Hva har gjort deg glad i dag? #15

Var med eldstemann til dyrlegen i dag med voffen. Han er snart 12 år og en ganmel mann, og eldstemann var redd han er syk. Han har noen kuler hun mistenker var kreft, og han hyler noen ganger når de kommer bort i ham. Søndag hadde de lekt, han ble dyttet i, hadde hylskreket og gjemt seg under sengen etterpå. Eldstemann var redd han var dødssyk.

Så sier dyrlegen at han bare er en gammel mann med vond rygg! Han spiser godt, elsker turer og virker blid og fornøyd. Hjerte, lunger og alt hørtes fint ut, kulene er fettkuler og han har overraskende godt syn for alderen. Hun fikk resept på smertestillende for ryggen, og beskjed om at han er en sprek, gammel mann som nok kan nyte livet lenge enda.

Denne tråden piffet opp humøret etter valgnederlaget. Dessuten fikk jeg en veldig god nyhet på morningen/formiddagen. Så god at jeg grein noen gledestårer. Hurra for det norske helsevesenet.

Strå skrev:

Hurra for det norske helsevesenet.

En tur opp på Ulriken like før solnedgang, ingen regn på turen, og jeg brukte et par minutter kortere tid enn tidligere i sommer, i tillegg skulle jeg klart å spa på mer om en isbjørn var bak meg. :shallow:.

Det var i går, men må dele det likevel. For jeg så Storebror spille fotballkamp, og han har blitt veldig mye bedre siden han begynte i mai. Det var stas! Men det som var enda mer stas var å se støtten han fikk, både av laget sitt og av eldre ungdom som kom for å se på. De som spiller på A-laget og er store forbilder for min fyr, de kom bort til meg for å hilse på meg og rose ham. Selv om han er så dårlig at til og med jeg, som ikke kan noe om fotball, ser at han er dårlig. Han er redd for ballen og redd for taklinger, men folka rundt ham heier ham frem likevel.

En uventet telefon.

Nydelig å lese, Input.

Så herlig, Input! Og den byggingen av alle på et lag er så viktig!

Da min begynte med fotball, så tenkte jeg i mitt stille sinn at "kjære vene, er du sikker på at det er dette du vil drive med?!" - han var så klønete rundt ballen, og kontrasten til de lynkjappe dribletalentene rundt ham, var slående.

Vel, spol frem noen år, så hadde stortalentene sluttet (de dro til diverse "satsinger", fordi de ikke syns de ble satset nok på i den breddeklubben de var i), min sønn var blitt en skikkelig solid spiller som alltid bidro masse i laget sitt, var med og trakk dem frem til seier i divisjonen sin, og i tillegg spilte en annen idrett på landslagsnivå. Han spilte til han dro i militæret, "talentene" sluttet da de var 14-15-ish.

Og viktigere: Han ble en skikkelig, skikkelig god lagspiller, generelt. Han er opptatt av, og flink til, å bygge lag der han er: I klassen på skolen, i militæret, på studiet. På videregående tok klassen han det på seg at de, som et lag, løftet med seg alle i klassen - når noen nesten strøk, så hadde de dugnad for å få dem gjennom. Jeg får gåsehud når jeg tenker på det.

Gjør meg glad hver dag enda: Tanken på den fine badingen i verdens fineste innsjø i mørket i helga. En magisk og varm sensommerkveld i godt selskap hvor jeg kunne snike meg ubemerket unna, kle av meg alt i mørket og gli ned i sensommerferskvann og høre de andre skråle på verandaen 30 m unna uten at de visste at kollegaen lå splitter naken i vannet.

Haha, gøy, banana!

Input sitt fotballinnlegg

Lyppa skrev:

Input sitt fotballinnlegg

Pluss banana sitt innlegg.

Dessuten er jeg glad for at jeg slipper å gå på jobb når hodet er tungt, feberen er av og på og halsen sår og vond. Takk for velferdsnorge.

Hyggelig lunsj med eldstejenta. Fordelen med å ha unge som går på vgs like ved arbeidsplassen min.

Ja, og fotballklubben til Inputsønnen og Banana sin nakenbading.

16-åringen (med bursdag i dag), som trosset angsten og ble med inn i klasserommet på undervisning! Han hadde aldri blitt med om det var vanlig undervisning, men dette var trafikalt grunnkurs i regi av skolen - og han har så lyst til å kjøre traktor! Han satt utenfor i starten og ville slett ikke inn, men så bare reiste han seg og spaserte inn som ingenting. Vi satt sammen og han var med og diskuterte med meg når det var gruppearbeid. Han sa etterpå: fikk med meg alt, lærte ingenting. Bare det å få med seg NOE når angsten er så tilstede er fantastisk spør du meg.

Jeg var spent på om trafikalt så tidlig i året kom til å bli en suksess, men jeg tror jammen det kan hjelpe på å komme over noe av angsten når den indre motivasjonen faktisk er tilstede.

jeg strikker en jakke, og har bare holdt på, selv om jeg ikke helt har skjønt halsavslutningen.
Har tenkt at jeg får lese gjennom én gang til når jeg nærmer meg.
Nå har jeg nærmet meg, og har tenkt ut at 'sånn og sånn er jo den eneste logiske løsningen', og ved gjennomlesing får jeg bekreftet at jeg har tenkt riktig.

Ikke helt dum, altså!

Det å strikke og å forstå oppskriftene gir meg en veldig mestringsfølelse. 😎
Enkel å glede altså. 😛

Bare det å gjøre litt annerledes med hælfelling gir en helt annen hæl på sokker. Fant jeg ut. 🙂 ( Mer firkantet hæl når man vender uten å strikke den ekstra masken til slutt.)

Live og Ronny har kommet med ny podcast, "Meninga med livet". De to er fantastisk å høre på, jeg blir så glad av dem!

Å spise de himmelsk gode, nystekte, varme ostemunkene de selger nedi byen her. -Det holdt ikke med én, så vi måtte tilbake å kjøpe flere.

Kaija skrev:

Å spise de himmelsk gode, nystekte, varme ostemunkene de selger nedi byen her. -Det holdt ikke med én, så vi måtte tilbake å kjøpe flere.

Heldige deg! De er verdt å ta turen for altså.

Nenne skrev:

Heldige deg! De er verdt å ta turen for altså.

Nam, ja. Folk burde reise langveisfra for ostemunkene, og for osten de lager der også. Nå er mormor hekta, etter at jentungen og jeg har snakket varmt om herlighetene. Vet hun gikk for påfyll etter at vi hadde reist i dag.