Er det uhøflig å være ærlig?

Jeg lurer på det samme som Safran.

Jeg kunne ha sittet på en plass jeg egentlig ikke ville ha fordi jeg bare bestilte en. Dvs jeg hadde ikke brydd meg fletta om bytting osv. Det kan hende det er en del som er som meg da.... de bestiller uten å tenke overhodet.

safran skrev:

La meg spørre deg, Myrsnipa: Har du et helseproblem som gjør at du må ta spesielle hensyn eller ofte forklare deg for andre?

Nå heter ikke jeg Myrsnipa heller men.... - Kjært barn, mange osv....

Jeg har ikke noe problem med å forstå at noen kan ha det, men jeg tror det er like mange som syntes det er helt greit å gi en kort oppklaring uten å brette ut sjela si helt.

Bør man føle seg dum eller noe ved å si sånt? Er det så tabu?

Joika skrev:

Nå heter ikke jeg Myrsnipa heller men.... - Kjært barn, mange osv....

Jeg har ikke noe problem med å forstå at noen kan ha det, men jeg tror det er like mange som syntes det er helt greit å gi en kort oppklaring uten å brette ut sjela si helt.

Bør man føle seg dum eller noe ved å si sånt? Er det så tabu?

Jeg skjønte ikke hvordan det var et svar på mitt spørsmål? Har du et helseproblem som gjør at du i mange situasjoner må forklare deg eller rettferdiggjøre valgene dine?

safran skrev:

La meg spørre deg, Myrsnipa: Har du et helseproblem som gjør at du må ta spesielle hensyn eller ofte forklare deg for andre?

Jeg stiller deg samme spørsmål som over.

Ja det har jeg faktisk. Jeg har et alvorlig hørselstap (bruker høreapparater på begge ører) og må stadig vekk forklare dette til folk både i telefon og ellers for å få dem til å snakke tydelig uten noe foran munnen osv. Har ikke noe problem med det. Hva er problemet med å si at du har et helseproblem da? Er ikke snakk om å brette ut sjela eller fortelle sine innerste hemmeligheter.

Wix skrev:

Ja det har jeg faktisk. Jeg har et alvorlig hørselstap (bruker høreapparater på begge ører) og må stadig vekk forklare dette til folk både i telefon og ellers for å få dem til å snakke tydelig uten noe foran munnen osv. Har ikke noe problem med det. Hva er problemet med å si at du har et helseproblem da? Er ikke snakk om å brette ut sjela eller fortelle sine innerste hemmeligheter.

Med all respekt å melde, et hørselstap er et "godkjent" og lett forståelig helseproblem. Fint at det ikke oppleves som en belastning å måtte foklare deg, men for enkelte kan det faktisk føles som en krenkelse hele tiden å måtte forklare rundt usynlige handicap. Derfor er det ikke "bare" å si sånn og sånn.

Wix skrev:

Ja det har jeg faktisk. Jeg har et alvorlig hørselstap (bruker høreapparater på begge ører) og må stadig vekk forklare dette til folk både i telefon og ellers for å få dem til å snakke tydelig uten noe foran munnen osv. Har ikke noe problem med det. Hva er problemet med å si at du har et helseproblem da? Er ikke snakk om å brette ut sjela eller fortelle sine innerste hemmeligheter.

Jeg synes det er ubehagelig å fortelle fremmede mennesker om mitt til tider store handicap da det er på et nivå som gjør at det er stigmatiserende i det offentlige rom. Det å måtte bli flyttet i hui og hast på et fly, det at det blir påkallet lege over intercom, det at man sitter på oksygen med masse mennesker rundt seg som glaner, det å måtte i enhver situasjon vurdere forsvarligheten av det man gjør og av hvor man er. Jeg kan for eksempel ikke reise alene på lenger fjellturer, for meg er det et stort handicap. Det gjør at jeg ikke kan forstå hvorfor jeg skal være nødt til å brette dette ut til fremmede når de sitter i mitt sete og ikke vil flytte seg.

Skvetten skrev:

Så mitt spørsmål blir som følger: Er det ikke lov til å si at man faktisk har noe i mot det, dersom man har det og følgelig ikke bytte sete?

Spørsmål numme to blir da: Er det enklere å forstå et nei om man får en grunn?

Kjenner etter hva jeg hadde følt selv om jeg satt der og snakket med noen fra min familie.

1. Du kommer på og ber om ditt sete. Vanligvis spiller det ingen rolle for folk hvor de sitter, og vanligvis kan man greit bytte på ting. Siden det faktisk spiller litt rolle for meg hvor jeg sitter (det hadde vært kjekt å kunne snakke med familien), så sier jeg dette.
2. Vanligvis har ikke folk tungtveiende helseårsaker til å sitte langs midtgang eller ved vindu på toget. (Barnevogn, rullestol, et.c. regnes da ikke med her). For mange handler det om hva man liker/foretrekker, eller at det er praktisk på en eller annen måte.
3. Svarer du da "nei, du vil ikke bytte", uten å gi en forklaring som overgår min forklaring, så vil du kunne bli oppfattet uhøflig av meg, da jeg knytter mine forventninger om bytte til uskrevne regler om hvordan man ter seg på et tog. Hadde du omså sagt at det var svært viktig for deg og sett alvorlig på meg, så hadde jeg nok forstått at det lå noe mer bak. Du hadde ikke trengt å blafre med journalen, liksom.
4. Hvorfor skal du bry deg om meg? Nei hvorfor skal man bry seg om hva andre mener i det hele tatt? Enten kan man gjøre det, eller så gjør man det ikke. Høflighet er ikke knyttet til hva man har rett til som menneske, men hva man gjør for at andre skal føle seg vel og respektert.
5. Siden jeg nå sitter plassert ved vinduet og ikke har noen å snakke med, så tar jeg opp matpaken og begynner å spise og smatte.

Electronica skrev:

Kjenner etter hva jeg hadde følt selv om jeg satt der og snakket med noen fra min familie.

1. Du kommer på og ber om ditt sete. Vanligvis spiller det ingen rolle for folk hvor de sitter, og vanligvis kan man greit bytte på ting. Siden det faktisk spiller litt rolle for meg hvor jeg sitter (det hadde vært kjekt å kunne snakke med familien), så sier jeg dette.
2. Vanligvis har ikke folk tungtveiende helseårsaker til å sitte langs midtgang eller ved vindu på toget. (Barnevogn, rullestol, et.c. regnes da ikke med her). For mange handler det om hva man liker/foretrekker, eller at det er praktisk på en eller annen måte.
3. Svarer du da "nei, du vil ikke bytte", uten å gi en forklaring som overgår min forklaring, så vil du kunne bli oppfattet uhøflig av meg, da jeg knytter mine forventninger om bytte til uskrevne regler om hvordan man ter seg på et tog. Hadde du omså sagt at det var svært viktig for deg og sett alvorlig på meg, så hadde jeg nok forstått at det lå noe mer bak. Du hadde ikke trengt å blafre med journalen, liksom.
4. Hvorfor skal du bry deg om meg? Nei hvorfor skal man bry seg om hva andre mener i det hele tatt? Enten kan man gjøre det, eller så gjør man det ikke. Høflighet er ikke knyttet til hva man har rett til som menneske, men hva man gjør for at andre skal føle seg vel og respektert.
5. Siden jeg nå sitter plassert ved vinduet og ikke har noen å snakke med, så tar jeg opp matpaken og begynner å spise og smatte.

Du glemte helt at den uhøflige som sa nei, ba om nytt sete til seg selv, og du fikk flytte tilbake på mitt sete. Da sa du ikke takk, selv om du da overhørte samtalen med konduktøren hvor jeg nevnte at det var meget viktig for meg å sitte ytterst på grunn av min helsetilstand. Da satt du med ørene på stilk, nysgjerrig som bare pokker for hva kunne dette være for noe kjekt. Før du atter en gang inntok mitt sete og når jeg senere gikk forbi valgte du å snøfte.

Electronica skrev:

1. Siden jeg nå sitter plassert ved vinduet og ikke har noen å snakke med, så tar jeg opp matpaken og begynner å spise og smatte.

Skvetten skrev:

Du glemte helt at den uhøflige som sa nei, ba om nytt sete til seg selv, og du fikk flytte tilbake på mitt sete. Da sa du ikke takk, selv om du da overhørte samtalen med konduktøren hvor jeg nevnte at det var meget viktig for meg å sitte ytterst på grunn av min helsetilstand. Da satt du med ørene på stilk, nysgjerrig som bare pokker for hva kunne dette være for noe kjekt. Før du atter en gang inntok mitt sete og når jeg senere gikk forbi valgte du å snøfte.

Det var ikke meg. 😉

Electronica skrev:

Det var ikke meg. 😉

Er du sikker på at du ikke en en kvinne på noen og femti? 😉

Svart slik ut fra din jeg-form, for den delen av historien er ikke svart på til tross for at du smatter på svett gulost ved vinduet ditt.

Jeg bare så for meg situasjonen og hvordan jeg hadde reagert og hvorfor.

Skvetten skrev:

Du glemte helt at den uhøflige som sa nei, ba om nytt sete til seg selv, og du fikk flytte tilbake på mitt sete. Da sa du ikke takk, selv om du da overhørte samtalen med konduktøren hvor jeg nevnte at det var meget viktig for meg å sitte ytterst på grunn av min helsetilstand. Da satt du med ørene på stilk, nysgjerrig som bare pokker for hva kunne dette være for noe kjekt. Før du atter en gang inntok mitt sete og når jeg senere gikk forbi valgte du å snøfte.

Kanskje damen ble så flau når hun overhørte samtalen med konduktøren og da fikk høre at det var av helseårsaker, som gjorde at hun ikke sa takk? Kanskje hun da hadde mest lyst å grave seg ned og ikke hadde lyst å se deg igjen, når hun forsto at hun kanskje hadde gjort noe dumt? Ikke vet jeg.
Men jeg er enig i at hun burde i det minste si takk.

Men du har helt glemt at du faktisk ville fått et sete, hva ville reaksjonen på det vært? For det er en del av det som er skrevet i begynnelsen av tråden.

Jeg føler igjen behov for å forsvare Skvetten i denne tråden. Jeg er ikke enig i Electronica sin historie. Har man fast plass, så har man fast plass. Da synes jeg for det første at man ikke bare skal ta andres sete UTEN å spørre om det er ok først. Når vedkommende som har den faste plassen sier nei, skal man akseptere det. Man trenger ikke å forklare hvorfor. Hvis vedkommende hadde sagt ja, skal man si fint takk. Når skvetten var så hyggelig at hun allikevel ga opp setet sitt, skal man i det minste da vise alminnelig høflighet og si takk. Snøfting etterpå, hvor gammel var det dette barnet var - 5 år? Når denne passasjeren bare tok setet uten å spørre om det var ok, så har hun allerede vært litt småfrekk synes jeg og bare det gjør at hun i hvert fall ikke trenger noen forklaring på hvorfor.

Fast plass er fast plass, enkelt og greit.

Elise skrev:

Er jeg den eneste som synes det er mest stas med vindusplass i fly, forresten?

Jeg sitter alltid ved vinduet, nyskjerrig av natur og må se hva som skjer utenfor.

safran skrev:

La meg spørre deg, Myrsnipa: Har du et helseproblem som gjør at du må ta spesielle hensyn eller ofte forklare deg for andre?

Jeg stiller deg samme spørsmål som over.

Nei.

Men jeg er en nokså åpen person og sliter med å forestille meg at jeg ikke kunne sagt dette uten å føle at jeg brettet ut sjela mi.

Jeg kunne sikkert funnet på og sagt at jeg hadde et helseproblem uten å ha det, bare for å ha en "grunn" til å beholde setet mitt.

Når det er sagt, man MÅ selvsagt ikke si at det er pga et helseproblem, men man kan faktisk svare på en ordentlig måte, noe jeg ikke leste ut av HI. Men så er jeg faktisk opptatt av å ikke bli oppfattet som tverr, vrang, sur eller uhøflig da. Det kan jo være min neste arbeidsgiver jeg snakker med.

Det at man på tog prøver seg på et annet sete for å se om det kommer noen, er i og for seg ganske vanlig. Det er ikke sjelden at det er ledige seter, og det er ikke mulig å se forskjell på de bortbestilte og de ledige. Men hun burde ikke tatt som en selvfølge at det gikk greit å bytte, og bør akseptere et nei. Jeg tror i en sånn situasjon at jeg ville oppfattet Skvetten som litt stivbeint og rar fordi hun bare sa kontant nei uten noen forklaring eller høflighetsfraser, men flyttet meg uten å mukke, det skulle bare mangle. Og så tatt kontakt med konduktøren ved første anledning for å spørre om han visste om noen muligheter.