Siri møter egne fordommer - rasisme

Romfolket har dessverre en århundrelang kulturhistorie som har overlevd på kortsiktig vinningskriminalitet i etablerte kulturer som de til enhver tid har oppholdt seg i. Med påfølgende jaging og fordømmelse av de etablerte i områdene. For at de skal kunne gå i en slik tilværelse med hevet hode har man måtte leve med løgn og uærlighet som del av kulturen, og sterk indre justis. Og oppbrudd og reise har vært livsnødvendig. Det er et av menneskehetens tristeste kapitler, dessverre, sammen med Holocaust. Som tusener av Romfolket også dessverre ble ofre for.

Jeg vil summere:
Det at man forstår hvorfor er viktig og ikke det samme som at man aksepterer at.

Men altså. Går man rundt og irriterer seg over våkne barn og matlukt, altså?

smilefjes skrev:

Jeg vil summere:
Det at man forstår hvorfor er viktig og ikke det samme som at man aksepterer at.

Jepp. Og i det ligger selvsagt at folk må ta ansvar sjæl også. Men hvordan det skal gjøres finner man best ut hvis man forstår først. Det er min mening i allefall.
Men jeg elsker matlukt, da.

alfaCharlie skrev:

Men altså. Går man rundt og irriterer seg over våkne barn og matlukt, altså?

Jeg gjør ikke det. Med unntak av en eldre dame som kokte fårikål i uker av gangen. Antagelig samme gryte også. Og den var laget på gamle grinebitersauer istedenfor lammekjøtt.

Men etter en del år så er det min erfaring at barnebråk i full styrke fra en svær lekeplass til sånn rundt tolv-ett om natta hver kveld store deler av året oppleves som en voldsom belastning. Samt at man reagerer ganske negativt på å treffe unger på tre år som er barnevakt for småsøsken til og med, ute alene i ellvetiden på kvelden litt for ofte.

Og ja - det var sånn der jeg bodde dengang da.

alfaCharlie skrev:

Men altså. Går man rundt og irriterer seg over våkne barn og matlukt, altså?

Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd du var fersk i forumverden. 😉 SELVSAGT irriterer man seg over at andre foreldre ikke har samme regler som en selv. Man irriterer seg over ISBILEN som bråker og vekker de håpefulle. Man irriterer seg over naboen som klipper gress når lillebror skal sove formiddagssøvn. Man irriterer seg over den naboen som deler ut is til alle barna. Og man irriterer seg over den naboen som er så gjerrig at h*n IKKE deler ut til alle barna.

Matlukt, røyklukt, hunder som bjeffer, unger som bråker, trær som skygger for sola, det får fram det verste i folk.

Jeg ser jo lett at det er litt forskjeller mtp. leggetid og sånt. Og andelen alenetid de litt små barna har på lekeplassen. Og ikke minst at alle andre lager mat som lukter bedre enn min. Ja. Jeg ser det. Og jeg har bedt de unge, håpefulle som har bråkt ute om å roe seg, og de har roet seg. Det er ikke verre enn det, lissom.

Når jeg så en ung, hvit mor gå og røyke og trille sin nyfødte baby som illskrek og helt klart bare ville ha kos, pupp og nærhet, men mammaen kunne ikke fordi hun måtte røyke, etter å ha sittet på cafe med laptop og røyk gjør jo ikke at jeg tror det ligger i den norske kulturen å vanskjøtte barna sine. Sånne ting er en sosial forskjell, ikke nødvendigvis en kulturell en.

Jeg skjønner at aC burde vært på camping. 🙂 Gud som folk kan irritere seg over at naboen skal grille AKKURAT NÅ og røyklegger HELE plassen. For NÅ skulle jo VI drikke kaffe med våre gjester på campingen, og da kan det vel ikke være nødvendig å røyklegge hele plassen? Makan.

Og etterpå så irriterer man seg over den teite naboen som skal ha GJESTER nå som vi skulle sette oss ned og grille og kose oss, og så er det tjukt med folk bortpå plattingen til naboen? Er jo ikke noe koselig for oss å sitte ute da? Og så vi som har bryllupsdag og alt...

Camping?

alfaCharlie skrev:

Camping?

Det er det nærmeste jeg komme å være av en undertrykket minoritet i samfunnet. 😀 Dessuten får det fram det beste i den norske folkesjela. Smålighet, misunnelse og millimeter-konflikter.

Kan jeg fortelle noen happyhistorier fra mitt multikulturelle nabolag? Når jeg først er i gang?

Vi har jo mine tidligere naboer, de afghanske. Gammel krigsveteran med ryggskade som var far i huset, men som kom joggende da pianoet skulle opp to trapper og inn i leiligheten, og bar som en helt. ...og de somaliske nabobarna som er de mest trofaste lekekompiser som finnes. Og den, hm, ghandiske nabomoren som elsker å ha barna mine på besøk. De pakistanske nygifte, det er generasjonsbolig så det griner etter, og morfar i huset har alltid et lite barn i lanken. Og ikke minst så overrasket (!) de ble da jeg gratulerte de med bryllupet, og hvor kult det er å se at selv om foreldrene er redde for hunder, gjør de sitt beste for at barna skal bli trygge, og min lille voff blir møtt med glade hvin.

...og da jeg fikk middag på døra da naboene fikk snusen i at jeg var syk. Og. Og. Og.

aC - jeg deler noen av disse erfaringene jeg også. Men jeg deler også noen av de andre. Ikke noe som er noe stort problem egentlig. Det som vel var det mest plagsomme problemet i forhold til å ha barn der jeg bodde var den rasismen som gjalt mellom de ulike gruppene innvandrere. Det virket som om det eneste vietnamesere og pakistanere klarte å enes om uten å fly på hverandre var at begge hatet tyrkere.

Å oppdra en unge til å like alle da ville neppe funket. Og det er igrunnen viktig for meg.

At folk er litt forskjellige ellers er selvsagt helt greit. Sålenge jeg slipper å endre hele min adferd hver eneste gang jeg går utenfor døra fordi jeg ellers kan behandles som en lite respektabel kvinne.

Merkelig. Sånn er det ikke her. Barn i alle, eh, sjatteringer leker sammen. Voksne leker kanskje ikke så mye, men jeg merker virkelig null og ingenting til noen negative holdninger. Bortsett fra de litt eldre, norske, da.


...og jeg kommer til tider traskende litt ustø hjem til svært lite anstendige tider. Naboer jeg møter hilser like forbanna blidt da, altså.

aC - det er bra. Veldig veldig bra. Kanskje var det verre der jeg bodde enn andre steder. Det var jo klassisk sted for mye sosial nød også. Med en ekstrem overvekt av innvandrere. Og stort nok til at gruppene ble store.

Smilefjes: det du beskriver er nok nærmere den virkeligheten jeg har opplevd, enn det aC beskriver. Sosial nød, "gjenger" helt ned i barnehagealder (gjenger basert på etnisitet, OK, mulig de var i skolealder), hver og en hadde nok med seg og sitt.

Ute i bakgården vår er det et etnisk kart som dekker store deler av verden sånn i generelle vendinger. De samles i grupper bestemt etter etnisitet og går iherdig inn for å gi hverandre grundig juling. Høylydt. Jeg irriterer meg svært sjeldent over at barn høres, men når de uler, skriker og banner så høyt at frøkna mi skvetter seg våken, ja da blir jeg forbanna. Særlig når klokka nærmer seg elleve og halv tolv. (Jeg vil bare få nevne at det inngår blendahvite drittunger i denne miksen av generelle drittunger altså.)

Så kan folk og dere si hva dere vil, det bryr jeg meg ikke om, og forbeholder meg retten å bli gretten over sånt som går utover meg og mine i vårt dagligliv. 😀

Jeg bor i den multikulturelle utgaven av Lyckliga Gatan.

Siri skrev:

Må bare poengtere, det var altså ikke ungdommer det var snakk om i mitt tilfelle. Heller pluss/minus 40...

Men da får jo de som automatisk omtolker dette til Ungdommer sjanse til å tenke over hvorfor de tolket slik.

alfaCharlie skrev:

Men altså. Går man rundt og irriterer seg over våkne barn og matlukt, altså?

Er de som gjør det ignorante folk med lite innsikt og forståelse for andre kulturer?

En nabo her i gården skrek fra balkongen sin til de fem ungene til den ene pakistanerfamilien i blokka her i sommer engang. Klokka var 20 min over midnatt og det var et spetakkel av en annen verden:

- Ok unger, NÅ ER DET FOR I H E L V E T E NATTA! 😀

Hehe, nei, det var ikke meg.

Men sånn generelt. Det går an å skjønne. Men ikke godta. Ungene er ikke i bhg, relativt vestlige foreldre. Grunnen til at dem er oppe lenge er at de ikke vil ha dem opp klokka grisetidlig dagen etter. Mor er hjemme, far jobber diverse skift i taxi. Hadde det vært en etnisk norsk famile ville det ligget i grenseland til barnevernsak. Bare toromsen hadde vært grunn for heving av øyebryna da. Men altså ikke når det er snakk om "kulturelle" mønstre. Det er vel dette folk reagerer på. Samt all halloien til langt på natt.