Mobbing på arbeidsplassen en myte?

Floksa skrev:

Det er jo ikke snakk om noen, det er en helt bestemt avgrenset gruppe som i 12 år har oversett et enkeltindivid. Jeg mener at det i det ligger en god porson latterliggjøring.

Nei. Floksa. Å gjøre noen til latter er ikke det samme som å ikke invitere noen. Man kan si at man isolerer noen, det kan man si. Det er ikke noe spesielt ålreit å gjøre det heller, men det er ikke automatisk mobbing.

Latterliggjøring vil si om man spurte om å få være med og de andre hadde sagt "Haha, tror du at du får være med? Du som er så teit? Hahaha særlig." Det hadde vært latterliggjøring.

Spørsmålet er likevel: Blir man behandlet anstendig på jobb?

Floksa, jeg tenker heller ikke på det som mobbing.
Men dersom ansatt nummer 15 hadde bedt om å få bli med, satte seg med de andre og fikk en type syrlige kommentarer som gjorde at vedkommende følte seg mindre og mindre, så hadde det vært noe jeg tenker kunne gå inn under mobbe-kategorien. Og dersom vedkommende neste gang også hadde bedt om få blitt med, og de resterende 14 istedet satte seg på nabopuben og humret over stakkaren som satt alene og ventet på de andre, så hadde det i mine øyne vært som mobbing å regne.
Og i tillegg tenker jeg at det må være noe systematisk over det. Ikke én hendelse, men flere forhold (og det kan være konkrete hendelser som eksemplifisert her, verbale ytringer, kroppsspråk). Vi kan jo alle gjøre bommerter, for eksempel gjøre en practical joke for å nærmest gjøre "stas" på en kollega - fordi man gir morsom oppmerksomhet - og så tar kollegaen det i stedet ille opp. Jeg synes ikke man gå hen og si at det er mobbing. Men dersom det flere ganger legges opp til slike spøker rettet mot en kollega som klart ytrer at hun/han ikke opplever det som ok, så kan vi diskutere om man beveger seg inn i mobbegata. Tenker jeg.

Arbeidstilsynet definerer det slik: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.
Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

http://www.jobbingutenmobbing.no/

På vår jobb som er en ganske stor arbeidsplass, er det slik at ulike avdelinger ofte setter seg på samme bord i kantina. Setter du deg på et bord hvor en annen avdeling pleier å sitte, vil de syns det er litt "fremmed" at du er der, og kanskje ikke vite helt hva de skal si til deg, og antakelig snakke (mest) med hverandre. Det er ikke mobbing for det. Men du kan kanskje føle deg utenfor. Har noen gått ut og drukket øl sammen i 12 år, er det ikke nødvendigvis mobbing om de ikke ber med seg noen. Har man lyst til å være med en gang, kan man jo bare spørre. Kanskje det rett og slett kommer av at ingen har kommet på å spørre den personen av ulike grunner (fordi man tenker noen andre har gjort det, fordi man har hørt at den personen har andre planer, fordi man regner med at hvis den personen hadde hatt lyst til å være med, hadde h*n sagt det el.l.).

Men for min egen del har jeg mange hyggelige kolleger, jeg har bare ikke noe behov for å omgås dem på fritida, så lønningspilser ol. har ikke jeg noe forhold til, da.