Fortnite

Jeg er enig med Simone her. Det er skyting, men ikke verre enn skytingen i Ratchet & Clank (anbefalt aldersgrense 7 år) som jeg tror de fleste foreldre ikke hadde tenkt over inneholder skyting med stadig tyngre våpen alt etter som spillet utvikler seg.
Det som _er_ noe å tenke over med Fortnite er det enorme presset til å foreta kjøp i spillet for å bli oppgradert med skins og danser som er kule.

Så ja, her får 9-åringen lov å spille. Kommer det kompiser på besøk som vi vet ikke får spille så spilles det selvsagt ikke.

Her må jeg bare innrømme at jeg har latt meg «lure» av argumentet «jeg blåser i skytinga, mamma, jeg vil bare være sosial med vennene mine!». Slik jeg kjenner ungen, er det sant også. Og nå når vi er til fjells på tredje dagen, savner han den sosiale siden ved spillet sårt, faktisk. Han var vel nesten 10 da jeg ga etter.

Det hender han bruker penger på spill, men veldig sjelden Fortnite.

Bluen skrev:

Her må jeg bare innrømme at jeg har latt meg «lure» av argumentet «jeg blåser i skytinga, mamma, jeg vil bare være sosial med vennene mine!». Slik jeg kjenner ungen, er det sant også. Og nå når vi er til fjells på tredje dagen, savner han den sosiale siden ved spillet sårt, faktisk. Han var vel nesten 10 da jeg ga etter.

Vi har også vært på fjellet, fem dager uten spill, med tre jenter. Han har kost seg og vært på ski. Det han savnet mest var nok Nickelodeon på tv.

Jeg virkelig HATER!! Fortnite.
Tiåringen (4køasse) her har spilt siden litt før jul. Og ja han koser seg. Han er sosial. Han har til og med spilt med Prinsen (har verifisert at det er sant).
Men det er et helvetes styr. Han er umulig å snakke med mens det står på. De har stygg munnbruk. De snakker dritt om hverandres utstyr. De blokkerer og utestenger over en lav sko og jeg har brukt så utrolig mye tid på å trøste, snakke, forklare, snakke med andre foreldre, roe en hysterisk gutt, sette grenser og få ufattelige mengder med kjeft tilbake. Nå har heldigvis nyhetsveriden gått litt over og han er noe mer rasjonell. Dog har nok ikke dette noe med selve spillet å gjøre altså. Jeg har vært med å spilt litt og det er greit nok.
Han har fått bruke noen kroner ( ca 800kr) som har vært bursdagsgaver ment for den bruken.

Min 4. klassing får ikkje spele. Han godtok det såpass fort at eg trur det var meir at andre gjorde det, enn at han eigentleg ville det så veldig sjølv som var grunnen til at han spurte. Når han og kompisene speler her går det i Minecraft, FIFA og Sims. Ganske fasinerande å høyre på 9-10 år gamle gutar som jublar når dei får ein baby på spelet. 🙂

Floksa skrev:

Jeg virkelig HATER!! Fortnite.
Tiåringen (4køasse) her har spilt siden litt før jul. Og ja han koser seg. Han er sosial. Han har til og med spilt med Prinsen (har verifisert at det er sant).
Men det er et helvetes styr. Han er umulig å snakke med mens det står på. De har stygg munnbruk. De snakker dritt om hverandres utstyr. De blokkerer og utestenger over en lav sko og jeg har brukt så utrolig mye tid på å trøste, snakke, forklare, snakke med andre foreldre, roe en hysterisk gutt, sette grenser og få ufattelige mengder med kjeft tilbake. Nå har heldigvis nyhetsveriden gått litt over og han er noe mer rasjonell. Dog har nok ikke dette noe med selve spillet å gjøre altså. Jeg har vært med å spilt litt og det er greit nok.
Han har fått bruke noen kroner ( ca 800kr) som har vært bursdagsgaver ment for den bruken.

Det høres jo ut til at denne gjengen ikke er gamle nok til dette spillet enda, og hvis vi hadde sett sånn atferd så ville vi nok kanskje kuttet det ut for en stund. Knerten (11 år) spiller også, men utover et og annet frustrasjonsutbrudd og at de tidvis snakker høyt (altså med høy stemme), så har jeg sett lite til det du beskriver. Eller ... han forsøkte å spille med nabogutta, men de ville ikke følge reglene som de var blitt enige om, så da bestemte knerten seg for at han ikke ville spille mer med dem. Det tenker jeg må være greit nok.

Knerten har ikke fått lov til å bruke penger i spill. Men nå er han over på FIFA, og der har han fått kjøpe noen FIFA-points. Selv om jeg har bestemt meg for at jeg synes Fortnite er greit nok, så synes jeg FIFA er hakket greiere.

Tjorven skrev:

Det høres jo ut til at denne gjengen ikke er gamle nok til dette spillet enda, og hvis vi hadde sett sånn atferd så ville vi nok kanskje kuttet det ut for en stund. Knerten (11 år) spiller også, men utover et og annet frustrasjonsutbrudd og at de tidvis snakker høyt (altså med høy stemme), så har jeg sett lite til det du beskriver. Eller ... han forsøkte å spille med nabogutta, men de ville ikke følge reglene som de var blitt enige om, så da bestemte knerten seg for at han ikke ville spille mer med dem. Det tenker jeg må være greit nok.

Knerten har ikke fått lov til å bruke penger i spill. Men nå er han over på FIFA, og der har han fått kjøpe noen FIFA-points. Selv om jeg har bestemt meg for at jeg synes Fortnite er greit nok, så synes jeg FIFA er hakket greiere.

Det var nære på at vi avsluttet hele greia ja.
Men det har vært MYE læring for både han og meg i dette så på sitt vis har det vært nyttig. Og de har det utrolig moro når det glir smooth.
Nå har det roet seg og de spiller på en god måte, med grei språkbruk og følelsene er ikke så utenpå.

millact skrev:

Vi har også vært på fjellet, fem dager uten spill, med tre jenter. Han har kost seg og vært på ski. Det han savnet mest var nok Nickelodeon på tv.

Litt av problemet her er at han har en skade i beinet som gjør at han så vidt greier å gå litt langrenn, men ikke tør prøve slalåm, som han egentlig elsker. Da blir ikke fjellturen helt det samme. Skjønner at han savner vennene sine.

Jeg kjenner meg ellers ikke igjen i Floksas beskrivelse.

Floksa skrev:

Det var nære på at vi avsluttet hele greia ja.
Men det har vært MYE læring for både han og meg i dette så på sitt vis har det vært nyttig. Og de har det utrolig moro når det glir smooth.
Nå har det roet seg og de spiller på en god måte, med grei språkbruk og følelsene er ikke så utenpå.

Godt å høre. Det er jo greit når det er litt sosial læring i det også, men det fordrer at man som forelder anstrenger seg litt mer.

5. klassingen min fikk lov til å begynne å spille sent i høst. Den satt langt inne hos meg, men han hadde det ikke bra med vennene sine og de andre guttene i klassen spilte mye fortnite sammen. Da jeg ga etter fikk jeg en ny gutt i hus. Han er ikke lenger med de gamle " vennene", men har fått mange nye venner i klassen og jeg har fått en glad og fornøyd gutt i hus.

For et par uker siden merket jeg at ungen begynte å høres mer irritert og sinna ut mot de han spilte med, mye kjefting når de gjorde feil osv. Gutten selv sier at alle prater sånn, men vi hadde en prat om det og han fikk beskjed om at sånn oppførsel tolererer ikke vi og hvis han vil fortsette å spille så får han ikke lov til å rope og kjefte på de andre. Siden har det gått veldig fint.

Jeg er veldig glad for at jeg sa ja pga at gutten min har fått en helt ny vennegjeng som er veldig positiv for han. En av de andre guttene i den gjengen fikk heller ikke lov til å spille fortnite, men når foreldrene til slutt ga etter der så fikk de også en helt ny gutt i hus.

En skal ikke undervurdere det sosiale i spillverdenen og noen ganger kan det være riktig å gå imot sine egne prinsipper.

Tjorven skrev:

Godt å høre. Det er jo greit når det er litt sosial læring i det også, men det fordrer at man som forelder anstrenger seg litt mer.

Ja, det var krevende en stund. MEn jeg tror ikke egnetlig det var selve spillet som var problemet. Men det var hans første møte med et skikkelig komersiellt spill og en ukultur i selve kompisgjengen.
For da vi vikk røska opp i det, ble det bra.

Min 3. klassing spiller og for meg er det helt uproblematisk. Han spiller på xbox i stua og det er alltid en voksen i samme rom. Får meg veier argumenter om at han blir utenfor veldig, veldig tungt, men jeg synes heller ikke at Fortnite er for grafisk eller realistisk. Det er vold og dyster stemning på Minecraft også, som mannen og kiden spiller sammen.

Det Floksa beskriver er jo sånt som kan oppstå uansett hva slags spill de spiller, uansett aldersgrense på spillet. Det har ikke vært mye sånt, men guttungen (11) snakker om at et par av kompisene blir sure og utrivelige når de spiller. Også det har mindre med selve spillet å gjøre, og mer med personligheten til de det gjelder, og ville vært det samme uansett nettbasert spill.

Her spiller alle tre ungene (13, 11 og 11) fortnite, men guttungen, som har spilt det mest, har begynt å gå lei. Nå spiller han og kompisene oftere andre spill, de har gått litt tilbake til Overwatch, og spiller ellers Gang beast og Roblox. Gang beast er jo også voldelig, men veldig overdrevent, tegneserieaktig og morsomt. Det blir mer på nivå med volden i Tom & Jerry og har vel også anbefalt aldersgrense 7 år. Roblox minner mer om Minecraft, de har spilt det innimellom, og nå ble det plutselig gøy da de oppdaget en extension hvor de kunne bygge egen fornøyelsespark.

Ellers er jeg litt interessert i å høre begrunnelsen for hvorfor dere som er mest motstandere ikke ønsker at barnet skal spille fortnite. Jeg mener ikke som i "fordi det er et skytespill" eller "fordi aldersgrensen er der for en grunn", men helt konkret, hva tenker dere ville være de(n) negative konsekvensen(e) av å la barnet spille fortnite? Og det er ikke et retorisk spørsmål altså, jeg lurer. At de får et mer blasert forhold til vold? Får en mer aggressiv adferd? At de blir skremt og får mareritt? Blir avhengige av spillet? Andre ting? Jeg tenker at det i alle fall er verdt å veie disse negative konsekvensene opp mot det å være utenfor sosialt, for et barn som har få venner. Det er særlig når jeg hører om tilfeller som trøtt snakker om at jeg tenker at man bør ha svært sterke og velbegrunnede argumenter for å nekte barnet å spille. Da holder det ikke at man får en uggen følelse fordi det er et skytespill, man må vite hvorfor skytespill er mer skadelig enn å føle seg utenfor, eller å ha uheldige sosiale relasjoner, hvis det er alternativene man har å velge mellom. Det blir en annen problemstilling enn å la barnet være en av de første som får spille, og dermed initiere et press blant de andre, noe jeg synes er en svært god grunn til å la være. Men ulike barn reagerer ulikt på ting så det vil kanskje være ulike argumenter for forskjellige barn.

Jeg skjønner godt hvorfor Taien spør, hvis barnet ikke har mange venner og har vanskelig for å få seg nye, særlig når en professor på området ikke er udelt negativt til spillet heller. Hos meg veier det sosiale veldig tungt. Mange ting har jeg ingen problemer med å si nei til selv om vennene får lov, men da har jeg mer konkrete grunner til det. De to yngste får ikke lov til å bade uten voksne (utenom i svømmehallen), fordi de ikke er flinke nok svømmere. Konsekvensen er klar: De kan drukne. De får ikke se en bestemt film, fordi jeg vet at det vil prege dem lenge etterpå, de vil få problemer med å sove om kvelden etc. Altså klare konsekvenser. Fortnite ... akkurat her har jeg vurdert de negative konsekvensene ved ikke å få spille som sterkere enn de spillet medfører, for mine barn. Selvsagt med mulighet for å justere grensene etter hvert, hvis det skulle åpenbare seg noen konsekvenser jeg ikke hadde forutsett.

Jeg synes det er vanskelig å manøvrere og å gi råd innenfor sosiale media og spillverdenen for ungene våre. Mellomste har fått spille Fortnite siden en gang i høst, går i 5. klasse og har akkurat fylt 11. Noen av vennene får lov å spille, andre får ikke lov. Vi snakker mye om at det ikke skal bli vanskelig for de som ikke får lov - og at det er viktig å være inkluderende med alle, uansett hva de interesserer seg for eller får lov til å drive med.

Det er mye mer komplisert å lage regler for barn nr. 2 og 3 som har eldre søsken som holder på med ulike typer spill og filmer, enn med førstemann som ikke hadde lignende trykk hjemme.

En venn av mellomste får ikke spille Fortnite hjemme på egen skjerm, men får lov å være med når vennene spiller. Dette er begrunnet med frykt for chatting med fremmede. Denne vennen er også eldst av sine søsken. Uten at jeg tør påstå at det har en sammenheng med restriksjonene.

Fortnite er nettopp en sosial arena, og ikke nødvendigvis en arena som yngre gutter takler like godt. Floksa gir jo et godt eksempel på det. Å kunne oppføre seg, også i et spill, er også en del av sosial modenhet. Å slippe yngre barn løs på en arena, uansett hvor, som de ikke er modne for, det viser ofte igjen på andre arenaer også. På fotballaget yngste gikk på (de blir altså 9 i år), så var det et fascinerende sammenfall mellom guttene med mest aggressiv oppførsel og stygg munnbruk, og Fortnite-spilling. Det kan selvsagt være tilfeldig, men påfallende nok til at jeg er skeptisk. Når eldstemann spiller har vi derimot vært fascinert av den gode stemningen, det er mye fnising og skravling. Og sånn sett anser vi det som en verdifull og givende sosial arena for ham. Men han er også hele fem år eldre.

I tillegg ser vi at Fortnite er oppslukende på et helt annet nivå enn andre spill vi har hatt i hus. Det gjør grensesettingen mer utfordrende, og sånn sett er jeg nok bare lite villig til å gjøre ting vanskeligere for oss enn nødvendig. Foreløpig er ikke minsten gammel nok til å spille, og det er gangbart argument her i huset.

Jeg ser helt klart fordeler med Fortnite, men ingen så tungtveiende at jeg lar 8-9-åringen få spille.

tink skrev:

Det er mye mer komplisert å lage regler for barn nr. 2 og 3 som har eldre søsken som holder på med ulike typer spill og filmer, enn med førstemann som ikke hadde lignende trykk hjemme.

Jeg synes faktisk ikke det er vanskeligere med minsten. Han ser jo nettopp det at det er regler og restriksjoner for eldstemann også. Med eldstemann måtte vi jo navigere ukjent farvann hele tiden, og han var i tillegg påfallende teknologisk kapabel for alderen.

10,5 åringen fikk omsider tillatelse til å spille denne uken. Vi har holdt igjen av flere grunner. En er aldersgrensen. Både det at han har vært for ung, at det er greit å ha noe å se fram til, men også for å ikke legge et ekstra press på resten av alderstrinnet. En annen grunn er at han allerede spiller mye, og at han er en type som lett blir "sugd inn". Til slutt så er det høyst relevant at han har en yngre bror (8), og ettersom PS4 står i kjellerstua vil det være naivt å tenke at vi kan skjerme han.

Nå har vi revurdert (ca 1 år etter første gang det kom opp), og bestemt at vi tenker det er greit. Han er et år eldre, de fleste i klassen spiller og jeg ser at Fortnite ikke er verre enn en del andre ting de ser på/spiller. Vi har snakket mye om spilletid, om kjøp i spillet og den sosiale biten. Lillebror er også informert om at selv om vi har Fortnite, betyr ikke det at han automatisk har fri tilgang.
For meg personlig, veier det sosiale svært tungt. Han er en gutt med gode venner, men som allikevel lett faller utenfor av ulike årsaker. Som My, har vi også vurdert at de negative konsekvensene ikke er sterkere enn de positive. Så får vi se hvordan det utvikler seg.

Hovedgrunnen til at Fortnite har 12-års grense er jo online delen, ikke grafikken eller skytingen. Og det er jo her utfordringene ligger. Slike ting som Floksa beskriver. Utestenging, språkbruk etc. 12-åringen her spiller og har spilt i ett par år nå, og stort sett så går dette her greit, men noen ganger så kreves det at en voksen stepper inn og tar en liten prat. Og slik er det jo i virkelig verden også, så tenker ikke at dette er noe annerledes enn det.
Jeg syns også som tink at det er vanskelig å overholde reglene for 8-åringen som da gjerne ser på at storebroren spiller. Så ja, han får spille Fortnite han også. Men han er veldig klar på hvilke regler som gjelder for den sosiale biten, og er flink til å rapportere til meg eller faren hvis det er noe tull. Det har hendt et par ganger at han har spilt med broren og kompisene hans, og at han da føler seg urettferdig behandlet, slik er det utenfor spillverden også. Er man liten og ønsker å henge med de store, så må man noen ganger finne seg i at de store bestemmer reglene.

Min 10,5 åring har helt selv sagt at han er jo for ung, det er 12 års aldersgrense, og er mer sjokkert over at andre i klassen har spilt et år eller mer.

Det sosiale aspektet ved det er absolutt en grunn til at jeg har vurdert det som noe jeg under de rette forutsetningene kunne godkjent før han fyller 12, men han har ikke lyst så da er det greit. Vi er i prosessen med å muligens gjøre minecraft sosialt da, han har til nå måttet ha med seg nettbrettet på besøk til noen for å spille i samme verden med dem, så det er da en start på sosialt spill i det små.
Det er en verden å bli kjent med både for foreldre og barn