Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

Candy Darling skrev:

Jeg synes det slenges ut så utrolig mange påstander som jeg ikke har peiling på er sant eller ikke, og det er så vanskelig å forholde seg til. Fastleger bekrefter at flest kvinner er utbrent? Hvor da? Hva er metoden? Er det anekdotisk svigermorforskning eller gjennomgang av diagnosekoder?

Signerer. Jeg er oppriktig forvirret.

Katta skrev:

Jeg kjenner også flere menn som har hatt langtidssykmelding på grunn av utbrenthet/stress. Like mange som kvinner.

Det som er så dumt med disse diskusjonene (ikke bare her) er at det er to skyttergraver, en med de som vil skyte på de som har skylda og en med de som nekter for at noen har skylda. Det interressante er ikke først og fremst å finne ut hvem som er sykmeldte og hvorfor og om kanskje de hadde håndtert nevnte tilstand bedre med utovertiss, men å se på ulike faktorer og se om noen av dem kan påvirkes. Biologien er det vanskelig å gjøre veldig mye med, svangerskap og fødsler går nå engang over for de fleste, men å se på kompleksiteten i hvordan menn og kvinner tenker om egen og andres sykmeldingspraksis tror jeg kan være nyttig selv om det neppe finnes noen quick-fix.

Leste dere det blogginnlegget det var linket til over? Det var sleivspark i øst og vest ja, men hun sa en ting som er ganske viktig: Hva da hvis far til barnet er på reise igjen....?

Ja, hva da? Jeg tror nemlig noe av kjernen til hvorfor kvinner fortsatt dobbeltarbeider (eller i det minste dobbeltadministrerer) ligger nettopp der. Jeg har en mistanke om at utenfor fp er det i ganske mange familier slik at mannen har en jobb som krever sitt, mens kvinnen er siste skanse hjemme uansett vær og føreforhold i egen kropp og på jobb. Fordi man kan ikke sykmeldes fra egne barn. For hvorfor ryker ikke fars jobbreise hvis mor er på randen og ungen er syk?

Jeg tenker at akkurat det du skriver nederst her, er sannheten i veldig mange familier. Det er jo slik at det er de som allerede jobber deltid har høyere fravær - den deltidsjobbene moren er siste skanse i familien, hun har hovedansvaret for hjem og unger fordi far ofte er borte, hennes jobb er minst viktig for forsørgelsen av familien - ergo er det hun som jobber deltid og tjener enda mindre enn hun ville gjort i heltidsjobb. I det valget familien har gjort der, ligger allerede som forutsetning om at mors jobb er minst viktig - enten fordi hun tjener mindre, eller fordi hun har en mindre morsom jobb enn han har og fordi hun rett og slett har et løsere tilknytningsforhold til jobben sin enn han har.

Jeg får ikke helt dine 70 % større fravær heller til å stemme, rine?

I følge SSB er 5 % av de mannlige dagsverkene borte i sykefravær, og 8 % av den kvinnelige, i Q214. Det er jo klart høyere, men 70 %?

Min erfaring, også blant venninner, er at det ofte er kvinnen i forholdet som er organisatoren. Ikke nødvendigvis «flink pike», men den som organiserer mye, og tar på seg ansvar for det. Jeg er også sånn, men jeg øver meg på å slippe tak.
Og som nevnt tidligere. Når jeg er på foreldremøte så er det 90 % damer som blir valgt til trinnkontakter og FAU, på vår skole iallefall. Kanskje er det i større grad mannfolk som har en jobb som innebærer reising og? Dette er bare synsing fra min sin side altså.

Candy Darling skrev:

Jeg får ikke helt dine 70 % større fravær heller til å stemme, rine?

I følge SSB er 5 % av de mannlige dagsverkene borte i sykefravær, og 8 % av den kvinnelige, i Q214. Det er jo klart høyere, men 70 %?

Dersom vi tar utgangspunkt i dei talla der er det 60%. ((8-5)/5)*100.

Katta skrev:

Jeg kjenner også flere menn som har hatt langtidssykmelding på grunn av utbrenthet/stress. Like mange som kvinner.



Leste dere det blogginnlegget det var linket til over? Det var sleivspark i øst og vest ja, men hun sa en ting som er ganske viktig: Hva da hvis far til barnet er på reise igjen....?

Til det første du skriver. Her er det vel dokumentert ganske bra at det er kvinner som står for størstedelen av fraværet i "lettere psykiske lidelse"-gruppen, der vel utbrenthet hører hjemme? Slik sett spiller det jo ikke så stor rolle hva du, jeg eller Teofelia opplever på våre arbeidsplasser.

Til det andre. Jeg leste bare halve blogginnlegget før jeg skjønte at det var en personlig sykdomshistorie og dermed irrelevant for diskusjonen, men jeg ser absolutt poenget ditt, ja. Hvorfor kan ikke far være hjemme? Personlig kunne jeg ikke vært gift med en mann som ikke syntes det var like naturlig som jeg å være hjemme når barna var syke. Jeg mener ikke at vi fører statistikk og "annenhvergang" og sånn, vi bruker fornuften. Men hans jobb er ikke viktigere enn min. Heller ikke hans helse, fritidsinteresser eller hobbyer.

Candy Darling skrev:

Jeg får ikke helt dine 70 % større fravær heller til å stemme, rine?

I følge SSB er 5 % av de mannlige dagsverkene borte i sykefravær, og 8 % av den kvinnelige, i Q214. Det er jo klart høyere, men 70 %?

Jeg fant tallene under i margen på den artikkelen jeg linket til i et tidligere innlegg i dag.

Norge har ifølge OECD verdens høyeste sykefravær. Norske kvinner har de siste årene hatt over 70 prosent høyere sykefravær enn menn.
Første kvartal i år lå menns sykefravær på 4,2 prosent. Kvinners lå på 7,3 prosent.
Forskjellen mellom menns og kvinners sykefravær har økt parallelt med at kvinner har inntatt arbeidsmarkedet Utviklingen har pågått i mer enn 30 år.
Både det legemeldte og det egenmeldte sykefraværet har lenge vært høyere for kvinner enn for menn.
Omsorgspermisjoner og det å være hjemme med sykt barn regnes ikke som sykefravær.
Siden toppen i 2009 har både menn og kvinners sykefravær falt. Men menns sykefravær har falt mer enn kvinners, slik at kjønnsforskjellen likevel har økt.
De siste 20 årene har andelen sykmeldinger på grunn av psykiske lidelser økt. Kvinner sykmeldes oftere for psykiske lidelser enn menn.

Kilde: NAV, OECD og forsker Arnstein MykletunN

Simone skrev:

Dersom vi tar utgangspunkt i dei talla der er det 60%. ((8-5)/5)*100.

Men blir det riktig å regne relativ forskjell på den måten når basen er forskjellig?

Candy Darling skrev:

Men blir det riktig å regne relativ forskjell på den måten når basen er forskjellig?

Det er jo sånn vi gjer det. Ein relativ risiko på 1.6 blir tolka som 60% større risiko i den eine gruppa samanlikna med den andre.
Då kan f.eks absolutt risiko i den eine gruppa vere 5% og absolutt risiko i den andre vere 8%. Det gir ein relativ risiko på 8/5=1.6.

Eller det kan vere 80% risiko i den eine gruppa og 50% risiko i den andre. Det vil også gi relativ risiko på 1.6 og 60% overrisiko i den gruppa som har 8% risiko.

Det er viktig å skille mellom relatitv og absolutt risiko.

Vet ikke om det er Gunn Hild Lem sin blogg du referer til Rine, og ja hun snakker mye om personlig erfaringer, som mor og enke, men jeg synes denne delen var meget velskrevet:

Ørjasæther skriver også at kvinner ofte har fysisk belastende og lite fleksible jobber, at vi tjener for lite til å få AFP, at vi oftere er aleneforsørgere, at vi sannsynligvis er disponert for dårligere psykisk helse enn menn – og likevel konkluderer hun slik: “Kvinner som jobber frivillig fast deltid, og dem er det mange av, har tatt konsekvensen av kvinners slitsomme liv. De bærer selv den økonomiske kostnaden selv ved at de ikke kan jobbe mye. Det livsvalget står det respekt av.”

Jeg har tatt konsekvensen av mitt slitsomme liv og tjener langt mindre enn jeg ville gjort dersom jeg hadde dratt på jobb før jentene drar på skolen og kommet hjem sent på ettermiddagen, men jeg føler egentlig ikke at det ligger spesielt mye anerkjennelse i at “det står respekt av” mitt livsvalg. For dersom det ikke bare er min løsning, eller din løsning, men samfunnets løsning for kvinner, så er det politikk. En kvinnefiendtlig politikk som på ingen måte viser respekt for kvinners innsats, verken på jobb eller hjemme. Det er ikke god politikk at kvinner som har for store belastninger og tar et stort sosialt ansvar, samtidig skal være fattigere enn menn.

Jeg synes også at denne kronikken i aftenposten var god

Vi er oppdratt til å skamme oss

Å kalle kvinner flinke piker er en infantilisering og naivisering som er direkte diskriminerende. Det er et forsøk på å ta fra oss den autoriteten kunnskap og prestasjon ellers gir.

Jeg merker meg også noe annet interessant, som kanskje ikke kan brukes til noe som helst. Men denne høsten slet jeg med halsbetennelsen fra hel..., deretter virusinfeksjon og andre etterdønninger. En uke etter tømming av halsbyll var jeg på legekontoret, og skulle snakke litt løst og fast.

Småfebrilsk satt jeg der, og skulle fortelle hvordan jeg hadde det, da legen spurte om jeg kanskje var utbrent eller deprimert. Nei, jeg er jo sliten av den runden her, men ingen større grunn til å være deprimert. Og hun sirklet stadig innom det temaet, og hvor viktig det var å ta vare på seg selv før man møtte veggen.

Nu vel, jeg kom meg på jobb igjen, og funderte litt videre. Det er godt med omsorg fra legen, men kan det være at det er enkelte diagnoser som letter popper frem når det er en kvinne hos legen? Kan det være at man går til legen med drittvondt i nakken, muskelspenninger, og kommer derfra med en utbrent-diagnose/ deprimert/ sliten? Ja nakken kan selvsagt komme av nettopp det. Men vil min mannlige kollega gå derfra med en nakkesykemelding, selv om hans spenninger skyldes overfylt kalender og alt for mange krav både hjemme og på jobb?

Som sagt er dette bare løse tanker, og igjen ikke noe forklaring på forskjellen mellom kvinner og menns sykemeldinger. Men jeg grublet litt rundt dette, og hva statistikken på diagnoser egentlig forteller oss og ikke minst [B]ikke[/B] forteller.

Den kronikken i Aftenposten var veldig merkelig synes jeg. Der er den jeg har referert til tidligere i tråden. Hva er det egentlig hun prøver å få fram?

rine skrev:

Den kronikken i Aftenposten var veldig merkelig synes jeg. Der er den jeg har referert til tidligere i tråden. Hva er det egentlig hun prøver å få fram?

At vi kanskje bør vokte oss for å bruke "Flink pike" til å forklare et strukturelt problem rundt kvinner og sykemelding. La oss finne ut hvorfor kvinner sykemeldes oftere enn menn (uansett hvor kjip grunnen kanskje kan være) og har et høyere fravær, men den debatten kan fint gjøres uten å degradere damer til piker. Flink pike har noe Margrethe Munthe aktig over seg. Om vi hadde hatt et høyt sykefravær blant menn på min arbeidsplass tror jeg neppe noen ville forklart det med at de var for "snille gutter" som strakk seg for langt.

Candy Darling skrev:

Men blir det riktig å regne relativ forskjell på den måten når basen er forskjellig?

Ja, det tror jeg det blir. Hvis menn hadde 5 % sykefravær og kvinner 10 % sykefravær, så hadde kvinners sykefravær vært dobbelt så høyt, altså 100% høyere.

Hvis man derimot har tall som sier 50 000 sykemeldte menn og 100 000 sykemeldte kvinner, kan man si at det er 100 % flere sykemeldte kvinner enn menn, men dette tallet sier ikke så mye uten å vite totalt antall kvinner og menn.

emm skrev:

At vi kanskje bør vokte oss for å bruke "Flink pike" til å forklare et strukturelt problem rundt kvinner og sykemelding. La oss finne ut hvorfor kvinner sykemeldes oftere enn menn (uansett hvor kjip grunnen kanskje kan være) og har et høyere fravær, men den debatten kan fint gjøres uten å degradere damer til piker. Flink pike har noe Margrethe Munthe aktig over seg. Om vi hadde hatt et høyt sykefravær blant menn på min arbeidsplass tror jeg neppe noen ville forklart det med at de var for "snille gutter" som strakk seg for langt.

Joda, vi kan sikkert bruke et annet uttrykk, men tidligere er det vel kvinner selv som i størst grad har brukt flinkhet som årsak til at de ble utrente, ikke media eller Gutteklubben Grei.
Det jeg blir mest oppgitt over er alle (denne kronikkforfatteren inkludert) som hele tiden skal gjøre kvinner til offer. I samme åndedrag som hun skriver at "vi er f..så flinke" (og det er vi jo, de fleste av oss) skriver hun at "vi blir syke av dårlige sjefer" og "sjefer som legger altfor mye på oss fordi de skal sykle Birken." Hvis min sjef (som faktisk sykler Birken) hadde skuflet sine arbeidsoppgaver over på meg, tror jeg jeg ville foretrukket å si fra framfor å sykmelde meg. Hvorfor klarer vi ikke å si fra? Er det i det hele tatt sant at vi ikke er i stand til å si fra? Jeg synes at personen bak denne kronikken og veldig mange andre som egentlig ønsker å forsvare kvinner, får oss til å framstå som noen oppofrende, stakkarslige vesner som ikke tør å verken sette foten ned eller fortelle hvor skapet skal stå. Det er en rolle jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt, og som provoserer meg utrolig mye mer enn at noen bruker begrepet "flink pike" i media.

Arbeidstilsynet: Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

Kvinners sykefravær er høyere enn menns, og forskjellene har vært økende. Det har utløst fantasifulle teorier om kvinner, og krav om mer forskning. Men det «uforklarlige» lar seg faktisk forklare med de samme faktorene som Statistisk sentralbyrå rutinemessig bruker når de spår kommende års fravær.

Den artikkelen er diskutert tidligere i tråden. 🙂

Zulu: Jepp, og den ble, av enkelte brukere, sett på som tvilsom. Neida. Joda. Neida.

Zulu skrev:

Den artikkelen er diskutert tidligere i tråden. 🙂

Sånn kan det gå når man tydeligvis ikke har lest hele tråden!

Nå får vi vel sjå (dersom statsbudsjettet går gjennom) om det lønner seg å kutte i støtteordninga til uføre.

Zoë skrev:

Arbeidstilsynet: Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

Kvinners sykefravær er høyere enn menns, og forskjellene har vært økende. Det har utløst fantasifulle teorier om kvinner, og krav om mer forskning. Men det «uforklarlige» lar seg faktisk forklare med de samme faktorene som Statistisk sentralbyrå rutinemessig bruker når de spår kommende års fravær.

Linken og sitatet er allerede lagt ut 😉
Eg personlig trur ikkje at alt lar seg forklare av kvinners aukande deltagelse i arbeidslivet sidan forskjellen mellom menn og kvinner også har auka etter år 2000. Ikkje så mykje som på 80- og 90-tallet, men framleis aukande forskjell. Sjølv om andelen kvinner med fulltidsarbeid har auka litt etter år 2000 har andelen kvinner i arbeidslivet vore rimelig konstant.
Og om det skulle vere det som er forklaringa forklarar det kvifor kvinners sjukefravær har auka meir enn for menn, men det forklarar vel ikkje kvifor kvinner sitt sjukefravær ligg over menns fravær når graviditets-relatert fravær er tatt vekk?

Nå går vi jo litt rundt i ring, men denne artikkelen påstår at svangerskapsrelatert fravær forklarer det meste av forskjellen for personer under 40 år, og at den ujevne deltakelsen i yrker med høyere fraværsrisiko forklarer resten?