Unge jenter legger til et mellomnavn

Frost skrev:

Min tidligere nevnte søster synes ekstranavnet er kjempepinlig, og det har ikke vært i bruk etter at hun ble voksen. Navnet står jo i offentlige brev og registre. Vet ikke om det er mulig å fjerne det. Hun fikk beskjed da hun tok det i bruk at det ikke var mulig å gjøre om.

Ser ut som det ikke er noe problem http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Endre-navn/Hvor-ofte-du-kan-endre-navn/

Jeg holdt på å ta det andre fornavnet til (adoptiv)bestemoren min. Det er et spesielt navn som jeg synes er veldig fint. Men det ble ikke til at jeg gjorde det. Jeg tenkte på det lenge, så det ville ikke vært en impulshandling. Men så døde hun for ikke lenge siden og da følte jeg at det ikke ble like riktig. Hun skulle fått vite det og det skulle være min måte å vise henne hvor takknemlig jeg var for at hun behandlet meg på lik linje med alle de andre barnebarna.

Etter denne tråden begynt jeg å tenke litt på hvordan jeg vil reagere om vesla her om noen år begynner å snakke om at hun ikke liker navnet sitt og vil bytte. Hun har to fornavn, mistenker at det andre navnet fase litt ut med årene men vi er veldig bevisst på å bruke begge nå.

På skolen er de også flinke, kanskje mest fordi de er to til i klassen med det første navnet, de blir nå kalt fornavn + første bokstav i etternavn og fornavn + første bokstav I begge etternavnene . Da kjenner jeg jeg er litt glad vi valgte to fornavn. Selv når de andre barna snakker direkte til en av de andre med samme navn brukes bokstavene I etternavnet helt naturlig. "Hei Klara TG" "Hvor skal du Klara B"? Dermed håper jeg begge navnene her blir beholdt og brukt når hun selv blir voksen, men hun må jo gå bestemme det selv.

Jeg selv har endret navne"smak" (går det an å si)? siden mine egne barn ble født. Jeg har fire jenter og de fikk helt vanlige fornavn på den tiden de ble født, moderne, klassiske navn. Mine barn skulle da ikke ha GAMMELDAGSE navn, det skulle jo tatt seg ut! 😱 Hadde de derimot blitt født idag, ville jeg mest sannsynlig hatt det jeg den gangen så på som gammeldagse navn, som Ingeborg, Astrid, Kari og Solveig eller noe sånt. Jeg har forelsket meg i navnet Solveig nå i de senere år og ønsker meg et barnebarn med det navnet.

Rabbit skrev:

Jeg selv har endret navne"smak" (går det an å si)? siden mine egne barn ble født. Jeg har fire jenter og de fikk helt vanlige fornavn på den tiden de ble født, moderne, klassiske navn. Mine barn skulle da ikke ha GAMMELDAGSE navn, det skulle jo tatt seg ut! 😱 Hadde de derimot blitt født idag, ville jeg mest sannsynlig hatt det jeg den gangen så på som gammeldagse navn, som Ingeborg, Astrid, Kari og Solveig eller noe sånt. Jeg har forelsket meg i navnet Solveig nå i de senere år og ønsker meg et barnebarn med det navnet.

Selv om navnesmaken min er nokså stabil, så blir også jeg påvirket av trendene. Navn jeg synes er vakre i dag, likte jeg ikke for 10 og 20 år siden. Noen av dem, altså.

Derfor er jeg veldig glad for at jeg valgte navn som holder seg ganske klassiske over lang tid.

Solveig er nydelig, btw.

Lillebror snakker stadig om å bytte navn, han har fått beskjed om at han må vente til han blir 18,men da får han gjøre som han vil.

Matilda skrev:

Barna mine har gammel gubbe-navn, i følge kollega av mannen, mens den doktoren som sørget for at det ikke blir flere av dem syntes de var fine. "Og vi sier ikke det til alle, altså."

Synes ikke det var mye gubbe over dem.

Hyacinth skrev:

Synes ikke det var mye gubbe over dem.

Nei, ikke jeg heller. Skjønt, mellomste er oppkalt etter tippoldefaren min.

Jeg har aldri, noensinne, selv nå, likt navnet mitt, men nå, etter 46 år er det så innarbeida, at det hadde vært for pes å begynne å bytte det. Skulle jeg bytta det, hadde jeg endra en bokstav, fra en I til en N, og vips, så hadde navnet blitt et som var høyt oppe på list over hva vi evt hadde valgt om vi hadde fått ei jente.

Da jeg var jentunge, drømte jeg om å hete Therés.

Forresten, mannen min har ei søster som er født i 1973. Søsteren har to fornavn, begge veldig vanlige. For endel år siden, kom jeg over endel tegninger og brev hjemme hos svigers, disse hadde søsteren til mannen min lagd da hun var rundt 8-9 år gammel, altså på tidlig 80-tall. Disse var underskrevet med "Anne Mette Marielle".

Jeg nevnte dette for mannen min: "jøss, jeg visste ikke at søsteren din har tre navn, jeg trodde hun bare hadde to?"

Da flira gubben godt. Marielle var et navn søsteren hadde lagt til sjøl på den tiden, for hun syntes det var så inderlig vakkert.

Mor min, født i 1936, hatet navnet sitt hele livet, hun hatet det så til se grader at hun nedla oppkallingsforbud. Lenge i barndommen, altså på 40-tallet, insisterte hun på å bli tiltalt som Turid i stedet.

Det er nok ikke er så nytt fenomen at unger drømmer om er annet navn enn hva de har fått tildelt - nå er det nok bare enklere å endre der etter egen vilje, og mer synlig, siden "alle" har et liv på sosiale medier.

Jeg har helt sikkert sagt det før, men siden så mange feilstavet etternavnet mitt, og foreldrene mine alltid dermed presiserte det, trodde jeg alvorlig at jeg het det to første bokstavene (men ordlydene) i etternavnet som mellomnavn. Altså typen Candy Dea Darling.

Jeg trodde jeg het Appelsin som etternavn da jeg var rundt tre. Ok, det har like mange stavelser som etternavnet mitt, men der stopper da også all likhet.

Divine skrev:

Jeg trodde jeg het Appelsin som etternavn da jeg var rundt tre. Ok, det har like mange stavelser som etternavnet mitt, men der stopper da også all likhet.

Appelsin var da et ganske søtt navn. Du burde ta det som mellomnavn.

Hyacinth skrev:

Appelsin var da et ganske søtt navn. Du burde ta det som mellomnavn.

Nehei!

Jeg har to fornavn. Foreldrene mine brukte begge navnene på meg da jeg vokste opp, nå bruker jeg bare det første. Og så har jeg tatt mannens etternavn som mellomnavn da vi giftet oss. Han tok mitt etternavn og beholdt sitt som mellomnavn. Jeg er glad i navnet mitt, men da jeg var liten var jeg ikke så begeistret for det. Det første fornavnet mitt har en spesiell betydning med henblikk på da jeg ble født, og mitt andre fornavn er oppkalling etter verdens aller fineste bestemor.

Men å ta seg nye ekstranavn? Det er litt kleint, syns jeg. I hvert fall hvis det er andre fornavn som ikke blir brukt. Å skifte et navn man hater ut med et annet, er greit.

Jeg kommer antakelig til å gråte blod om noen av jentene mine vil bytte ut navnene sine. Jeg kan fremdeles bli helt euforisk over spesielt navnet til eldstemann, men jeg er særs fornøyd med navnet på begge barna mine.
Jeg har gitt de dobbeltnavn da, så jeg vil tro at trangen til å legge til enda et navn ikke er så stor..

Det var en venninnegjeng på skolen som alle la til et navn når vi var i 16-års alderen. Jeg er veldig glad jeg ikke heiv meg med på den (og hadde vel heller aldri fått foreldrene mine sin signatur.)

Jeg er lite glad i fornavnet mitt. Har et gammeldags navn som vel egentlig har blitt in igjen. Er oppkalt etter mormoren min. Hun het også Hansine + enda et navn, så kanskje godt det ikke ble det. Dessuten heter mannen her Hans så det hadde tatt seg ut.

Jeg har byttet etternavn to ganger så burde turt å bytte fornavn også. Nå gidder jeg ikke.

Nå ble jeg nysgjerrig på alle navnene dere ikke nevner.

Candy Darling skrev:

Jeg ville jo foretrukket et navnetillegg fremfor f.eks. en stor tattis, hvis jeg fryktet at det var litt HGL og lite gjennomtenkt?

Ikke sant?! Det er mye lettere å gjøre noe med et navn valgt i ungdommelig overmot og i et anfall av "finne seg sjæl"-iver enn en tatovering valgt i samme modus.

Hva betyr HGL?

Maverick skrev:

Hva betyr HGL?

"Happy-go-lucky", I presume?