turner er forresten en MONOsomi. *spikker*

innser at jeg må lese pittebittelittegrannemyemer på genetikken min.

Min genetikk-A har forsvunnet i ammetåke.

Lisa skrev:

DeSå er jeg selvfølgelig preget av det nære familiemedlemmet mitt som ble født alvorlig hjerneskadet, et totalt uverdig liv (blind, døv, lam osv). Tenk om x "bare" hadde hatt Downs? For jeg synes det er relevant å skille mellom Downs og større, grove misdannelser, hjerne / hjerte skader osv.
.

Men altså; det er jo ikke alle med Downs som er "søte velfungerende mennesker uten tilleggshandikap" (slik jeg ofte synes den gruppen fremstilles). Hvor alvorlig grad man har av Downs vet man jo ikke før personen vokser opp.

Jeg har tidligere jobbet mye med div handikappede. Jeg har møtt folk med Downs som går på folkehøyskole og reiser til Sør-Amerika med de andre og kan snakke engelsk. Og jeg har møtt folk med Downs som ikke kan spise selv, med knallhard epilepsi, hjertefeil, autisme og helt uten språk.

Jeg har også snakket med mor til "søtt Downs-barn" som var så fortvilet fordi ingen så hvor mye de kjempet for sønnen deres og hvor hardt det var for familien, til tross for at han er i den heldige kategorien med Downs. Fordi ting alltid blir fremstilt som bare fryd og gammen.

Pingis skrev:

Jeg tror det var XXY eller XYY, og begge deler klarer seg jo fint. Men jepp, det ble innvilget. Men da var det altså ikke barnets helse det kom an på, så jeg antar at det var forhold hos foreldrene som var avgjørende.

Ja nettopp, XYY og Klinefelter regnes jo også ja. Men de greier jo seg helt fint de også.

Katta skrev:

Og jeg tenker nok litt annerledes nå som jeg har flere barn. Med det første barnet er det kanskje greit med uker og måneder på behandlingsinstitusjoner i inn- og utland, mens i senere svangerskap har man en eller flere til å ta hensyn til.

Enig. Hadde hatt høyere terskel for å ta abort med et handikappet barn om det var første barn. Da kan man nøye seg med det barnet og bruke all tid og ressurser på at det skal ha det bra.

Med senere svangerskap har man jo førstemann å ta vare på også, og jeg har to venninner med handikappede søsken og har sett at de har blitt utsatt for mer eller mindre alvorlig grad av omsorgssvikt fordi det handikappede søskenet har tatt så utrolig mye.

Esme skrev:

Enig. Hadde hatt høyere terskel for å ta abort med et handikappet barn om det var første barn. Da kan man nøye seg med det barnet og bruke all tid og ressurser på at det skal ha det bra.

Med senere svangerskap har man jo førstemann å ta vare på også, og jeg har to venninner med handikappede søsken og har sett at de har blitt utsatt for mer eller mindre alvorlig grad av omsorgssvikt fordi det handikappede søskenet har tatt så utrolig mye.

Jeg tenkte akkurat stikk motsatt jeg da, når jeg var gravid med førstemann, at et evnt handikappet barn ville gjøre det vanskelig å få flere barn, og at det ville være tungt å svelge.

Så dere Dagsrevyen i dag? Innslag om nettopp dette vi diskuterer.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/612987

Se der, ja ...

(Sent men godt; jeg ser det blir diskutert def. på liv laga lenger oppe. For vår del var liv laga = foster med hjerteslag, og str. som tilsvarte egen termin. Ikke nødvendigvis at det var friskt og fint, utover det.)

Kanskje ikke så rart, siden linken i ts innlegg er til nrk...

LilleBulla skrev:

Jeg tenkte akkurat stikk motsatt jeg da, når jeg var gravid med førstemann, at et evnt handikappet barn ville gjøre det vanskelig å få flere barn, og at det ville være tungt å svelge.

Jeg tenkte som LilleBulla. Terminasjon var utenkeig for meg når jeg gikk med Mazungen. Når hun er her vil hensynet til henne også spille inn. Når jeg senere har snakket med folk som har tatt det valget så kjenner jeg at det ikke er vanskelig å forstå deres valg, men før Mazungen ville det nok vært det.

Greit, 22uke stemmer sikkert. I ab loven står det kun etter 12 uker blablabla så vidt jeg fikk skumlest.
Min egen erfaring er at de kvinnene som ønsker abort med (forskjellige årsaker og det har aldri vært min jobb å dømme noen) etter uke tolv, får en grense på 18 uker fordi det da er en ren formalitet, det er altså ikke krav til avik hos forsteret, har kun vært i situasjon over uke 18 en gang og da var det snakk om et foster med antatte vesentlige skader pga. rus. Grunnen til at jeg ble litt forvirra er at jeg har sett at denne 18 ukers grensen har virket veldig fast i noen situasjoner med ganske fortvilte kvinner som har trengt en dag å summe seg på etter invilget fra nevnd.

Pelle skrev:

Kanskje ikke så rart, siden linken i ts innlegg er til nrk...

Men det er en annen vinkling, som går mer på det jeg skrev i HI enn det som sto i linken i HI.

Jeg er en trendsetter, faktisk.

OK. Det blir gode tider for private forsterdiagnostikk-leger i London, skjønner jeg.

Jeg synes det er veldig mange rare bestemmelser i norsk bioteknologilovgivning. På den ene siden aksepterer vi at gitt at man vet om en "feil" hos fosteret, at foreldrene får muligheten til å velge det bort til langt uti svangerskapet. Vi tilbyr også foreldrepar med øket risiko for kromosomavvik (eller andre genfeil) prenatal diagnostikk med mulighet for å velge bort foster som er rammet. Likevel gjør man forsøk på å begrense hva helsepersonell skal se etter, gjøre fosterdiagnostikken så grov som mulig. Og foreldrepar uten gitt økt risiko skal ikke ha lov til selv å betale for en undersøkelse med samme formål som de med økt risiko får dekket av det offentlige.

Å bli gravid ved sæddonasjon er helt ok. Å bli gravid med ivf er helt ok. Prenatal diagnostikk av kjente genfeil er helt greit. Men man kan ikke kombinere disse, man kan mao ikke teste for genfeil før man setter inn befruktet egg i livmoren. (i hvertfall var det slik for noen år siden).

Og selvfølgelig det at vi aborterer bort foster i ett rom på fødeklinikken, mens man i naborommet setter alt inn på å behandle et barn som bare er få dager eldre.

Jeg har landet på at jeg synes det blir tull å begrense hva foreldre skal få vite hvis de vil (gitt at vi snakker om sykdom/genfeil og ikke normaltilstander). Hvis man først skal velge bort noe foster må det være til fordel for alle at det skjer så tidlig i svangerskapet som mulig. Et foreldrepar som ønsker tidlig diagnostikk og som er bestemt på at man kommer til å ta abort ved eventuelle kromosomfeil bør kunne få denne diagnostikken så tidlig som mulig, ikke minst av hensyn til fosteret. At man ikke tilbyr screening av lavrisikogrupper av økonomiske årsaker blir noe annet, men at det skal være forbudt å betale for det selv fordi man ikke skal gjøre sånt når man er i lavrisikogruppe blir ikke riktig. Og hvis vi ønsker at flere familier skal beholde foster med handicap har vi en stor utfordring i å legge til rette for at det kan skje uten at man må si opp jobben, kjempe for hver minste lille støtteordning og avlastning og bli totalt utslitt. Dette er ikke idealet om det perfekte barnet, slik samfunnet er idag blir det like mye en handling for å unngå en for mange håpløs situasjon.

era skrev:

Greit, 22uke stemmer sikkert. I ab loven står det kun etter 12 uker blablabla så vidt jeg fikk skumlest.
Min egen erfaring er at de kvinnene som ønsker abort med (forskjellige årsaker og det har aldri vært min jobb å dømme noen) etter uke tolv, får en grense på 18 uker fordi det da er en ren formalitet, det er altså ikke krav til avik hos forsteret, har kun vært i situasjon over uke 18 en gang og da var det snakk om et foster med antatte vesentlige skader pga. rus. Grunnen til at jeg ble litt forvirra er at jeg har sett at denne 18 ukers grensen har virket veldig fast i noen situasjoner med ganske fortvilte kvinner som har trengt en dag å summe seg på etter invilget fra nevnd.

Frem til uke 18 har vi i praksis nærmest fri abort i Norge. Ja, det må gjennom nemd, men det er mer proforma enn noe annet. Etter uke 18 må man ha vektige grunner. Da holder det neppe å være fortvilet over situasjonen.

@Katta: Jeg er 100% enig i det du skriver i siste avsnitt (i #136). (Ikke at jeg er uenig i resten, altså.)
I tilfelle noen skulle tro det, så jeg er overhodet ikke i mot tidl. fosterdiagnostikk (jeg vil bare ikke ha det tredd ned over hodet), og det blir for dumt om det utelukkende blir for de rike og ressurssterke. Det hjelper på et vis ikke det spøtt røkla som sitter igjen med ressurskrevende barn der man attpåtil må kjempe for hver krone.

Preimplantasjonsdiagnostikk er tillatt nå, Katta. Det utføres riktignok ikke i Norge, men ei nemnd bestemmer hvem som får innvilget behandling, primært i Sverige og Nederland (eller Belgia, husker ikke helt). Det kom etter Mehmet-saken.

Pingis skrev:

Preimplantasjonsdiagnostikk er tillatt nå, Katta. Det utføres riktignok ikke i Norge, men ei nemnd bestemmer hvem som får innvilget behandling, primært i Sverige og Nederland (eller Belgia, husker ikke helt).

Det høres veldig lurt ut 🙂. For det er en motsigelse jeg over hodet ikke har skjønt meg på.