Kvinne, 50+

Jeg har lest for mange av dem. Men kanskje jeg hadde likt de andre bedre om jeg hadde lest dem først. Det er jo noe med mengden den type bøker som er ganske overveldende og da temmelig uinteressant etterhvert.

Jeg synes den Russlandsturen bikket over i det parodiske. Jeg likte den ikke.

Jeg er midt i Russland turen, og syntes den er teit. Og særlig "Pene Putin" med det som skjer idag.

Pene Putin husker jeg ikke. Men seff, det blir jo annerledes i dag. Det kunne hun jo i rettferdighetens navn ikke vite da boka ble skrevet da.

Selvsagt ikke, så derfor er det surrealistisk idag. Og jeg tror virkelig ikke hun ville skrevet det idag.

Millen skrev:

Selvsagt ikke, så derfor er det surrealistisk idag. Og jeg tror virkelig ikke hun ville skrevet det idag.

Sikkert ikke, men jeg opplevde boka som absurd også da den var ny.

Det er jo lettbeint underholdning, intet mindre. Jeg kan lese sånt når hodet er fullt av mye annet.

Blondie skrev:

Det er jo lettbeint underholdning, intet mindre. Jeg kan lese sånt når hodet er fullt av mye annet.

Ja, lettbeint underholdning er bra å ha. Selv foretrekker jeg ting som er litt fjernere fra virkeligheten til sånt bruk, sånn at det ikke blir så tydelig at det er tåpelig. Bmrk drager og dolkekastende banditter.

Heilo skrev:

Ja, lettbeint underholdning er bra å ha. Selv foretrekker jeg ting som er litt fjernere fra virkeligheten til sånt bruk, sånn at det ikke blir så tydelig at det er tåpelig. Bmrk drager og dolkekastende banditter.

Mens jeg syns sånn blir ekstra tåpelig og holder ikke ut å lese dragefantasy. Jeg kan godta noe av det på film, men bare til en viss grad. Det verste er scifi-fantasy. Når noe foregår i en slags fremtidsvirkelighet, hvor de elsker middelalderen.

Men liker romskip-scifi, da.

For å være ærlig, jeg tror mye av grunnen til at jeg liker Winter-bøkene (eller, den første. De andre var jeg ikke like begeistret for) er at jeg liker forfatteren så godt. Også har hun skrevet en bok fra Japan. Og da er jeg solgt. Men hovedpersonen får et nervøst sammenbrudd der også.

Tallulah skrev:

Pene Putin husker jeg ikke. Men seff, det blir jo annerledes i dag. Det kunne hun jo i rettferdighetens navn ikke vite da boka ble skrevet da.

Jeg husker Pene Putin som et egennavn og ikke en beskrivelse, i alle fall i mitt hode. Jeg husker ikke om det egentlig ble skrevet Peneputin eller Pene Putin. Edit: Forresten hørte jeg den som lydbok og er ganske sikker på det var Peneputin/Pene-Putin i tonefallet.

Det var noe hun kalte han ene russeren. På det tidspunktet var det jo tross alt bare Krim som var annektert og Georgia delvis invadert, men det matcher hovedpersonens selvsentrering at slike detaljer ikke spilte inn for valg av kallenavn.

Maverick skrev:

Det var noe hun kalte han ene russeren. På det tidspunktet var det jo tross alt bare Krim som var annektert og Georgia delvis invadert, men det matcher hovedpersonens selvsentrering at slike detaljer ikke spilte inn for valg av kallenavn.

Divine skrev:

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

Ja, jeg synes også det. Jeg flyttet ut før jeg var 19 og hadde bare kontakt med foreldre en og annen helg og i ferier i årene der jeg var student. At det jevnt over er hyppigere kontakt mellom generasjonene nå, henger nok litt sammen med at det er lettere å "følge" hverandre og å kommunisere om planer, hva man tenker og hvor man er enn det var på nittitallet. Jeg ser ikke for meg at jeg ville ha reist på ferie med foreldrene mine som tjueåring, da. Mine barn var med på ferie siste gang da de var 17-18 år, tror jeg, men vi har ikke nektet dem å være med siden den gang, bare ikke tilrettelagt så veldig.

Begge har flyttet ut, den ene er litt av og på, og innom ofte, den andre ser vi sjeldnere, og pr. i dag står rommene slik de var. Vi har ikke hatt behov for plassen, men er åpne for å ta rommene i bruk selv om behovet for et treningsrom skulle dukke opp. Ellers er det greit å pushe 50. Jeg har nok å henge fingrene i, og er lite på internettet utenom jobb, det gjelder også FP. Antar at dere har savnet meg.

Jeg har savnet deg!