Eg les Aftenposten nå, og kjenner at denne oppsummeringa skremmer meg (s.6 i e-avisa):
VERDEN
Derfor er USA forelsket i Trump
Er du blant dem som lurer på om amerikanske velgere er blitt helt skrullete?
Personlige fornærmelser og drøy språkbruk er ikke hverdagslig i norske politiske suksesshistorier. Her er noen av årsakene til at dette er blitt en vinneroppskrift for Donald Trump overfor amerikanske velgere.
1. Han er ikke politiker
Politikere har i lang tid drevet valgkamp mot «politikere» og brukt Washington som skjellsord. Denne gangen er det faktisk en ikke-politiker som gjør dette. Professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer Leigh Bailey, sier Trump-suksessen er et uttrykk for frustrasjon og harme på høyresiden.
- Mediene liker ikke Trump, og disse velgerne liker ikke mediene. Etablissementet liker ikke Trump, og disse velgerne liker ikke etablissementet. Han er ikke godkjent, og det liker de. Han står utenfor, og det liker de, sier Bailey.
2. Han pakker ikke inn budskapet
- Trump oppfattes som «en som sier det som det er», sier Bailey. De fleste amerikanske politikere har lav tillit i befolkningen. Hillary Clinton er for eksempel blant dem som sliter i målinger om ærlighet og troverdighet. Trump pakker ikke inn sitt budskap og oppfattes muligens nettopp derfor som ærlig, selv om mediene ofte tar ham i faktafeil.
3. Han spiller på sin suksess
Mens Mitt Romney i 2012 hadde store problemer med å forsvare sin personlige velstand, gjør Trump det motsatte. Han skryter av pengene sine. Når Forbes anslår formuen hans til 4,5 milliarder dollar, hevder han selv å være god for minst 8,7 milliarder dollar.
4. Han roter seg ikke inn i detaljer
Donald Trump har, i hvert fall hittil, ikke satset på detaljerte politiske handlingsplaner som motstanderne kan angripe. Ofte gjør han det svært ukomplisert. Som alle de republikanske kandidatene lover han å skrote president Obamas helsereform. Hans uttalte alternativ er «noe som er mye bedre».
KJETIL HANSSEN
Det er jo mange av dei same tinga som har ført til ytre høgre-framgang i Europa og. I 2013 hadde eg ei veldig uttalt "Pfff... Siv Jensen i regjering"- tenking fram til valet, nettopp fordi eg tenkte at folk såg at ho var lite konsistent og populistisk. Men vi har jo sett gjentatte gonger, både her heime og i resten av Europa at folk faktisk stemmer på lite konsistente og populistiske politikarar. Eg trur det er mykje i dette om politikerforakta som Trump speler på og òg det siste punktet om at han lover "something better", utan å vere tydeleg og rundt kva det faktisk er. Han vinn dei veljarane som er generelt misfornøgde og det er frykteleg skremmande.
Denne kommentaren gir meg assosiasjoner til eit intervju med rånarar i Vesterålen, i sommar, som gjekk omtrent slik:
Journalist: Kven skal du stemme på då?
Råner: Dei som vil bygge fine vegar.
J: Kven er det då?
R: Nei, det veit eg ikkje.
J: Korleis kan du vite kven du skal stemme på då?
R: Nei, då spør eg nokon som veit det.
Eg er redd denne trøttheita som viser seg i slike intervju, gjer at folk som ikkje er fornøgde stemmer på parti som lover "something better", slik Kjetil Hanssen skriv. Samtidig - heimesittarprosenten var rekordhøg i Norge i 2015. Det er lov å håpe at dei som stemmer utifrå politikarforakt og fordi dei ønsker noko betre viser seg å ikkje faktisk møte til valet, likevel.
Men eg synest det er skummelt. Det er så mange likheter med trettitalet at det ikkje er gøy å tenke på i det heile tatt.
Jeg tror imidlertid ikke han kan slå Hillary.
