Hvor dumt er det å ikke være gift?

Polyanna skrev:

MÅ man etterlate samboeren arv?!

Jepp.

Jeg kan selvsagt testamentere 1/3 til de to eldste barna og ikke den minste for å jevne det ut, men det er ikke noe grei følelse.

Hm.......Eg har alltid tenkt at eg satt ganske trygt som samboer, særlig etter at arvelova blei endra, men kanskje eg ikkje gjer det likevel?

Ingen av oss eigde nåla i veggen då vi flytta i lag for 12 år sidan, så det er ingenting som er berre hans(bortsett frå gamle CD'ar og stygge slips). Vi skreiv samboerkontrakt for 5-6 år sidan der det står at alt skal delast 50% ved eit eventuelt brudd. Både hus og lån står på oss begge. Vi har to skranglete bilar som er verdt like mykje (samme merke, samme årsmodell). Den eine står i midt navn og den andre i hans navn. Heilt sidan starten har vi hatt kvar sin lønnskonto pluss ein felleskonto til forbruk og ein felleskonto til rekningar og lån. I starten satte begge to nøyaktig like mykje pengar inn på desse felleskontoane kvar mnd, men no setter han inn litt meir enn meg sidan han har høgare lønn. No gjer vi det sånn at vi begge beholder ca 2000 kr på vår eigen lønnskonto og så setter vi resten inn på felleskontoane.
Testamente har vi ikkje, men det trudde eg ikkje at vi trengte med den nye arvelova. Ingen av oss har særkullsbarn.

Kva er det vi ikkje har tenkt på som ville ha vore uproblematisk dersom vi var gift? Eg har nemlig også ein mann som absolutt ikkje vil gifte seg (skilsmissebarn). Eg trudde vi hadde ordna det slik at vi var omtrent likestilt med gifte, men eg er kanskje naiv?

Grøten skrev:

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik.

Er det en ide å sette disse pengene på en ny konto og så trekke alle regninger derfra?
Vil det bli likt da?

star skrev:

Er det en ide å sette disse pengene på en ny konto og så trekke alle regninger derfra?
Vil det bli likt da?

Kunne vært en ide med en regningskonto, vi hadde det for en del årsiden, men endret det ved bankbytte.
Det bør vel gjøre det mer rettferdig. Skal i alle fall se på det.

Hattifnatten skrev:

Det som kan være problematisk er dokumentasjon på eierskap for de eiendelene dere har. Dette er det alt for mange som sliter med, selv om de på forhånd kanskje ikke tror at de eier så mye så har man lite å stille opp med om man ikke har papirer, ikke kan dokumentere at noe er "sitt" og den andre fysisk bare stikker av med innboet.
Har du navnet ditt på garantiseddelen for TV, oppvaskmaskin, vaskemaskin osv. kan du komme langt, men om du bare har betalt den uten at du kan vise til det og garantien står i hans navn kommer du ikke langt.

For dere vil det være veldig lurt å få på plass en avtale.

(At dette ER ektekap i tradisjonell forstand er en annen sak 😉)

Alle ting i huset vårt er kjøpt og trekt frå felleskontoen der vi begge har bidratt. Teller ikkje dette? Går navn på garantiseddel foran korleis varen er betalt?
Eg kan ikkje komme på ein einaste ting som kostar meir enn eit par hundrelappar som ikkje er betalt frå felleskontoen.
Vi bør nok oppdatere avtalen vår og skrive at det fortsatt gjelder at vi eiger 50% av alt innbo. Men det står som sagt allerede i den gamle avtalen. Det som kan bli konflikt av ved eit eventuelt brudd er jo vurdering av verdi på dei enkelte tinga dersom vi skal dele alt 50%. Men det problemet ville vel oppstått også om vi hadde vore gift?

Simone, jeg ville tenkt at når dere alt har en avtale om at dere eier alt sammen, så gjelder den videre for evt. nye ting dere anskaffer.

Jeg vet ikke hvordan det er nå med arveavgifter og denslags, om samboere slipper arveavgift nå?

Karamell skrev:

Jeg har aldri forstått dette med å være forlovet i åresvis. Da vi forlovet oss satte vi dato for bryllupet samtidig.

Hos oss var svaret veldig enkelt. Vi forlovet oss som 19-åringer første år i studietida. Vi giftet oss når vi var ferdigutdannet og hadde fått jobb og penger til å betale for bryllupet. Det tok 7 år.
Men nå var det vel aldri noen diskusjon om vi skulle gifte oss. Jeg tok det vel bare for gitt, og begynte å organisere. Ikke noe konkret friere en gang.

Polyanna skrev:

MÅ man etterlate samboeren arv?!

Bare hvis man har felles barn, så vidt jeg vet.

Men uansett? Det syns jeg er helt urimelig! Det kan jo finnes mange grunner til at mannen/kvinnen du elsker og gjerne vil ha barn med, absolutt ikke skal ha penger mellom hendene?

Arveloven
§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.
Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

FEIL: [Og så er det vel det at man blir regnet som ektemake etter 2 år samboerskap eller ved felles barn/har hatt felles barn.]
Se allium sitt innlegg!

Hattifnatten skrev:

Det er slike ting jeg synes er ganske håpløst med de nye ordningene.
"Ekteskapslignende forhold" er nå "Ekteskap" på mange måter. Det institusjonen eksteskap består i er i mange kulturer veldig mye mer uforpliktende enn det vi kaller ekteskapslignende forhold her.

Det jeg ikke liker er at folk ikke har noe valg. Dvs. man velger om man vil få barn sammen, men om man får barn sammen og bor under samme tak så blir man pådyttet ekteskapslignende ordninger og må aktivt skrive kontakter som går på tvers av disse om man ikke ønsker dem.
Jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av at folk bør sikre samlivet sitt, men jeg synes valget skal ligge hos paret og ikke være noe man må aktivt be seg fritatt fra om man ikke ønsker det.

Ja, det er jo helt tragisk at man ikke har mulighet til å velge sånt selv. Slik jeg forstår det kan man ikke komme unna det ved å inngå avtaler/skrive testamente heller hvis man ikke fritt kan testamentere bort mer enn 1/3 vil man jo ikke kunne sikre at særkullsbarn og fellesbarn arver like mye samme hvor mye man organiserer og testamenterer. Man må eventuelt velge å være særboere, da, hvis man ønsker å få barn med en ny partner, men samtidig ønsker å sikre de barna man har fra før? Høl i hue

Jeg er ikke så god på å lese jus, men det ser ut til at man får rettigheter som gift dersom man har barn sammen og bor sammen, men at man kan reservere seg mot dette i testament?

Hattifnatten skrev:

Om man er forlovet så kan man absolutt ta giftemål for gitt. Hva er poenget ellers?
At det kan ta tid mellom forlovelse og giftemål kan jeg skjønne, men å bli forlovet uten tanker om å gifte seg virker fullstendig selvmotsigende.

Det er det jeg også mener.