Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

Myrsnipa skrev:

Vi er egentlig enige. Jeg hadde glatt akseptert "Toten" som svar selv om personen var mørkhudet. Jeg har iallefall sosiale antenner nok til å skjønne når noen vil fortelle mer eller ikke.

Jamen det var ikke det du skrev -
Du skrev at du da ville komme med et oppfølgingsspørsmål om familien opprinnelig var fra Toten. Og det var der jeg var uenig med deg - jeg syntes ikke oppfølgingsspørmålet var greit.

Hattifnatten skrev:

Jeg har opplevd at flyktninger fra Somalia mer enn gjerne svarer på spørsmål om hvor de kommer fra og har opplevd flere ganger at de mer enn gjerne stolt forteller om sin bakgrunn.
Kontekst har mye å si.
Om jeg hadde sittet i en taxi i Oslo så hadde jeg neppe spurt sjåføren hvor han kom fra. Jeg hadde antatt at han kom fra Oslo uansett utseende, men om han hadde snakket akkurat min dialekt hadde jeg garantert spurt.

Jeg tror heller ikke at folk fra Somalia trenger ha noe mer mot å snakke om bakgrunnen sin enn andre - det var ikke ment som et utsagn om hvordan jeg synes folk bør oppføre seg, men en observasjon av hvordan jeg selv ser at jeg oppfører meg. 🙂

him skrev:

Men Candy, rine har jo forklart ganske omstendig om hva det er som gjør at hun ville ha spurt, og det er jo grunner (språk) som andre i tråden har flagget, og som ikke får noen kommentarer.

Når det gjelder fordommer, så tror jeg Rine er en av de på FP som blir oftest utsatt for de. Hun skriver noe som blir oppfattet feil, folk oppfatter det feil - og så tviholder de på oppfatningen sin selv etter den blir korrigert. Og det er vel det siste som er en fordom? Jeg for min del trodde alle tyskere var litt sånn, ja, superorganisatorer, gikk i dress og hadde nypusset sko. Og så ble jeg nærmere kjent med noen, og de var ikke slik, og da kastet jeg selvfølgelig av meg alle disse rare antagelsene mine - jeg hadde jo tydeligvis tatt feil. Jeg innsisterte ikke på at: "Joda, alle tyskere er slik, bortsett fra disse som jeg kjenner litt bedre til."

Og når rine faktisk forklarer hva hun mener og det ikke blir tatt hensyn til, men at man stoler mer på sin egen, indre oppfatning av hva som ble sagt - ja, hva annet er det en fordommer?

Det kan godt hende at rine blir møtt med fordommer, men når man skriver ting som "jeg forbeholder meg retten til" å gjøre ting som folk det berører sier tydelig at de helst slipper, så synes jeg ikke det er fordomsfullt å påpeke det. Det var kanskje ikke den mest smakfulle måten, det innrømmer jeg.

Skilpadda skrev:

Jeg tror heller ikke at folk fra Somalia trenger ha noe mer mot å snakke om bakgrunnen sin enn andre - det var ikke ment som et utsagn om hvordan jeg synes folk bør oppføre seg, men en observasjon av hvordan jeg selv ser at jeg oppfører meg. 🙂

Ja jeg skjønte den og det du skriver er noe jeg kjenner meg igjen i selv.

Niobe skrev:

Meningen er ikke å sensurere noen. Men jeg synes det er greit å gjøre oppmerksom på at spørsmålet ikke nødvendigvis føles så positivt å bli stilt, selv i all sin velmenthet. Og jeg er enig med dem som skriver at ikke all nysgjerrighet nødvendigvis MÅ tilfredsstilles der og da.

Ja, jeg synes det er en grei ting å ha i bakhodet. Det betyr jo ikke at man mener at det alltid er Strengt Forbudt å spørre noen om opphavet/bakgrunnen deres, men at det er greit å i alle fall ha hørt om at det går an å mase for mye.

Jeg tror spørsmålet "Fortell meg om ditt hjemland" er noe helt annet enn "Hvor kommer du fra?" For det er ikke vanligvis det første folk vil vite når de spør om det siste. Ofte vil de bare vite hvordan personen skal klassifiseres.

Genuin interesse for en annen persons bakgrunn, blir noe veldig annet (men kanskje ikke det man spør om første gang man møtes likevel).

m^2 skrev:

Jamen det var ikke det du skrev -
Du skrev at du da ville komme med et oppfølgingsspørsmål om familien opprinnelig var fra Toten. Og det var der jeg var uenig med deg - jeg syntes ikke oppfølgingsspørmålet var greit.

Jeg skrev ikke at jeg VILLE komme med det. Jeg skrev OM en person svarer Toten og jeg skulle finne på å spørre.... ikke at jeg VILLE spørre.

Og jeg mener fremdeles at det ikke ville være frekt å stille oppfølgingsspørsmålet om man kjente at det var okei i settingen man er i.
Noen ganger vil det åpenbart ikke være det. Andre ganger ok.

Teofelia skrev:

Jeg spør aldri om slikt, av den grunn at jeg ikke ønsker å stille spørsmålet "Hvorfor ser datteren din ikke ut som deg?" Jeg tenker at det finner jeg ut etter hvert uansett, hvis jeg blir godt nok kjent med dem til at jeg kvalifiserer til å ha rett til å vite det.

Det blir noe annet, tenker jeg. Det er flere barn i vår skole- og omgangskrets som er adoptert og det er rimelig åpenbart hvorfor de ser annerledes ut en foreldrene. På samme måte er det jo mest sannsynlig at en med østeuropeisk aksent er arbeidsinnvandrer fra Polen/Litauen og at en med somlisk utseende er/har vært asylsøker/flyktning, så det er jo ikke slik at man døør av nysgjerrighet om man ikke får spurt hvilket land de egentlig kommer fra. Men på ett eller annet tidspukt kan (ikke må/bør(skal) det være naturlig å spørre om det.

Det er også mulig å tabbe seg ut når man tror man er i trygt farvann med hvitlugget, blåøyd gutt og mørkeblond, brunøyd mor:
rine (til semifremmed mor på skolen) Å-han der må være lik pappaen sin...ikke mye likhet å spore til deg der, nei...
mor: (med avmålt stemme) Det vet jeg ikke, han har donorfar...

Tydelig at hun syntes det var ubehagelig, men når jeg tenker meg om, kunne hun jo bare svart: Ja, han er lik faren.

Myrsnipa skrev:

Vi er egentlig enige. Jeg hadde glatt akseptert "Toten" som svar selv om personen var mørkhudet. Jeg har iallefall sosiale antenner nok til å skjønne når noen vil fortelle mer eller ikke.

Det er akkurat i sånne uttalelser jeg mener du (og rine) virkelig ikke skjønner hva de andre mener. Hvis personen ER fra Toten, er det jo ikke det at h*n ikke vil fortelle mer? Det er bare ikke mer å fortelle.

rine skrev:

I denne sammenhengen betyr det at jeg synes at jeg har forklart så godt jeg kan i hvilke tilfeller jeg synes det er greit å stille spørsmålet og at motargumentene ikke på noen måte har fått meg til å endre synspunkt. Jeg har noenlunde god selvinnsikt, tror ikke jeg blir oppfattet som brautete og nysgjerrig og har utallige ganger sagt at dersom spørsmålet i det hele tatt blir stilt, kommer det langt ute i samtalen.

Den er grei, altså. Jeg aner jo ikke hvordan du fremstår i RL, men jeg er overbevist om at det er fullt mulig å snakke om sånne ting uten å være hverken frekk eller invaderende. (Og som jeg har vært inne på flere ganger, er jeg selv nok for redd for å spørre folk om ting som det kanskje kunne være interessant for både dem og meg å snakke om.)

Snippa skrev:

Det er akkurat i sånne uttalelser jeg mener du (og rine) virkelig ikke skjønner hva de andre mener. Hvis personen ER fra Toten, er det jo ikke det at h*n ikke vil fortelle mer? Det er bare ikke mer å fortelle.

Nettopp.

Ellers er det vel ofte slik at mennesker - uavhengig av hudfarge - som føler tilhørighet til et annet land enn Norge ofte vil omtale det i dagligtalen, og kanskje spesielt på en dag som 17. mai. "I mitt hjemland...", "der jeg kommer fra...", "der familien min er fra...". Da vil det jo være naturlig å følge opp med oppfølgingsspørsmålet om det landet de _egentlig_ kommer fra. Men det er jo fullstendig uavhengig av hudfarge, det kan jo like godt være finland liksom som.
Kommer ikke folk med slike ledende, tja kall det teasere, og/eller svarer "Toten" på spørsmål om hvor de er fra, er de jo fra Toten da og ferdig med det

Myrsnipa skrev:

Jeg skrev ikke at jeg VILLE komme med det. Jeg skrev OM en person svarer Toten og jeg skulle finne på å spørre.... ikke at jeg VILLE spørre.

Ok, da misforstod jeg.

Snippa skrev:

Det er akkurat i sånne uttalelser jeg mener du (og rine) virkelig ikke skjønner hva de andre mener. Hvis personen ER fra Toten, er det jo ikke det at h*n ikke vil fortelle mer? Det er bare ikke mer å fortelle.

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle. Men det er helt opp til den personen om han vil fortelle om det til meg med en gang, aldri eller senere i bekjentskapet.

Og om personen selv syns det ER noe er også opp til han. Men vi har alle en historie, en familie og noen røtter.

Jeg tror det er dette egentlig og opprinnelig som skurrer litt for meg. Selvsagt er det greit å sludre litt om hvor man er vokst opp og hvor dialekten/aksenten kommer fra. Men dette "Men hvor kommer du egentlig fra?" signaliserer jo at Oslo ikke er det ordentlige hjemstedet ditt. Det får du ikke lov å påberope deg, liksom. Og det er ikke vanskelig å forestille seg at det tråkker litt på følelsen av tilhørighet for noen. Særlig hvis Oslo er det eneste hjemstedet du kjenner. Og det er vel ikke noe annet svar enn "Oslo" på "Men hvor kommer du opprinnelig fra?" for en andregenerasjons innvandrer? Jeg kommer ikke opprinnelig fra Nord-Norge selv om faren min er født oppvokst der, altså. :Oslojente through and through:

Og når man driver og sammenligner med samedrakter og pakistanske festdrakter, så tenker jeg at å få spørsmål om familieherkomst og kulturtilknytning når man er iført en sånn drakt, er mer forståelig og forventet. Det er forskjell på å få et spørsmål da og på en dag man bare har tatt på seg den brune huden sin.

Myrsnipa skrev:

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle.

Det er jo alltid noe mer å fortelle, enten man er lys eller mørk. :vrang: Det du sier nå, er jo at du egentlig mener noe annet enn det du spør om. Vil du vite hvor noens familie kommer fra i 5 generasjoner, så kan du selvsagt spørre om det enten de er mørke eller lyse - det er jo aldri "nok" å bare si "Toten", jeg vil tro de aller fleste har minst én formor eller forfar fra et annet sted.

Vil du egentlig vite hvorfor personen har mørk hud, så er faktisk det et annet spørsmål enn "hvor kommer du [og familien din] fra?".

Myrsnipa skrev:

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle.

Ikke nødvendigvis. At du mener det er mer å bli fortalt er i grunn noe annet.

Myrsnipa skrev:

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle. Men det er helt opp til den personen om han vil fortelle om det til meg med en gang, aldri eller senere i bekjentskapet.

Og om personen selv syns det ER noe er også opp til han. Men vi har alle en historie, en familie og noen røtter.

Jamen det ER da ikke det? Hvis en mørkhudet person er født av sine foreldre på Gjøvik sykehus og har trådd sine barnesko på Toten, da er han/hun jo fra Toten??

Myrsnipa skrev:

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle.

Nei?!! Nei nei nei!
Det er ikke noe MER å fortelle om en mørkhudet person fra Toten enn at Eva har lys hud og er fra Bergen.

Skilpadda skrev:

Den er grei, altså. Jeg aner jo ikke hvordan du fremstår i RL, men jeg er overbevist om at det er fullt mulig å snakke om sånne ting uten å være hverken frekk eller invaderende. (Og som jeg har vært inne på flere ganger, er jeg selv nok for redd for å spørre folk om ting som det kanskje kunne være interessant for både dem og meg å snakke om.)

Jeg tror nok jeg noen ganger blir oppfattet som direkte, men da mer i sammenhenger der ingen tør å si hva det egentlig handler om (jobbsammenheng oftest) ikke på mellom-menneskelige ting a la Tsunami-kommentarene o.l som Candy nevner. På sånne områder vil jeg påstå at jeg er ganske forsiktig av meg.
Og så spør jo HI om spørsmålet er greit eller ugreit. Jeg går ut fra at ingen i tråden mener at det alltid er ugreit, vel jeg mener heller ikke at det alltid er greit eller naturlig å spørre om det og tror ikke at jeg har gitt uttrykk for det noe sted.

Candy Darling skrev:

Det kan godt hende at rine blir møtt med fordommer, men når man skriver ting som "jeg forbeholder meg retten til" å gjøre ting som folk det berører sier tydelig at de helst slipper, så synes jeg ikke det er fordomsfullt å påpeke det. Det var kanskje ikke den mest smakfulle måten, det innrømmer jeg.

Det var mer en generell kommentar til hele tråden, ikke spesielt til ditt innlegg jeg burde nok ha presisert det. 🙂

Men det rine hevder seg retten til er jo å reagerer på at folk som ikke snakker som om de er fra Toten hevder at de er fra Toten. Og det er ikke så uvanlig eller merkelig (eller påtrengende eller uoppdraget). Og det er derfor jeg kommenterte dette med fordommer, fordi fordommer er nettopp det: Fordommer er ting vi opplever som "sanne" inne i oss, og de er nyttige fordi de hjelper oss å klassifisere verden og fare med harelabb over enkelte elementer. Og vi har de alle sammen, men man bør jo justere seg når man får korreksjoner. For 40 år siden mener jeg det til en stor grad stemte at folk som var brune i huden ikke var norske. I dag stemmer det ikke lengre. Men jeg mener jo enda at det stemmer at folk som ikke snakker Toten dialekt, ikke er fra Toten?