Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

Cuyahoga skrev:

Men er det så ofte at det er jobb og kjerneaktivitetene av familieoppfølging som velter lasset da?

Mulig jeg har en noe begrenset bekjentskapskrets, men alle jeg vet om som er/har vært langtidssykemeldte har hatt "noe". Noen har kroniske sykdommer og andre har syke barn. Jeg kjenner noen som nesten har arbeidet seg i hjel, men der heller har det ikke vært for å bake muffins og se ungene trene. (De har hatt økonomiske problemer og blitt mer eller mindre utnyttet på jobb, eller hatt en jobb som har vært problematisk å "stoppe toget på")

Nå er det selvfølgelig slik at de jeg kjenner ikke er noen fasit overhode.

De jeg kjenner som har blitt langtidssykmeldt på den måten har hatt jobben som eneste stressfaktor som fullstendig har veltet lasset. Men de har vært fullt tilbake innen 6 mnd. Alle unntatt en som måtte bytte jobb før han kom seg på beina.

Heilo skrev:

Et av problemene med sykelønna er jo at det også der er sånn at det lønner seg å være rik fra før. Kanskje man kunne ha behovsprøvd redusert sykelønn? Dvs, vi har jo det på en måte i dag, ettersom det bare dekkes opp til et visst antall G. Over der er det vel tariff som gjelder, og arbeidsgiver som dekker mellomlegget. Men man kan senke normen slik at full sykelønn kun utbetales inntil et lavere antall G. Cirka tilsvarende 300.000 eller noe sånt? Jeg tenker høyt her.

Med det lønnsnivået vi har i Norge i dag er ikkje akkurat 6G for rikt å regne altså. Rett i underkant av 500k er ikkje uvanlig lønn for hverken lærarar eller sjukepleiarar, dog med turnustillegg. Å kutte ned til 300k frykte eg i staden vil føre til ei tilleggsbelastning i form av dårlig økonomi for veldig, veldig mange.

Men det eg egentlig skulle spørre om; har ikkje skulane rundt kjønnskvote på foreldrekontakt, trinnkontakt og FAU? Det har vi her så det er like mange menn som kvinner som har desse verva.

Tussa skrev:

Med det lønnsnivået vi har i Norge i dag er ikkje akkurat 6G for rikt å regne altså. Rett i underkant av 500k er ikkje uvanlig lønn for hverken lærarar eller sjukepleiarar, dog med turnustillegg. Å kutte ned til 300k frykte eg i staden vil føre til ei tilleggsbelastning i form av dårlig økonomi for veldig, veldig mange.

Jeg mener vel egentlig først og fremst at man ikke skal kutte i sykelønna. Men hvis premisset er at man skal gjøre det synes jeg at man skal skjerme de med lavest lønninger.

Heilo skrev:

Jeg mener vel egentlig først og fremst at man ikke skal kutte i sykelønna. Men hvis premisset er at man skal gjøre det synes jeg at man skal skjerme de med lavest lønninger.

Det er jo forskjell på å kutte til 80% flatt og på å redusere maksutbetalinga frå 6G til 5G. Då vil framleis maksutbetalinga vere nær gjennomsnittslønna.

Problemet med karensdager eller noe sånt, er at man kan få folk på jobben som ikke burde vært der. Tenker da særlig på helsevesenet. Synes ikke det er rart det er høyere sykefravær der (hvis det er det?) Det er ikke særlig å dra med seg virus inn til syke pasienter.

nokon skrev:

Det er jo forskjell på å kutte til 80% flatt og på å redusere maksutbetalinga frå 6G til 5G. Då vil framleis maksutbetalinga vere nær gjennomsnittslønna.

Jeg vet ikke helt hvem det skulle skade, eller hvor god effekt det ville ha, egentlig. Staten betaler full lønn under sykefravær, og det tror jeg kommunene gjør også. Det samme gjelder for veldig mange private firma, særlig bedrifter av litt størrelse. (Mulig det er noen avkortinger for veldig høye lønninger ute og går; jeg vet blant annet om et par firmaer som setter tak ved 12 G.)

mkj skrev:

Problemet med karensdager eller noe sånt, er at man kan få folk på jobben som ikke burde vært der. Tenker da særlig på helsevesenet. Synes ikke det er rart det er høyere sykefravær der (hvis det er det?) Det er ikke særlig å dra med seg virus inn til syke pasienter.

Det er jo opplagt høyere sykefravær blant sykepleiere, førskolelærere og småskolelærere enn blant økonomer, forskere og jurister. Og karensdager ville åpenbart svi vesentlig mer for den første gruppen enn for den siste.

Teofelia skrev:

Det er jo opplagt høyere sykefravær blant sykepleiere, førskolelærere og småskolelærere enn blant økonomer, forskere og jurister. Og karensdager ville åpenbart svi vesentlig mer for den første gruppen enn for den siste.

Jeg vet at for min del ville karensdager fjernet evt fravær av hensyn til andre ganske effektivt. Jeg vet ikke om det er så lurt.

Katta skrev:

Jeg vet at for min del ville karensdager fjernet evt fravær av hensyn til andre ganske effektivt. Jeg vet ikke om det er så lurt.

Absolutt. Og jeg syns ikke folk i din bransje skal være hensynsløse på det viset.

At jeg sitter en dag på kontoret mitt med feber, er neppe et stort problem for andre enn meg selv, men på den andre siden har jeg råd til en karensdag i ny og ne også, kanskje i motsetning til førskoleassistenten, som absolutt bør holde seg hjemme med omgangssyken sin.

Også er det jo verdt å spørre seg hva som er mest økonomisk lønnsomt: at en førskoleassistent blir hjemme en dag ekstra ved omgangssyke, uten karensdager, eller at han går på jobb med noro, smitter ti av barna, som igjen smitter sine foreldre og søsken.

Samfunnsøkonomi er ikke bare lett altså.

Og så vil det ramme veldig ujevnt, de som ikke har mulighet for å lukke døra til kontoret eller ha hjemmekontor et par dager blir uforholdsmessig mye hardere rammet enn de med litt friere stillinger. Karensdager vil åpenbart få fraværet ned, men jeg vet ikke om det er det lureste fraværet å bli kvitt.

Nemlig.

Nei, det er ikke lett dette. Men dette er vel også et problem i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Og våre kvinner er sykere enn dem.

På min jobb har vi omtrent ikke sykefravær, men det skyldes jo mest at vi har så selvstendige stillinger at ingen aner om vi er syke eller er på hjemmekontor. Og bortsett fra i de tilfeller hvor man blir ordentlig sengeliggende så er man uansett tilgjengelig selv om man kanskje ikke produserer så mye.

Har man vakter på sykehus så må man jo ringe inn syk slike dager hvor jeg på min jobb kan komme unna det med en dag under et pledd med PC-en påslått ved siden av.

Katta skrev:

Og så vil det ramme veldig ujevnt, de som ikke har mulighet for å lukke døra til kontoret eller ha hjemmekontor et par dager blir uforholdsmessig mye hardere rammet enn de med litt friere stillinger. Karensdager vil åpenbart få fraværet ned, men jeg vet ikke om det er det lureste fraværet å bli kvitt.

Nei, nettopp.

Det er jo langtidssykemeldingene som går på at folk som klart skal tilbake til jobb men prokrastinerer det for å få noen uker ekstra fri som man bør ta tak i. Det er helt godt dokumentert at om man har vært sykemeldt i et par måneder så er det mye høyere terskel for å gå tilbake til jobb enn om man hadde prøvd tidligere. Folk venner seg til å ikke gå på jobb rett og slett, og vil ha 120% piff og energi før de føler de orker det.
Og da tenker jeg på folk som er sykemeldt i månedsvis på grunn av senebetennelser og vonde lillefingre (true stories). Månedsvis!

Og alle de som har bare et år igjen til pensjon, de har nokså dårlig arbeidsmoral. Med unntak selvfølgelig, men mange av dem er drittleie og finner på alt mulig av småtull for å slippe.

Er det flere som er syke i Norge enn i resten av Skandinavia? For det er vel de eneste landene det er naturlig å sammenligne seg med.

God artikkel.

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201202/berge.pdf

Sykefraværet i Norge er veldig mye høyere en resten av Norden.

Nå liker jeg ikke Stavrum men tallene er forklart og det er lenke til andre kilder: http://stavrum.nettavisen.no/tag/eurostat/

Esme skrev:

Det er jo langtidssykemeldingene som går på at folk som klart skal tilbake til jobb men prokrastinerer det for å få noen uker ekstra fri som man bør ta tak i. Det er helt godt dokumentert at om man har vært sykemeldt i et par måneder så er det mye høyere terskel for å gå tilbake til jobb enn om man hadde prøvd tidligere. Folk venner seg til å ikke gå på jobb rett og slett, og vil ha 120% piff og energi før de føler de orker det.

Tror det rett og slett ligger mye her. Jeg ser bare på meg selv, noen ganger er det virkelig vondt å komme i gang igjen etter en ferie. Som et eksempel. Og da har man jo ikke vært syk engang!

Og svenskene, når vi først sammenligner oss med dem, har vel fått grense på sykemelding basert på diagnose, som igjen er veldig streng, slik at det skal mye til for å få strukket en sykemelding ut over den. Det ville jo også gitt utslag.