Du forandrer aldri helt stil!

Jeg har alltid vært for gammel for clubbing.

Jeg har vært på headon en eller to ganger og alt aldri hverken før eller senere følt meg mer out of place. Fullt av folk som så INTENST kule og selvbevisste ut, og så det bråket!?

Tja. Det stemmer nok ganske godt på meg. Jeg har "alltid" kjørt preppy med en dose dyrisk. Da jeg var 18 var det mye skjorter, V-hals ala Jean Paul, men jeg matchet det typisk opp med vide superfemi bukser og slangeskinnsstøveletter. Også har jeg kjørt mye høy hestehale (med skotskrutet hårbånd i gamledager). Jeg har alltid vært opptatt av å bryte opp stilen litt da, for jeg føler at det er mer meg enn helt sånn skoleuniform. Så jeg går gjerne i snerpete a-formet kåpe, mørke jeans og f.eks. trailer caps på hodet .

Jeg har aldri fulgt moter, men vært et jeans-tshirt-hoodiemenneske. På åttitallet var det litt mer utfreaket med punkelementer mens det nå er litt mer dempet med fine skjerf o.l. Jeg prøver stadig å være pen dame med kjole eller skjørt eller pene innsvingede jakker, men det er ikke helt meg, så jeg ender gjerne opp med store Doc martens, dongerikjole og hettejakke.

Og jeg er også veldig anti-merkebevisst. Jeg ler meg aldri i merkeklær der merket er synlig, og det stjerneskjerfet jeg har,- der har jeg sprettet av merket.

Nextlife skrev:

Og jeg er også veldig anti-merkebevisst. Jeg ler meg aldri i merkeklær der merket er synlig, og det stjerneskjerfet jeg har,- der har jeg sprettet av merket.

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

Niobe skrev:

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

Ja, jeg er også "merkebevisst" på anti-måten. Har alltid syntes det har vært litt flaut å gå med noe som flasher dyrt merke, av en eller annen grunn, og aller helst vil jeg ha ukjente merker som ingen har hørt om. Det handler selvsagt akkurat like mye om image som hos de som helst vil vise fram merkeplaggene sine. Det er bare snakk om et annet image, man ønsker å signalisere ulike ting.

Jeg har ei venninne som anbefalte å skaffe det hun kalte et "signalplagg". Det vil si ett eller annet plagg som stikker seg ut og vises godt, som er et eksklusivt plagg av et kjent, dyrt merke (vesentlig at det kommer fram hvilket merke det er), som folk legger merke til. Hvis man har på seg dette så kan resten være nøytrale, billigere klær.

Jeg satt litt sånn og hadde problemer med å forstå hva hun mente. Det fikk meg til å tenke på bunadskjorta mi. Den er stort sett rett i fasongen, men øverst er det isydd et rynket felt, i en kile, som poser seg opp over vesten, slik at det ser ut som om skjorta er veldig vid. De gjorde det visst slik i gamledager, for at det skulle se ut som om man hadde råd til masse hvitt stoff.

Jeg er mer opptatt av snitt og materialer enn merker, men fordi jeg liker en viss type snitt og helst vil ha rene naturmaterialer, finnes det ikke over alt. Finner jeg derimot noe som er i min gate og ikke er blandingsstoffer hos kjeder, kjøper jeg gjerne det også. Å flashe merker er jo ganske harry (eller trendy igjen alt etter hvilken stil man kjører. Det er jo in å flashe Calvin Klein-undertøyet sitt igjen ), så en balanse mellom fancy og kjeder er mer min greie.

Jeg legger mye penger i yttertøy, da. Det er kombinasjonen pent, praktisk og flerbruk i tillegg til materialene som gjør dette til en post som koster.

Niobe skrev:

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

Jeg skjønner nok ikke helt hva du mener?

Jeg synes skjerfet (som jeg nå ikke engang husker hvilket merke det var, men typisk populært) var veldig fint, men at merket var for synlig.
Jeg digger skjerfet, men synes det er passe kleint å vise frem merket (for det vises når man surrer det rundt halsen og lar endene henge) så derfor sprettet jeg det av.

Candy Darling skrev:

Bamser var big thing i Bergen i 96, sammen med nevnte vatterte jakker med vaffelsøm. De var gjerne mørkegrønne med brunt og blått, og dyre som bare det.

Jeg var småbarnsmor på den tiden, sikkert derfor jeg gikk glipp av bamser på voksne. I tillegg var dette tiden jeg menget meg med FFF (fiffen fra Fana), denne perioden omtaler jeg gjerne som min mest tantete periode. Herregud, så kjedelig det er å være PK i klestilen!

Tja, noe midt i mellom kanskje. Jeg har gått i alt fra MC jakke, bomber-jakke, snakeskin boots, converse, Doc Martens, skinny rocka jeans/leggings, disse svarte boosene m/rett tupp til bamsegenser, vaffeljakke, Henry L'loyd, Levis 501, ullkåpe, seiler- og Mephisto sko. Har fremdeles MC jakken min m/alle autografene fra puddelrock-tiden hvor Stedet, Elm Street og Luca ble hyppig besøkt, men bruker den ikke. Samme tid var jeg også på Lip, Baronen & Baronessen og Tre Brødre. Er forøvrig fra det folk forbinder med vestkanten i Oslo. Kåpen jeg kjøpte når jeg var 18 har jeg enda og brukes fremdeles og den får jeg veldig mye skryt av nå som da. Jeg bruker den til bunaden om vinteren. Så noe har jeg faktisk beholdt. Converse og Doc Martens har jeg også nå som da.

Jeg har faktisk ikke noen stil når jeg tenker meg om - kler meg etter humør og anledning. Haremsbukser, Levis skinny jeans eller kort skjørt, dressjakke - alt til sin tid så lenge jeg føler meg vel. Jeg grøsser litt av tanken på bamsegenser i akryl kjenner jeg.

Det stemmer nok på meg også. Jeg har alltid vært ganske klassisk i stilen, og gikk mye i skjørt på ungdomsskolen. Kjoler var det ikke så mye av på den tiden. Og kjoler er liksom hakket mer kledelig på damekropp med litt mer mage enn jeg hadde da jeg var ung (da var jeg så smal i livet at det var kul umulig å finne bukser som satt i livet).

Jeg har heller aldri vært veldig opptatt av merker, mer opptatt av å finne kvalitet, og gjerne på salg. De mest flashete plaggene med bamser eller Disney-figurer på klær som også var in en stund, har jeg holdt meg langt unna.

Egentlig var jeg mer damete da jeg var 14-15 enn jeg er nå til tider. Hvertfall forholdsmessig. Husker jeg drømte om å bli voksen så jeg kunne gå i drakt.

Vianne Rocher skrev:

Jeg er mer opptatt av snitt og materialer enn merker, men fordi jeg liker en viss type snitt og helst vil ha rene naturmaterialer, finnes det ikke over alt. Finner jeg derimot noe som er i min gate og ikke er blandingsstoffer hos kjeder, kjøper jeg gjerne det også. Å flashe merker er jo ganske harry (eller trendy igjen alt etter hvilken stil man kjører. Det er jo in å flashe Calvin Klein-undertøyet sitt igjen ), så en balanse mellom fancy og kjeder er mer min greie.

Jeg legger mye penger i yttertøy, da. Det er kombinasjonen pent, praktisk og flerbruk i tillegg til materialene som gjør dette til en post som koster.

Det har lenge vært passe trendy å flashe merkeveska si i alle fall. Er liksom ikke noe poeng i ei MK-veske hvis ingen vet at det er MK. Da ser den jo bare ut som ei helt vanlig veske, og hva er poenget med å punge ut med mangfoldige tusenlapper for det liksom ...

007 skrev:

Jeg var småbarnsmor på den tiden, sikkert derfor jeg gikk glipp av bamser på voksne. I tillegg var dette tiden jeg menget meg med FFF (fiffen fra Fana), denne perioden omtaler jeg gjerne som min mest tantete periode. Herregud, så kjedelig det er å være PK i klestilen!

Jeg husker det først og fremst fra butikker, ikke omgangskrets, egentlig. Det var ikke vanlig på NTH (men det var faktisk 1, fra Bærum ).

Men ja, midten av 90-tallet var ekstremt voksen i stilen generelt, med khaki og gule skjorter og beige dressjakker, var det ikke? Jeg fant et bilde fra mannen og eksen; de var 27, men så eldre ut enn nå. 😛 Jeg gikk bare i jeans og bestefarskjorter og svære herreskjorter i flanell. Og midtskill på håret - ikke min beste tid der.

Lille*My skrev:

Det har lenge vært passe trendy å flashe merkeveska si i alle fall. Er liksom ikke noe poeng i ei MK-veske hvis ingen vet at det er MK. Da ser den jo bare ut som ei helt vanlig veske, og hva er poenget med å punge ut med mangfoldige tusenlapper for det liksom ...

Joda! Jeg har en skikkelig fin MK-veske kjøpt påoutlet for en billig penge og det første jeg gjorde var å fjerne det digre bling-merket for det ville jeg i hvert fall ikke ha! Nå har jeg en skikkelig fin veske i nydelig skinn og ingen ( bortsett fra dere) vet at det er MK. Det er helt greit. 🙂

Candy Darling skrev:

Bamser var big thing i Bergen i 96, sammen med nevnte vatterte jakker med vaffelsøm. De var gjerne mørkegrønne med brunt og blått, og dyre som bare det.

I Oslo var det oppgradert til Disney-applikasjoner fra Donaldson; tiårets dyreste oppgradering av The Disney Store. Og oilskin-jakker da!

Oilskin husker jeg! Ikke en handelsgymnast uten! Bortsett fra meg da. Jeg har et vagt minne om noen disneygreier også.

Oilskin er jo kommet tilbake. Barbour denne gangen også. Rochermannen har hatt sin i to år nå, kjøpt på Retro som jo er übertrendybutikken her. Det er jo i den Lumbersexual-gata .

Lille*My skrev:

Det har lenge vært passe trendy å flashe merkeveska si i alle fall. Er liksom ikke noe poeng i ei MK-veske hvis ingen vet at det er MK. Da ser den jo bare ut som ei helt vanlig veske, og hva er poenget med å punge ut med mangfoldige tusenlapper for det liksom ...

Men man har også de som har sluttet å bruke MK-veska si "for den er blitt så vanlig".

Jeg har skralt med stil. Og det har jeg alltid hatt.

Olabukser og genser. Islenderen er stort sett bytta ut med fleecejakker og palestinaskjerfet er byttet ut med "et jeg fant i farten". Skoene er fortsatt svarte og lite feminine. Jeg har ikke endra så mye nei. Mote har aldri fenget meg og det gjør det fortsatt ikke.

Donaldson kjøpt på Paleet i 92, skjerf og ubrukt bamse pin fått i gave av en venninne. Dere får ha meg unskyldt for krøllete klær, ligger på lager innerst og nederst. Og ja, jeg hadde en oversized Barbour oilskin, lett modell med snor i livet. Sist brukt høygravid i november 06 og kastet etterpå. Kjøpte ny i fjor.

Klærne lånes ut til 90 talls party. :blunk:.