Dere hundemennesker

Klart det er forskjell, men at du må ut noen netter i året, må du regne med. De er ukritiske til hva de spiser og magen fungerer ved at de gjerne kaster opp det som ikke går. Går det nesten bra, ender det med diare. Min, f.eks, er kresen hjemme. Ute glefser han i seg diverse dritt før jeg får sukk for meg. Jeg syns poenget med hvor vanskelig det vlir å få leid leilighet med hund var bra også. Blir ikke lett. Også er det dyrt med hund. Mat, vaksiner og andre dyrlegeutgifter. Hvem skal klippe (penger) og gre den?

ja dere har sikkert rett. 🙁

oppdretteren klipper han gratis... men ellers ja... dyrt er det.. og jeg bør jo kanskje få kjøpt meg bolig før jeg får hund... :/

Jeg stemmer nei, SR. Jeg skjønner godt at du svever på et vis og ønsker deg en liten pelsdott, det er mye lykke i det. Men jeg har nettopp prøvd med en omplasseringshund i et års tid selv, og til tross for at jeg har mann og foreldre/svigermor som tidvis stilte opp, så ble det for mye for oss. Det gjorde hverdagen for komplisert rett og slett, og når hunden i tillegg ikke klarte å roe seg helt ned, så ga vi til slutt opp. Nå føler jeg at jeg har fått et nytt liv med langt større frihet. Kunne godt tenke meg hund igjen, men da skal barna bli større bl.a og jeg ha bedre tid.

I tillegg til alle de andre argumentene vil jeg trekke fram akutt sykdom hos hunden. Jeg hadde en hund som dessverre fikk magedreining, indre blødninger, satte en leke i halsen osv. Disse hendelsene dukket gjerne opp på kvelden/natta, og krevde akutt kjøring til veterinær. Om noe sånt skulle skje - hva med barna da?

sjuggerpløm skrev:

Nå tror jeg ikke du klarer å danne deg noe inntrykk i løpet av en helg, i hvor mye jobb det faktisk er. Det er alltid du som må gå tur. I regn, sol, storm, eller når det snør vannrett, natt og dag. Det hender du må opp om natta for å gå ut med den. Du kan ikke være borte for mange timer hver dag, uten å ha noen til å se etter den. Vi måtte omplassere pelsdotten pga. at han hatet å være hjemme alene.
Det nytter ikke å utsette lufteturen fordi du ikke har lyst akkurat der og da, og fra 4 til mange flere ganger må den luftes hver dag. Du får utgifter til mat og utstyr, veterinær osv. Du må lufte den om morgenen f ø r du skal avgårde med unger hit og dit, og selv på skolen. Da må du opp enda før enn du må nå
Hvis du er forberedt på at det kan bli slitsomt, og fortsatt ønsker deg hund? Go for it. De gir mye mer glede enn de krever synes nå jeg, og vi hadde aldri gitt fra oss pelsdotten hvis ikke det hadde vært fordi h a n ikke hadde det bra med å være alene.

Vi har en merkelig hund... Klokka er 10.30 og hun har enda ikke vært ute. Hun kunne nok tenkt seg det snart, for vi pleier egentlig gå på tur i titiden. Hun trenger slett ikke fire lufteturer for dagen, to eller tre holder mer enn nok, egentlig trenger hun bare en, men vi føler hun må bevege seg litt mer... Utsette om det regner? Prøv å la være, hunden snur på trappa, så det er ikke vits i å ta på regnjakkam kan likegjerne utsette turen ja.

Men jeg er ikke noe hundemennekse da, så for meg krever hunden mer jobb enn den gir glede. Noe som gjør meg vedmodig. Særlig hver gang jeg kommer på de gode grunnene til at hun burde vært avlivet. (denne kan neppe omplasseres grunnet en sykdom, som er kostbar... Hun får medisin for 30-40 kroner dagen, og har en forventet levetid på fire til seks år til....)
I forhold til ungen med astma bør du absolutt få sjekket bedre hvorvidt han reagerer på hunden, litt lenger enn ei helg, før dere påtar deres svaret for en hund i mange, mange år. Det er nettpp det allergi som gjør at vår hund ikke burde bo her, men det går jo fint og de kliniske utslagene er absolutt ikke store, dersom de finnes. Men det er noe å tenke på, absolutt. Jeg hadde nok ikke valg å skaffe dyr dersom jeg visste jeg hadde barn med slike plager, men vår hund kom vår vei, nettop omplassert grunnet allergi, før vi visste at Knerten slo ut på slik...

Og som alenemor hadde jeg nok ikke drømt om det, for ja, noe lufting må påberegnes, og i tillegg muligheten for akkutte greier. Jeg synes det er pes nok å få hunden til sine faste dyrlegeturer jeg da. Men det er fordi hun har en sånn der greie at hun skal dit, ta en blodprøve og få ei sprøyte, tilbake en time senere og ta en ny blodprøve, noe som altså gjør det til en tidkrevende greie som vi helst tar på lørdager siden det ellers går mye arbeidstid man må avspasserem og derved blir det en familieutflukt, for det er mannen som tar hunden til dyreelegen, men jeg som har sertifikatet... (heldigvis får han sitt eget innen neste kontrollm tror jeg!) og utgiftene dette medfører er jo et kapittel i seg selv...

Du burde som et minimum få prøve hvordan hverdagslogistikken er på ukerdager ikke bare i helga, før du tar et slikt valg.

kokosbolle skrev:

Enig med de over angående at dere må låne lenger for å se hvordan det fungerer.

Og ellers er mitt umiddelbare inntrykk; Nei, det passer ikke med vovv for dere nå. Det er mer jobb enn du kan forestille deg. Og skal barna være alene når du lufter hunden på morgenen og kvelden? Det hadde jeg ikke turt.

Signeres.

Og så glemte jeg en viktig ting. Det er dyrt! Man bør helst ha forsikring på dyret for ikke å bli raka fant om noe skulle skje som krever dyr medisin eller operasjon. I tillegg kommer dyrlegekontroller, vaksiner, tannstein, ørebetennelser (cockere er utsatt for det med de lange ørene)+++

Jeg ville også ventet til barna var større og du kan få dem til å gå tur med hunden innimellom og at du kan la dem være hjemme alene en 30-60 min mens du går med han på kveldstid når det trengs.

Vi har også hund, men ikke tid til den i hverdagen. Det er stort sett min mann som går tur med den, men han reiser mye og i de periodene har vi han rett og slett på kennel. Det blir for mye for meg alene med to unger, jobb, og så hund i tillegg. Vi bor i blokk også så det er ikke bare å slippe han ut når han er trengt heller. Må ta med meg hele gjengen og gå, og av og til gå fra ungene når de sover for at han skal få en kveldstissetur. Det liker jeg ikke, så derfor kennel altså.

Jeg har en vennninne som hadde mann, to barn og så skaffet seg hund (det var hennes store drøm). Men det gikk ikke i det hele tatt i deres hverdag, så de måtte gi den tilbake etter noen måneder. 🙁

Jeg har også lyst på hund - veldig. Men siden jeg er mer eller mindre permanent gressenke har vi lagt det på is (eller jeg da, mannen vil vel egentlig ikke ha) til ungene blir litt større. Minste blir 5 i år, og jeg skal hvertfall vente til høsten eller til neste år før jeg prøver å overtale mannen. Til høsten slutter eldste på SFO så hunden slipper å være alene hjemme så lenge hver dag, men jeg tror jeg bør vente et år til før jeg lar minste være alene hver kveld mens jeg går tur. Jeg tror jeg ville ventet noen år hvis jeg var deg.

Og angående leie av bolig med hund, vi bor et sted hvor leiemarkedet ikke er så stort (bøgda), men når naboen satte inn annonse for en halvpart av en tomannsbolig, og skrev i annonsen at det var bare koselig med hund fikk de en helt utrolig respons, det var mange som hadde prøvd å finne et sted i evigheter, så det er nok ikke alltid lett å leie med dyr. Hun som endte med å flytte inn har 5 hunder, og hadde nok lett en stund..

update:
han er jo bare verdens beste.. men han har skikkelig seperasjons angst..klarer ikke være alene.. da er det utelukket dessverre.. han reiser hjem i morgen.. Føler jeg svikter han skikkelig.. godgutten..

Du kan ikke alliere deg med noen som har hund og trenger hjelp til pass i ny og ne i stedet?

Jeg ser du har kommet fram til at denne hunden må hjem, og det er jeg glad for. Min klare mening er at du bør vente en god stund med å skaffe hund, og det baserer jeg på ting du har skrevet tidligere om din situasjon. Ikke har du eid hund tidligere heller, og det er en ganske stor jobb å være hundeeier. Jeg syns Tallulah hadde et godt forslag her. 🙂

Jeg ville aldri hatt hund om jeg var alene med et såpass lite barn. Mille kan jo klare seg litt selv, men han andre må jo være med deg på tur uansett vær. Husk at du må gå med hunden før du skal levere i barnehagen. Du har jo gitt utrykk for at du har ganske hektiske morgener selv uten hund, så jeg ville nok ventet.

Jeg tenker at jeg kanskje vil ha hund når poden er 10-12 år. Da kan han gå småturer også, og jeg slipper bekymre meg for hverdagslogistikken. En hund krever også vetrinær, pelsstell osv. Det er ganske mye jobb og potensielt mye kostnader knyttet til dette.... Jeg ville som sagt aldri vurdert dette mens jeg studerte med lite barn alene. :ærlig:

Hvis du bodde her skulle du fått lånt bikkja mi i ukesvis.

Jeg syns det er veldig kjekt med hund, men hadde IKKE orket hvis jeg var alene. Rett og slett.

Men ang. å lufte hunden utafor huset om kvelden og natta (ved sykdom) er vel ikke noe problem hvis ungene sover inne? Skjønte ikke den jeg. Altså ikke GÅ flere hundre meter vekk, men rundt huset og 20 meter, liksom?

Bikkja mi har akkurat stått opp.

Tallulah skrev:

Du kan ikke alliere deg med noen som har hund og trenger hjelp til pass i ny og ne i stedet?

Dette er et aldeles stråldende alternativ da!

Nå har du jo bestemt deg, men jeg nevner det likevel.
- Det er vanskeligere å få folk til å passe hunden enn barna
-Om du skal flytte fra der du bor nå vil du kunne ha problemer med å få leid ny leilighet, da innmari mange ikke ønsker hund i hus.
- Syke hunder er dyre hunder - bikkja vår ble skadet under lek en 1. pinsedag for mange år siden - Den måtte sy og ble lagt i narkose og ende opp med krage. Dette medførte at jeg måtte ta fri fra jobb to dager (og man får jo ikke fri pga syk boff), operasjonen skjedde jo på helligdag, prislappen var på nesten 3000 kroner. (+ ca 1000 kroner pr dag i tapt lønn)

Vi hadde hund frem til vi fikk lillebror. Da ble hunden alltid sistepriorietet - og dermed ble det ikke greit.

Hund er definitivt flotte dyr. Jeg har nok ikke valgt en cocker så lenge jeg har hatt små barn heller, da de er temmlig egenrådige og kan bli ganske utrivelige om de ønsker å sette seg i respekt...(det kan vel alle hunder bli altså)

Det er mye ansvar og jobb med hun ja, men mest kos.
Jeg skjønner heller ikke dette som snakkes om over her med diaré og kvelds/natteturer. Ja, hunder kan få diaré, men det er vel ikke akkurat noe stort problem? Uansett, jeg lufter hundene ved huset når ungene sover. Og ser ikke helt problemet med det. Morgenen derimot, den er litt verre. Der ser jeg stresset. Vi er tross alt to.

Det er tid og sted for alt. Kanskje du kan få hund om noen år?

Og hva med en King Charles Cavalier i stedet, for den størrelsen der kan jo jenta di lufte og gå turer med uten problemer? Men holder fast ved at de bør bli litt større først, slik at ungene er mye mer selvgående om morgenen etc.

kokosbolle skrev:

Og så glemte jeg en viktig ting. Det er dyrt! Man bør helst ha forsikring på dyret for ikke å bli raka fant om noe skulle skje som krever dyr medisin eller operasjon. I tillegg kommer dyrlegekontroller, vaksiner, tannstein, ørebetennelser (cockere er utsatt for det med de lange ørene)+++

Jeg ser at du har bestemt deg, og jeg tror du har tatt helt riktig avgjørelse, men dette innlegget var så viktig at det må gjentas.

Hund koster, mye. Og nå mener jeg de vanlige utgiftene. Har du uflaks kan det koste deg mer enn bare mye også- de fleste forsikringer dekker inntil 15000 i veterinærutgifter (noen til og med 20000), men det skal ikke så veldig omfattende operasjon til at operasjonen kommer på mer enn det. Da står du foran et ganske tøft valg hvis du ikke har buffer i bakhånd.

Det er jo fryktelig mye sykdom på Cavalier...

Et vennepar som bor i samme gate venter på valp, og vi har sagt ja til å være "ekstrahjem" og medluftere. Vi gleder oss! Vi hadde aldri hatt anledning til å ha en hund på heltid, men vi er gjerne med å deler på en. 🙂