Dette blir visst et "hva har gjort deg glad denne uka" innlegg.
På onsdag oppdaget jeg en gammel venninne i en fb gruppe om skolevegring. Jeg tok mot til meg, og før jeg rakk å tenke, så sendte jeg en messenger-mld om at hvis hun ville prate, så var døra mi åpen.
3 timer etterpå sto hun på døra her, og vi pratet i 4 timer, og selv om det sikkert er 7-8 år siden sist vi pratet, så var det som om vi pratet sist i forrige uke. Veldig koselig!
I går ringte kontaktlærer til Storebror, og hun var nok litt stressa, for opplegget funker ikke helt som det skal enda. Og jeg sa som sant er at jeg vet at det ikke er hennes bord, hun gjør det hun kan, og jeg skal ta det videre med de over. At jeg ikke er bekymret, for vi vet at det tar ting før ting lander, for både gutten, skolen og de som jobber med han.
Og da hun sa at "Du høres ut som en rolig og erfaren mor, som ikke stresser, dette tror jeg skal gå bra"
Og det er så godt å høre at det er slik jeg blir oppfattet, for det er slik jeg vil være. Jeg vil ikke være en person som skyter først (og feil person) og spør etterpå.
Serafin
12k innlegg