Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

007 skrev:

Jeg godtar at amylin er norsk, men jeg ser bo at hun har gener fra andre deler av verden. Nå kjenner jeg amylin godt, hun er en god venn, og for meg ble det helt naturlig å spørre henne hvilket land genene kom fra. Det er godt mulig jeg var både nysgjerrig og frekk, men amylin taklet det i alle fall veldig bra.
Etter det diskuterte vi fotball. amylin har dessverre dårlig smak.

Burde nok ta meg en tur innom 007-byen i sommer for en øl og fotballdiskusjon igjen.

amylin skrev:

Hver gang du spør er svaret: Ja, skjønne deg!

Hæ?

amylin skrev:

Burde nok ta meg en tur innom 007-byen i sommer for en øl og fotballdiskusjon igjen.

Ja! I'll drink to that.

Ok, om vi befinner oss i Norge ville jeg sikkert svart Oslo, og om spørsmålet om hvor jeg egentlig er fra, hadde jeg svart med bydelen i Oslo jeg er fra. Når folk jeg kjenner bedre spør, svarer jeg at jeg er adoptert. Hvis jeg er i rette humøret, svarer jeg på noe helt annet og later so jeg overhodet ikke kan norsk. Nei, jeg gjør ikke det altså.

rine skrev:

Jeg skal prøve å illustrere ved et eksempel:
rine: Hvor kommer du fra?
amylin: Stavanger
rine: Nei, hvor kommer du egentlig fra?
amylin: Stavanger

I dette tilfellet synes jeg at det er innvaderende, tåpelig, unødvendig og ikke på noen som helst måte greit av rine å komme med den type oppfølgingsspørsmål.
Jeg synes likevel amylin er vrang fordi hun velger å late som om hun ikke forstår hva rine spør om. Ja, hun har nok god grunn, ja, jeg skjønner at hun blir irritert over det tåpelige spørsmålet, men hun kunne valgt å respondere annerledes.

Ah, kunne vært en ordentlig samtale ja. Jeg har faktisk hatt en slik samtale med en vilt fremmed dame. Jeg var usedvanlig vrang, men damen var ingen jeg kjente og orket ikke den type smalltalk på bussholdeplassen.

amylin skrev:

Ok, om vi befinner oss i Norge ville jeg sikkert svart Oslo, og om spørsmålet om hvor jeg egentlig er fra, hadde jeg svart med bydelen i Oslo jeg er fra. Når folk jeg kjenner bedre spør, svarer jeg at jeg er adoptert. Hvis jeg er i rette humøret, svarer jeg på noe helt annet og later so jeg overhodet ikke kan norsk. Nei, jeg gjør ikke det altså.

Jeg visste jo at du var adoptert, så jeg spurte om hvor du var adoptert fra. Og så hadde vi en lang og interessant samtale om familie, adopsjon, erfaringer og alt i alt er jeg glad jeg spurte. Fordi du delte og fordi jeg nå kjenner og liker deg enda bedre. Selv om du ikke har peiling på norsk fotball. 😛

Ramses skrev:

Men Lyn er jo en skiklubb.

007 skrev:

Eller en skitklubb.

Fikk du også rødprikk fra Safranen for Lyn-hetsinga, Ramses.

safran skrev:

Dette syns jeg var en veldig god oppfordring.

Mhm. Vi trenger alle en god latter i ny og ne.

rine skrev:

Enig i det. Men hvis noen formulerer seg klønete og man skjønner hva de egentlig mener, er man jo vrang hvis man later som om man ikke gjør det?

Det synes jeg ikke. Jeg tenker at sånt er kanskje noe man ikke ønsker å dele med folk man nettopp har møtt og/eller man prøver å lære opp den som stiller spørsmålset ved å nettopp svare hvor man egentlig er fra, nemlig Stavanger. Fargen man har på huden har ikke så mye med det å gjøre, egentlig, så hvis spørsmålsstiller mente noe annet må han eller hun formulere seg annerledes.

Hvor er du fra?
Stavanger.
Nei, hvor er du egentlig fra?
Stavanger!
Hvorfor er du mørk i huden?
Fordi pappa er fra Afrika.

007 skrev:

Jeg visste jo at du var adoptert, så jeg spurte om hvor du var adoptert fra. Og så hadde vi en lang og interessant samtale om familie, adopsjon, erfaringer og alt i alt er jeg glad jeg spurte. Fordi du delte og fordi jeg nå kjenner og liker deg enda bedre. Selv om du ikke har peiling på norsk fotball. 😛

Klart jeg deler med deg. Skjønne deg, jeg merker jeg savner å synke ned i en sofa med rødvinsglasset og preike dritt og alvorligheter akkurat nå.

007 skrev:

Fikk du også rødprikk fra Safranen for Lyn-hetsinga, Ramses.

Burde hatt en rødprikk for at DU faktisk ikke kan noe om norsk fotball.

amylin skrev:

Klart jeg deler med deg. Skjønne deg, jeg merker jeg savner å synke ned i en sofa med rødvinsglasset og preike dritt og alvorligheter akkurat nå.




Burde hatt en rødprikk for at DU faktisk ikke kan noe om norsk fotball.

Du også.

Jeg har sofa både inne og ute. Og rødvin. Og gjesterom.

007 skrev:

Du også.

Jeg har sofa både inne og ute. Og rødvin. Og gjesterom.

Kan absolutt hende jeg tar deg på ordet! Jeg har bil og kan komme brummende over fjellet før du vet det.

Jeg tror vi spammer tråden litt.

Madicken skrev:

Er du gal, da blir det jo sånn: "Hva, synes hun jeg ser fet ut?!? "

Det sier de i Thailand: Hei, du er tjukk! Interessant det også.

amylin skrev:

Kan absolutt hende jeg tar deg på ordet! Jeg har bil og kan komme brummende over fjellet før du vet det.

Ja!

amylin skrev:

Jeg tror vi spammer tråden litt.

Det er det vel ganske typisk at noen gjør i en så lang tråd på FP?

Ja, den burde i grunnen blitt spammet før.

Teflona skrev:

Hei, du er tjukk!

Ærlig og utilslørt - det liker jeg!

Teflona skrev:

Det sier de i Thailand: Hei, du er tjukk! Interessant det også.

Gjør de? Godt jeg ikke kan thai.

Candy Darling skrev:

Men det er jo en masse ting jeg lurer på som jeg er for høflig til å spørre om, selv om det ikke er fornærmende i seg selv? Hvorfor sitter du i rullestol, hvordan er det å være så lav, hvorfor bor du ikke sammen med faren til barnet, hvorfor har du farvet håret gulrotfarvet, LIKER du virkelig Beyonce, hvorfor i all verden skal du til Bulgaria i ferien?

Det at man lurer på noe, er ikke nødvendigvis en god nok grunn til å spørre. Det prøver jeg å lære mine barn også. ( )

Hvordan kom du på alle disse spørsmålene?
Er forøvrig enig i argumentet ditt.

Jeg er DRITLEI av å svare på hvor jeg kommer fra, fordi det alltid, uten unntak, følges opp med følgende spørsmål "Men du snakker ikke sånn?" og en forventning om at jeg forklarer hvorfor. Det finnes jo ingen god forklaring. Veldig ofte har jeg svart at jeg bodde i Tønsberg i mange år, uten å utdype når (3 år på lærerskolen, etter fylte tjue). Jeg kan absolutt forstå at andre folk, med bakgrunn i hudfarge, blir minst like mettet på tilsvarende spørsmål/undring, selv om det er vennlig ment.

Hvis man ikke vil være vrang, men svare på det man antar at folk faktisk mener når de spør om noe annet, så blir jo samtalen potensielt mer pinlig:

- hvor er du fra?
- Toten
- ja, men hvor er du EGENTLIG fra?
- åh, du mener hvorfor jeg er brun? Det er fordi jeg er adoptert/det vil jeg ikke snakke om/mamma var utro med en afrikaner


Jeg syns vel det blir mindre kleint å bare svare "TOTEN!", tror jeg.