Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

Lisa skrev:

oslo78 sa hun hadde oppfølgingsspørsmål til "alle".

Er jeg oslo78?

rine skrev:

Fikk ny kollega i fjor og da var det jo naturlig å spørre om hvor hun hadde jobbet før osv og om hvor hun var fra. (Noe hun også spurte meg om.) Hun sa at hun var fra Stavanger, (bytter litt om på stedsnavn her, altså) men snakket mer Sunnfjord-dialekt. Da var det litt naturlig for meg å kommentere at dialekten hennes ikke hørtes så veldig stavangersk ut hvorpå hun svarte at hun hadde bodd i Sunnfjord som barn. Hvis kollegaen hadde mørk hud, men ellers hadde akkurat den samme bakgrunnshistorien (bodd i Sunnfjord til hun var 12, siden flyttet til Stavanger) ville jeg spurt om akkurat det samme. Hudfargen ville garantert ikke vært en issue i den settingen i det hele tatt.

Men denne typen samtaler er jo ikke det som blir debattert i det hele tatt. Jeg blir litt matt over at du ser ut til å mistolke bl.a. meg så veldig. Hvor i verden har du fått det fra at jeg mener man ikke skulle kunne spørre en mørkhudet person om disse tingene du snakket med kollegaen din om?

amylin skrev:

Jeg har fått det spørsmålet mange ganger og svarer først Oslo og om jeg får spørsmål om hvor er du egentlig fra? Svarer jeg med bydelen i Oslo jeg er fra. Jeg ser ikke ut som om jeg er fra Oslo, siden jeg er adoptert , men jeg er jo derfra. Har jo ikke noen minner fra landet jeg er adoptert fra og heller ikke foreldre derfra.

Datteren min drar det også ned på bydelsnivå etter Oslo og Ullevål men det hjelper jo ikke for de som har bestemt seg for at det umulig kan stemme.

Kanskje bare lettere å svare at man er fra magen til mora si som en klassekamerat av henne svarer.

m^2 skrev:

Nei det var vel dette tror jeg, samt noe Myrsnipa skrev, som skapte den "hvor er du egentlig fra"-greia :

Jo, men allerede der skrev jeg jo at det var noe jeg kunne -under gitte omstendigheter -spørre om senere i samtalen, evt. ved en senere anledning. Hvis noen dager senere spurte min mørkhudede kollega fra Stavanger (hun med Sunnfjorddialekten) om hvilket land hun stammet fra oppprinnelig, ville jeg tolket henne som litt vrang og avvisende hvis hun svarte Norge, jeg innrømmer det.

rine skrev:

Lisa, Skilpadda og nolo: Jeg oppfatter det som om dere mener at spørsmålet aldri kan stilles til noen med en annen hudfarge enn hvit. Stemmer det?

Nei, det mener jeg ikke. Jeg spør også folk om de kommer fra der eller der eller har familie fra ulike steder: Er du fra Stavanger, er du født i Sør-Korea er du datteren til Rune Rudberg osv.

Men det jeg prøver å si er at jeg skjønner at folk med mørk hud i Norge kan bli oppgitt hvis det er spørsmål om opprinnelsesland stadig vekk, og når det ikke holder å si Bergen. Ikke at det skal være et ikke-tema, men at det kan være irriterende, og at jeg slipper sånne spørsmål, men det gjør ikke ungene mine, som er mørke i huden.

Smilefjes skrev:

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

Å hjelpes! Det er ingen her som sier at man ikke spør hvor noen kommer fra! Det er når det følges opp med "Jammen, hvor kommer du EGENTLIG fra? at det blir utidig!

Skilpadda skrev:

Jeg synes jo det er helt greit å snakke om disse tingene hvis man/begge er interessert, og da selvsagt uavhengig av farge. Det er den første delsetningen din - "hvis hudfargen er det eneste som gjør at man lurer" - som er hele poenget mitt. For hvis hudfargen til vedkommende er eneste grunn til at man spør, så behandler man jo ikke mørke og lyse likt. For da ville man ikke lurt på det samme overfor en lyshudet.

Hudfarge og utseende kan i noen tilfeller være eneste grunn til at man spør også når det gjelder andre lyshudede. Jeg ble spurt om jeg kom fra Sør-Brasil da jeg var på et veldig ikke-turistifisert sted i Nord-Brasil. De aller fleste blonde med lys hud i det distriktet hadde bakgrunn fra de tyske koloniene i sør. Spørsmålet virket veldig naturlig.
Ofte har hudfarge og utseende lite relevans, men det er en indikator på at man kan tilhøre en annen kultur eller gruppe enn den man tilhører selv. Jeg er enig i at man skal være veldig forsiktig i forhold til å bruke denne indikatoren og ta noe for gitt når det gjelder menneskers utseende.

Det er på samme måte ganske mange som automatisk tror at en kvinne med hijab/tilsvarende hodeplagg er muslim. Indikatoren er sterk, men den forteller heller ikke noe om mennesket bak.

Milfrid skrev:

Bosatt i USA får jeg forresten omtrent daglig spørsmål om hvor jeg er fra. Jeg synes ikke det er plagsomt, bare en grei måte å starte en samtale på. Jeg tror kanskje det hadde vært annerledes om jeg følt da jeg egentlig var herfra.

Det fikk jeg ofte og, særlig fordi det var mange som ikke trodde at jeg var fra Norge siden jeg ikke har blondt hår og blå øyne. Og jeg ble tatt for å være halvt afro-amerikansk eller hispanic etter hvert. Men av en eller annen grunn var det annerledes i USA. Sikkert fordi det ble fulgt opp av "Oldemoren min var fra Polen og farfar fra Irland, og bestemor fra Danmark" osv osv.

Arkana skrev:

Å hjelpes! Det er ingen her som sier at man ikke spør hvor noen kommer fra! Det er når det følges opp med "Jammen, hvor kommer du EGENTLIG fra? at det blir utidig!

Tusenkronersspørsmålet: Finnes det noen i denne tråden som synes det er greit?

rine skrev:

Er jeg oslo78?

Vet du ikke det en gang!? 😱 (Beklager, kunne ikke dy meg. Var dette en uhøflig vits. Hvor fornærmende kan den tolkes?)

Skilpadda skrev:

Men denne typen samtaler er jo ikke det som blir debattert i det hele tatt. Jeg blir litt matt over at du ser ut til å mistolke bl.a. meg så veldig. Hvor i verden har du fått det fra at jeg mener man ikke skulle kunne spørre en mørkhudet person om disse tingene du snakket med kollegaen din om?

Jeg har oppfattet det delvis slik i denne diskusjonen. Jeg har oppfattet det som om det er to ting som har vært diskutert.
a) Det at folk grapser og er nysgjerrige og egentlig lurer på "Hvor i all verdens navn og rike kan en sånn svarting som du gjøre her?" (Og alle som blir tolket som om de kan opptre slik i RL er ganske sure)
b) Og at man ikke bør "mase" på folk, slik at hvis man får en forståelse for at man er sammen med en person som ofte må "svare for seg", så skal man være høflig nok til å la temaet ligge. Litt på samme måten som jeg ikke spør folk som er snekkere om å ta en befaring når de er på besøk. (Dette har jeg større problemer med å skjønne. Klart, vet man at folk plages av x eller y, så unngår jeg det jo. Men ikke på generelt grunnlag - kanskje man burde det?)

rine skrev:

Tusenkronersspørsmålet: Finnes det noen i denne tråden som synes det er greit?

Har jeg sagt det? - Nei.

Mitt svar var til SF's tabloide versjon.

Whatever, jeg skjønner faktisk ikke hva dere er så uenige med meg i, men det er nå forsåvidt ikke noe nytt.

him: Det går bra, jeg er ganske vanskelig å fornærme.

Jeg glemte å si at jeg uansett ikke spør barn dette spørsmålet, verken lyse eller mørke. I forhold til barn synes jeg det som regel er irrelevant, de er jo som regel fra det stedet vi er på.

Edit: Jeg har oppfølgingsspørsmål til alle om de aller fleste emner. Å bare spørre et spørsmål om et emne synes jeg høres latterlig ut og som en svært lite fruktbar samtale. Jeg bare flirer. "Hvor er du fra?" Svar. "Hva er favorittmaten din?" Svar. "Hvordan trives du her i bydelen?" Svar. "Hva synes du om statsministeren vår?" Svar.

Det må da være helt vanlig med oppfølgingsspørsmål innenfor samme tema? Det praktiserer i hvert fall de fleste jeg møter, og det er jeg glad for. Ellers ville jeg følt stemningen som svært trykket.

oslo78 skrev:

Jeg glemte å si at jeg uansett ikke spør barn dette spørsmålet, verken lyse eller mørke. .

Joda, innrøm det nå:
Per, hva er hovedstaden i Belgia?
Ali, hvor kommer du fra, egentlig?

rine: Den prikken var sikkert ganske meningsløs for deg, ja. Den skulle, som du gjettet, egentlig til noen andre. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det.

Jeg klikket tilbake på innlegget mens jeg tenkte "I alle dager, hva skrev jeg egentlig?"

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

meisje skrev:

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

"I could tell you, but then I'd have to kill you."

meisje skrev:

Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Det svir når jeg tisser?

meisje skrev:

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Kan du ikke svare med stedet du er født?